Våre imponerer i Ultrabirken

Taunus kjørte inn til en meget sterk 12. plass totalt sett i Ultrabirken, noe som holdt til en 4. plass i M40-49. Tiden ble i overkant av 6:01, 33 minutter bak vinneren Kjøren. Lille-Erik fulgte opp som nr 16 eller 17 i mål, 8 minutter bak der igjen. I klasse M19-29 resulterte innsatsen i en 5. plass. Imponerende det også. Dieselmotoren holdt bra også i Ultrabirken, og ga Capitano en 16. plass i M40-49. Sterkt! Et av våre nyere medlemmer, Knut Glad, kom inn til en 90. plass i samme klasse. Ellers meldes det om DNF på NX, uvisst av hvilken grunn.

Detaljene følger her, vi hører gjerne fra rytterne selv nedenfor! Send over bilder hvis dere finner noen.

Resultater;

Plass Tid Merke Pulje
M19-29
Gjerdbakken, Erik Flaskerud 5 6:09:43 101
M30-39
Nordby, Erik Alexander DNF
M40-49
Aune, Espen 4 6:01:46 100
Eriksen, Christian Stabell 16 6:33:33 101
Glad, Knut 90 8:25:30 101

7 Responses

  1. Taunus Taunus sier:

    La meg starte med konklusjonen: Dette var steintøft, men herregud så morro!!! Merket allerede på startstreken at dette kom til å bli et annerledes Birken. Hele feltet virket å ha respekt for det vi skulle ut på, og det med rette, skulle det vise seg. De første kilometerne på asfalten gikk på klissvåt asfalt, så selv med oppholdsvær var tøyet vått inn på første stiparti. Rask sti hvor feltet strakk seg fint. Deretter ut på grusvei hvor småpuljer dannet seg. Ble etterhvert sittende med Mr. Høydahl som hadde en tung dag, og vi tok igjen BIE på vei opp til neste sti. Den gikk i slakt raskt terreng, så her fikk de luke med en gang. Inn alene på skiløypa og opp på ny sti, som endte på Skramstad. Passering på ca 52 minutter, nå i følge med 4 andre. Inn i den vanlige birken løypa ble det kjørt styggfort, og en av gutta havnet i gjerdet på stien før u-svingen. I bratthengene på første terrengparti var vi to som fikk luke, og samarbeidet godt etter det mot Bjønnåsbrua. Der ser vi plutselig ryggen til Aslak Mørstad som slipper Rune H., BIE og Morten Simonsen. Vi tetter luka ganske raskt, og er igjen et felt på 5. Vi ankommer Åkersetra, og jeg ligger i front, hvorpå jeg utilsiktet får en luke. Men bestemmer meg for å roe ned for ikke å brenne for mye krutt. Må innrømme at for meg er det litt surrealistisk å skulle kjøre fra BIE og Rune H. Inn i bratt kneik og opp på sti går det i gang og jogge fart. Men ut av stien har jeg igjen en liten luke på 30 meter. Velger igjen å vente, og tenker at det er sikkert langt frem til de foran. Vi kjører godt sammen i lett terreng, og jeg ligger som nummer 4 i det vi tar inn på neste sti, hvor vi er i ferd med å bli tatt igjen av 2 mann. Taktisk bommert! BIE er selvsagt først her og får luke. Han er god teknisk, men det kan ikke sies om alle mellom han og meg. Summen av mitt eget og andres knot er luke som jeg aldri får tettet igjen. Strekket er 3,5km sammenhengende stein, røtter og myr. I all hovedsak ikke syklbart. Rune H. er igjen med oss, og lurer fælt på hvor alle flytstiene blir av! Ut av stien er Morten S. Rune H. og jeg samlet, og vi begynner på grusbakkene. Her får Morten og jeg luke til Rune H. Jeg er litt desorientert, og spør en vakt i et kryss hvor vi er. Får til svar: Sjusjøen. Hæ!?! Alt der! Vi er altså i bunnen av alpinanlegget i Natrustilen. Litt lengre frem i klatringene opp mot selve Sjusjøen får vi vite at vi er nr 13 og 14. Igjen: Hæ!?! Så langt fremme. Humøret stiger! Opp forbi Sjusjøen er vi tre mann og det kjøres tøft. Ved matstasjon er det lagt inn en U-sløyfe og BIE kommer i mot. Han har m.a.o ca 1/2- 1 min på oss. Men nå starter virkelig stikjøringen. Morten S. og jeg er igjen alene, og det er virkelig blitt vann mellom båtene. Vi står på over Lunkefjell og over til Nordseter veien. Etter drøye 3 timer virker strekket uendelig langt og teknisk. Ut på grusen slipper Morten S., uten at jeg merker det og inn på neste sti er jeg alene. Stien er bratt og teknisk oppover, og før det slaker har jeg tatt igjen en som har sprukket skikkelig. Prøver nå å kjøre så godt teknisk som jeg kan, men blir ikke overrasket når jeg hører noen komme bak. Dette partiet er nok her jeg er svakest. Klarer heller ikke å holde rundt venstre styre med tommelen, etter styrten i Sandefjord. …….

  2. Taunus Taunus sier:

    Del 2:-) : …dermed blir kjøringen litt defensiv. Mannen bak er Rune H. og i dette terrenget er han overlegen. Opp mot toppen av Hitfjell holder jeg avstanden, men ned mot grusveien er jeg sjanseløs. Her får ihvertfall Rune flytstiene sine. Det er opphold, nesten sol og supre stier. Ut på grus, og inn mot Pellestova. Ser Rune på vei opp i bakken når jeg kommer til krysset. Har god luke bakover. Og begynner å merke at vi har kjørt leeenge. Klatringen opp mot Slåsæterfjellet går tungt, men jeg trøster meg med at det nok gjelder alle, og at det er nå det gjelder å være god til å ha det litt vondt. Fra S.fjellet og bort til Nevelfjell er det ordentlig knotete og steinete. Skikkelig punkteringsterreng. Rune bikker toppen når jeg er 1/3 opp i siste klatringen som vi må gå/jogge. Bak kommer nestemann og nærmer seg stygt. Jeg bikker over kanten, og ser varden på Nevelfjell, i det krampa tar tak i låret. Prøver desperat å tøye låret, men da river det i bak. Må derfor bare rusle av meg krampa mot toppen. Den slipper, og jeg kan begynne på nedstigningen til grusen. I den nederste tredjedelen blir jeg tatt igjen av Erik Sæter (3.plass i yngste klasse) Han får en liten luke. 20 meter før grusen må jeg igjen tøye krampe. Så omsider!: på grusen, og deretter raskt tempo på asfalten til Lillehammer. Tar igjen Erik S. og vi kjører godt sammen derifra og inn. Spurten tar han lett, men jeg er i mål og er superfornøyd 12 plass totalt og 4 i klassen. Forøvrig: Grattis til alle som fullførte i 2010, uansett dag og distanse!

  3. Capitano Capitano sier:

    Bare å gratulere unggutta med supre tider, selv ble det 6.33t og ca. topp 45 totalt. Kjørte 29″ (fulldemper) for 2. gang i mitt liv…fikk testet utstyret skikkelig selvom det var uvant og dermed litt ekstra knot spesielt der hvor kuene hadde tråkka i stykker stiene før og etter Sjusjøen – flytstier er et «realtivt begrep»…Men bedre live test på 29» kunne jeg neppe fått:-)

  4. TT TT sier:

    Herlig rittreferat Taunus, å lese det føltes nesten som å være der.. og gratulerer med sterk kjøring…. til alle!

  5. Teddy F sier:

    Episk lesning.
    Vel blåst, UltraBirken på meg neste år!

  6. lille-erik lille-erik sier:

    Beklager den litt sene rapporten fra årets ultrabirkebeiner. Den har vel mistet nyhetens interesse, men den får stå for ettertiden hvis noen skulle finne på å se tilbake når vi nærmer oss slutten av august neste år.

    Det var en litt småskeptisk lille-erik som kjørte mot Rena tidlig fredag morgen. Heftig regn og 7-8 grader var ikke drømmescenario for tidenes første ultrabirk. Heldigvis ga regnet seg før start, men bakken var selvfølgelig våt. I mangel på seeding fra det svært så lite fleksible birkebeinerkontoret, ble det prioritert å komme tidlig til start til fordel for oppvarming. Dette var vel like greit. Med en forventet tid over 6 timer på sykkelen, var det like greit å spare på mest mulig energi til etter startskuddet. Ved å hoppe bukk over hele oppvarmingen slapp man også å bli våt før start.

    Starten opp til Skramstad var at det heller våte slaget, men det meste var syklbart. Havnet etter hvert i en gruppe med 5-6 andre ut på veien ved matstasjon ved Skramstadsætra. Det var svært så jovial stemning i gruppa, men etter passering Bringebusætra fant vi allikevel ut at vi burde organisere en liten rullekjøring mens vi fortsatt hadde grus under hjulene.

    Stien mellom Lauvlia og Vesle Moste innbar som de fleste nå har fått med seg, lite sykling men desto mer trasking i myr, bekker og stein. Gruppa sprekker nå opp, og jeg går (ikke sykler nei) dessverre litt for langt bak. Med litt løping tettes imidlertid luka til de første. På vei opp klatringen til Storåsen sykler jeg fra gruppa, og ser heller ingen grunn til å vente på resten. Erik Sæter følger nærmest, men jeg regner med det er lite å hent e på gruppekjøring herfra uansett. Tar igjen Rune H like før toppen, og han ser ikke ut som han har en topp dag. Inn på stien mot Lunkefjell må jeg legge inn dagen andre tissepause, og Rune H og Erik S passerer igjen. Det var også det siste jeg så til de. Må bare innrømme at stein ikke er mitt sterke punkt hva gjelder sykling. Tar nesten igjen skiløper Gaustad ut på veien etter Lunkefjell, men styrelageret har blitt såpas slarkete at jeg ikke tar sjansen på å fullføre uten litt stramming.

    Over Hitfjellet blir jeg tatt igjen av Redaktør Aas og en som ifølge resultatlista heter Fløysvik. På det tidspunktet er jeg mest lei stein, og tenker mest på å fullføre med både hel kropp og sykkel. Ut fra Hitfjellet står Redaktøren og skrur fast flaskeholderne. Jeg benytter sjansen til å få tjuvlånt umbrakoen til (nok en gang) å stramme til styrelageret. Ikke bra. Redaktøren skal imidlertid ha skryt for å låne bort utstyr selv i rittsituasjon. Han er imidlertid ikke den som venter i utide, da jeg ut på grusen til Pellestova blir liggende ca 50 meter . Avstanden krymper kanskje til 30m i bakken opp mot Pellestova, men det gis ikke ved dørene mer.

    Stigningen fra Pellestova blir av undertegnende tatt til fots, mens Redaktøren velger å trå. Det går omtrent like fort, men jeg vurderer at det faktisk sparer beina å gå/jogge. På stien inn mot Nevelfjell får Redaktøren los på Gaustad, mens jeg benytter sjansen til å lette på trykket (for tredje gang!) idet jeg får første glimt av Mjøsa i det fjærne. Herfra og inn handler det mest om å unngå punktering og andre uhell for min del. På veien ned fra toppen av Nevelfjell blir jeg imidlertid litt for offensiv, og legger inn et spektakulært tryn i steinrøysa. Hvordan jeg unngikk kragebeinsbrudd her, skjønner jeg fortsatt ikke. Uansett blir det enda større fokus på å komme seg hel til mål herfra. Inn på skistadion er det inspirerende å ta igjen fredagsbirkere, mens man vet det ikke er lenge til mål. Her er det bare å nyte øyeblikket. Beina er faktisk overraskende bra til å ha vært ute i rundt 6 timer.

    Rett i etterkant av rittet tenkte jeg at dette ikke er noe jeg skal være med på igjen før løypa blir mer kjørbar. Nå som jeg har fått det litt mer på avstand, tenker jeg mer i de baner at jeg må skjerpe syklingen i rufsete terreng. Her holder det tydeligvis ikke å bare legge inn et par turer i skiløypa over Heggehullet siste måneden. Uansett hva som måtte skje med rittet neste år, er det i hvert fall artig å ha syklet tidenes første ultrabirk. Alt vi i tillegg hadde både sol, regn og hagl underveis, gjorde sitt til at rittet med rette kan kalles ”ultra”.

  7. lille-erik lille-erik sier:

    Må forøvrig igjen benytte anledningen til å skryte av klientellet som startet årets sykkelultra. Klarte på en eller annen måte å miste GPS’n et sted innpå Hitfjellet.

    Var senere på kvelden inne i området og gikk et halvhjertet ettersøk, men det var resultatløst. Det kom fortsatt ryttere da klokka nærmet seg halv sek på kvelden. Riktig nok var det litt vann mellom båtene på det tidspunktet, men ryttere som ikke kunne passere Pellestova før seks på kvelden må kunne notere seg for full arbeidsdag og vel så det.

    Det viste seg senere at GPS’n hadde blitt funnet av en annen deltager. Forumet på terrengsykkel.no var stede for gjenforening.

Legg igjen en kommentar