Litj-Ivers & Taunus tapetserte pallen i Vestmarka

Forrige helg snek duoen seg usett til startstreken i Vestmarkrittet og klarte å unngå journalistene til SagenePosten etter målgang. Men vi gir oss ikke så lett når det presteres som i gamle dager da det var Sagene gutter på en hver seierspall hver eneste helg fra mai til september.

Litj-Ivers var hakket hvassere enn Taunus og kom inn på 2. plass i M40 mens sistnevnte la beslag på 3. plass i samme klasse.

Vi lar Litj-Ivers få ordet først:

Dette er min hjemmebane og jeg kjenner den løypa veldig godt, så jeg følte meg ganske trygg på at det kom til å gå greit. I forhold til starten av sesongen (Terrengsykkelrittet og Raumerrittet) hvor jeg var helt uttafor, følte jeg noe løsnet i Farris. Så jeg stilte på start i Vestmarkrittet med høy selvtillit 🙂 Målet var 1:45 og det ble ikke langt unna. Hadde jeg ikke stoppet for å hjelpe Greg Saw med en punktering hadd jeg klart det… men sånn er det å være god samaritan 😉 Iallfall… det gikk som vanlig hardt ut fra start og jeg hadde ikke store problemer med å følge gjennom første stiparti. Kom inn i en god gruppe på 6 ut på asfalten og grusen opp mot stipartiet nedenfor Solli. Men på vei opp til Solli mistet jeg 15 meter som jeg ikke klarte å hente inn. Derfra og inn (etter ca 30 minutter) syklet jeg alene. Innimellom så jeg gruppa foran meg og fikk opp motet til å holde trøkket i pedalene. 5 gruppa foran ble til 4 pga en punktering. Også ble den til 3 da jeg syklet inn en av dem. Et par kilometer før Gupu (17 min før mål) kjørte jeg inn Greg som hadde noen problemer. Minuttet etterpå kom han forbi meg i en svinaktig fart, men jeg fikk utlignet noe og han ble liggende 50 meter foran meg til han punkterte. Da lå Haugseth rett foran oss og jeg hadde et håp om å ta han igjen etter å ha stoppet og gitt Greg slange, patroner og airgun. Dessverre gikk jeg på trynet ikke langt før mål og måtte bare innse at jeg ikke kom til å klatre høyere på listene. Fallet skjedde på løs jord og jeg mistet ikke mye tid på det. Totaltsett er jeg svært happy med innsatsen.

Og så over til Espen:

Etter halvannen uke med stygg forkjølelse og feber innledningsvis ble ambisjonsnivået senket til M-Sport 40-44. Strafferunde på snaue 3 mil fristet ikke.

På start blir jeg imidlertid opplyst om at Elite (pulje 1) også bare skal kjøre 1 runde.

Allikevel ble det et fint og friskt tempo ut fra start, og Øystein Olsen/Skårer sykkel tok ansvar over toppen på asfalten.

Sittende på hans hjul inn mot første terreng så  jeg mitt snitt til å stikke, og fikk luke. Fra toppen og ned på asfalten igjen ble jeg som forventet kjørt inn av en Asker rytter på fulldemp. Vi vekslet på å dra, men jeg fant ut at litt takisk venting på gruppa bak kunne lønne seg. De neste to bakken støtete jeg på dette 6-8 manns store feltet. Moro dette her!

Inn i terrenget etter Solli var jeg etter litt posisjonering nr 4.  De tre foran kjørte fra i terrenget, og jeg tettet luker i motbakkene. Omtrent halvkjørt punkterer den ene av våre fulldempede venner fra Asker (det var 2 av dem). ”Høland” og jeg kjører oss så opp til ”Asker fulldemp 1”. Så gjentar det samme seg et par ganger. ”Asker 1” får luke i terrenget, og ”Høland” og jeg tetter i bakkene på grus. Før siste lange terrengparti i lysløypa blir jeg lei, og støter det remmer og tøy holder opp en lang grusbakke. Klarer å beholde luka gjennom terrenget og kjører maks inn til mål. Det holder inn, og jeg kan konstatere i mål at Morten har kjørt ca 1 minutt fortere. Kan også konstatere at Morten er på vei opp, mens jeg har vært midlertidig på vei ned. Men jeg er fornøyd og kommer enda sterkere tilbake!

2 Responses

  1. Kveita sier:

    Formannen er rørt og stolt av alle disse gode prestasjonene. Det blir ikke det samme å senke persen hjem fra jobb til 10.59. Må nok kjøpe platehjul til den gamle raceren til Langpilsen!

  2. TT TT sier:

    Herlig gutter, grattis! Får finne frem terrengsykkelen så skal jeg prøve å følge opp med den 4. plassen bak dere til høsten!

Legg igjen en kommentar