Sagene Sykkel i Oslo Sykkelfestival

Det var et lite og urutinert Sagenelag som stilte på startstreken i Oslo Sykkelfestival. Både Årstein og undertegnede er blant klubbens nyeste medlemmer, og ingen av oss hadde vært med på denne typen ritt før.

Jeg hadde fra annet hold hørt at det alltid blir stor fart fra start i dette løpet, så planen var å kjøre en skikkelig oppvarming for å kunne holde bra tempo fra første meter. Planen var sikkert grei nok i utgangspunktet, men burde nok vært revurdert da 80 % av feltet stilte opp 20 minutter før start… Innen vi fikk syklene i gang nærmet førstemann seg Holtet, så vi fikk aldri muligheten til å kjenne på farten i teten (hvilket for min del sikkert var like greit)

Løypa var en 10 km sløyfe (start på Ekebergsletta, bort til Holtet, ned Kongsveien til Gamlebyen, langs vannspeilet ved Middelalderparken, opp Konowsgate og videre opp til sletta igjen) som totalt skulle sykles 6 ganger, hvilket ga 60 km med en total stigning på rundt 850 meter. Førsterunden gikk i et halsbrekkende tempo med gode tilløp til Texas-tilstander i utforkjøringen nedover Kongsveien, men de store uhellene ble unngått.

Planen var å kjøre som f… til vi skulle opp Ekeberg første gang for så å prøve å finne en gruppe å kjøre med. Planen fungerte som den skulle, men med en liten hake for mitt vedkommende. Jeg var før start veldig usikker på formen, og det viste seg tidlig at det hadde vært med god grunn…  Mesteparten av løpet måtte jeg nøye meg med å skjule meg bak Årsteins brede rygg og henge med så godt jeg kunne. På 5. runden ble det litt småstøting i gruppa på vei opp til Ekeberg og jeg måtte se Årstein og resten av gruppa forsvinne med lette tråkk oppover, mens jeg ble sittende igjen med tunge bein. Det roet seg litt mot toppen, så jeg klarte akkurat å kjøre inn gruppa  på de siste metrene og unngikk dermed å måtte ligge alene i den harde motvinden på sletta.

Jeg skjønte jeg var sjanseløs på å henge på gruppa opp på sisterunden, så jeg kjørte som et svin ned Kongsveien så jeg fikk en liten luke og kunne begynne klatringen i et moderat tempo som jeg kunne holde hele veien opp. Det fungerte greit, og selv om jeg tapte rundt 1,5 minutt til gruppa opp til toppen var jeg godt fornøyd med rundbanedebuten.

Resultatene ble:

M24-29 Årstein Skjæveland nr. 12 1.46.06 (vinnertid 1.36.31)

M35-39 Simen Boretti nr. 16 1.47.45 (vinnertid 1.36.22)

Flere bilder;

2 Responses

  1. Teddy F sier:

    Ja, samtykker med det Beretta beretter her. Jeg har dog syklet noen landeveisritt tidligere, men aldri rundbane som her.

    Startplassering langt bak gjorde sitt til at alle utsikter om topplasseringer kunne utelukkes (de var uansett aldri tilstede). Det ble som Simen sa, kjør fra første sek, og absolutt alle var med på det..

    Likevel, etter litt kluss i starten klarte vi å etablere en halvstor gruppe, som kjørte sånn noenlunde bra i sammen. Det var mye å hente på kvaliteten på rulla, for lite samarbeid rytterne imellom, og det ble kjørt for snilt på flatene og utfor. Det siste skyldtes nok litt for hard kjøring oppover som gjorde at folk måtte hente seg inn på sletta.

    Men, det gav mersmak dette! Kjekt å kjøre med en viss lagfølelse under rittet, f. eks morsomt å se Simen «Hushovd» fyke forbi for å sette standarden i utforkjøringene, Sagene satte absolutt sin signatur på vår gruppe:-)

    Nå venter man kun på klubbmesterskap…

  2. TT TT sier:

    Bra gutter, flott innsats. Bra dere nye tar ansvar, og viser frem trøya også på landeveisritt! Selv gikk jeg på nok en kylling, da start på tempoen rant ut med regnet.

Legg igjen en kommentar