Resultater Fredagsbirken, Ultrabirken & Birkebeinerrittet

Ja her får vi smi mens jernet er varmt. Selv om ikke resultatlistene foreligger ennå, så starter vi tråden for å høre dine Birken opplevelser.

Best tid av våre i Birkebeinerrittet fikk Carl Fredrik i eliteklassen, etterfulgt av Morten og Brede i aldersklassene. Værmessig kan vi vel slå fast at det var best å starte fra morgenen. Eller på fredag.

Artikkelen er nå oppdatert med resultater. Mest energi effektive merkejager ble Øystein med 6 sekunders margin.

Navn Tid Merke Pulje
FREDAGSBIRKEN
Menn 43 Per Christian 03:41:10 3
ULTRABIRKEN
M40 13 Christian 06:45:47
BIRKEBEINERRITTET
M20 18 Carl Fredrik 03:03:17 * 100
M30 145 Henning 03:24:57 * 9
242 Jørgen 03:33:29 * 21
M35 24 Morten 03:04:03 * 2
85 Anders 03:10:08 * 2
96 Mattias 03:11:23 * 100
145 Stein Arne 03:17:34 * 2
320 Bjørn 03:27:12 * 7
M40 26 Brede 03:06:43 * 3
53 Odd 03:10:54 * 3
93 Bård 03:14:25 * 3
164 Karl Jacob 03:19:38 * 7
433 Lars 03:32:06 * 11
810 Øystein 03:46:04 * 10
918 Jan Sverre 03:49:59 28
M45 243 Knut 03:29:20 * 13
423 Hans Jørgen 03:36:29 * 10
1037 Stein 04:04:14 8
1842 Pål 05:11:22 55
1879 Per-Otto 05:19:17 45
1904 Aun 05:25:45 65
M50 104 Thor 03:28:10 * 16
ME 49 Carl Fredrik 03:03:17 * 100
90 Mattias 03:11:23 * 100

Fullstendige resultater;

Fredagsbirken

Ultrabirken

Birkebeinerrittet

14 Responses

  1. Per-Otto sier:

    Birken 11´. Med garanti om drittvær. Det ble infridd. Eldstemann Oppi og jeg hadde invistert i nye 560 gr. stive gafler og gledet oss til 94km med ren glede. Jeg skulle i hvert sykle fort bortover og oppover med min nyslankede sykkel. Litt uvant nedover med en gaffel jeg følte levde sitt eget liv, men herregud, dette er verdt et forsøk. Hadde tross alt hatt 2 (korte) testturer og Birken er jo ikke lenger et terrengritt men kanskje mer noe som likner et grus-cyclo-marathon-tempo-bane-ritt.

    Før start gikk jeg gjennom musikkarkivet (iHead) og hadde tvangstanker og frysninger om hvilke bedritne låter som skulle være med meg over fjellet (ref. Grenserittet – eller, alle ritt egentlig), fant ingen. Heldigvis. Det er jo også i tråd med reglementet om ikke å ha musikk når en sykler. Flaks for meg.

    I det startskuddet går i pulje 45 begynner det naturligvis å regne. Takk til Yr.no. for alle timene vi har tilbrakt sammen. Glad jeg i hvert fall tok på lange armer og vest utenpå bunaden. Utfra start er jeg 5. sist i min pulje. Får sånn delvis orden på sakene etter hvert og plukker heldigvis noen på vei opp til Skramstad. Pulsen er under kontroll men det går for sakte. Duskregn blir til regn. Kjenner fort at dagen ikke er min. Blåmandag på en lørdag lissom. Men jeg vet at det kan endre seg. Nytt og ødelagt «stiparti» etter Skramstad minner mer om en tur rundt en hvilken som helst Nordmarkvei på grus enn terrengrittløype. No prob med stiv gaffel. Ned Djuposet er jeg vitne til første ulykke; jeg ligger i høyre felt, en annen rytter i venstre, bak oss kommer mann noenogførr, høy fart, agressiv, ikke nødvendigvis ferdighet tilpasset fart, han skriker høyre, kommer såvidt opp på min side, mister fullstendig kontrollen, styrer rett i en stein/grøft, ikke bra, Røde kors er svært fort på plass. De er DER. Tipper han dessverre ikke kom til mål for egen maskin. Synd. Jeg fortsetter å ligge rolig i høyre felt og har vel aldri rullet saktere ned til broen. Alle går opp første steinbakke. Halveis i stipartiet er jeg eneste som prøver å sykle i mødden. Ingen suksess men jeg går i hvert fall ikke. Lurer på hva som er under all den flytende grøtete brune gørja. Det vet bare Maxxisene mine. Bringebu passeres, går greit. Ikke noe mer. Bort til Bjønnebrua er vi en slags gruppe som prøver å få til noe. Lykkes dårlig. Legger merke til at det finnes utrolig mange Sparebanker i Norge. Hvor kommer de fra alle sammen? Er det et marked for dem? Gjennom partyteltet på Bjønnåsen er jeg tørr i ca 4 sekunder. Fint å føles tørr. Inni dette 100-meterskogsteltet tror jeg noen har hatt litt mer enn 2 suketter i teen denne regnfulle formiddagen. Men det er stemning. Hvis du liker DDE og frossenpizza. Det er mange av dem. Kom igjen! Kom deg videre. Få opp farten. Opp og bort til Kvarstad, via Nysetra begynner regnet virkelig å gjøre seg gjeldende i det sugende været. Jeg får ikke fart på sykkelen! Sykler i Sunda. Faan ass. Det er jo her jeg har bestemt meg for å gjøre rittet. Eneste glede akkurat nå er at jeg har puls. 136 slag. Det er da noe. På Kvarstad stopper jeg faktisk helt opp. Sykkel leveres for helvask mens jeg gumler lefser (er det det?) og bananer (det er banan). Kjenner at jeg nok nå må belage meg på en tur ned i kjellerboden for å hente motivasjon og krefter. Det stemmer. Rett før rosinbakken begynner det. Regnet altså. Nå er det alvor. Jeg sitter ikke i en gruppe. Det bør man gjøre. Alle rundt meg er stille. Jeg sliter med fysikk og psyke. Opp første del av rosin sier jeg til sidemannen at for noen år siden delte de ut rosiner her. Vi blir enige om å døpe om Rosinbakken til Bakken. Ingen av oss ler. Det er jo ikke humor. Oppi svingen står det visst en våt fyr og deler ut uåpnede små rosinpakker. Hva skal man si til slikt? Her vil jeg benytte anledningen til å tipse Sun-Maid om en ting. Selvom man deler ut en ting gratis er det ikke gitt at mottaker opplever det som god markedsføring. Regn og våte lange sykkelhansker lar seg sjelden kombinere med å åpne små, bittesmå, rosinesker i en sving, i en bratt bakke, hvor all energi og fokus er rettet mot å komme seg opp. Uansett forfatning. Ser de på dette som en slags selskapslek? Gjør de narr av oss? På toppen, eller luretoppen som jeg kaller den, for toppen av rosinbakken er på ingen måte Toppen, får jeg et nytt overraskende bekjentskap. Hvem er han som hele tiden er én meter foran meg, og som prøver å høytrykkspyle meg i ansiktet samtidig som en annen liten fyr kaster neve på neve med sand opp og inn i øynene mine? Latterlig. De holder på med dette ugøyale trikset over Elgåsen, Q-Åsen og frem til Storåsen. Gråter jeg? Dette er drøye partier i utgangspunktet og blir ikke vesentlig mye lettere av nevnte forhold. Jeg må egentlig bare le. Dette er skikkelig får-i-kål-vær. Sånn det alltid var etter cupfinalen på Ullevål Stadion på 70-tallet. Cupfinale, blod-regn, flaskesamling, Toms gatekjøkken og får-i-kål til middag. Samma det. Likt for alle sier de. Cola på Storåsen smaker sånn cola skal smake. Takk Amerika. Nå er det i hvert fall bare nedover fra Sjusjøen. Jeg ser absolutt ingen verdens ting nedover på asfaltstrekket ei heller på gruspartiene. Balletbakken likner et delta i vest-asia etter flom. Jeg finner en slags linje jeg klarer å manøvrere meg nedover uten å falle og uten å gå av sykkern. En liten seier på en grå dag. «Alle» andre tryner eller går av her. Til slutt triller jeg lett grinende i mål vel vitende om at målet på ingen måte er nådd. En lang tung dag på kontoret er avsluttet. For å sitere Harald Eia da han hadde kjøpt seg ny bil, en Citroën Berlingo, «jeg føler ingenting».

    Minste-Oppi

  2. Kveita sier:

    Sterke opplevelser. Husk at alt blir bedre når du blir eldre – du kom vel for eksempel etterhvert inn på Liket etter å ha solgt Potifar heller enn å lete desperat etter flaske å pante? Neste år blir det sol og tørre veier!

  3. Kveita sier:

    Glemte én ting: Hjelmen av for Brede – det var en rå tid og på høyde med det beste i utlandet!

  4. Langpilsen Langpilsen sier:

    Hyggelig det Andreas, men du må innom optikeren for det er synsbedrag i resultatene her 🙂

    – Capitano viser vel noe av det drøyeste innen stålvilje når han sykler 1 time i terrenget på Ultrabirken med kun akslingen igjen på den ene pedalen. Får ny pedal i skogen og er til tross for dette bare 4 små minutter unna topp-10 i M40 til slutt som var målet før start. Jeg vet om en som hadde grått salte tårer og gitt faen i samme situasjon…

    – Pelzen og Runner med solide tider

    – Dala! Ta en titt på mellomtidene på Skramstad. Dala knuste alle de dødelige i Sagene med over minuttet med Pelzens luke på «bare» 1:07 som best.
    Eliteklassen er nådeløs i starten. Cred til Dala for å gå all-inn ved å strate der i jakten på en supertid istedenfor å safe inn en topp-tid fra pulje 2 om morningen som han garantert hadde fått. Det var faktisk ingen i aldersklassene om morningen som hadde bedre passsering på Skramstad enn Dala.

    Må også få kommentere Storskives kjøring til Skarmstad. Feltet delte seg som alltid foran akkurat mitt hjul og hvem andre enn SO kom opp på siden og kjørte seg rett opp på halen 50 meter foran på ca 3 omdreininger på pedalene? Har du 72 tenner foran SO?

  5. Teddy F sier:

    Mye bra tider ute å gå her da!

    Bra jobba karer 🙂

    Flere RR-er takk

  6. KG KG sier:

    Bra Per-Otto! Tenkte på deg da Yr.no sin gigaultramegafullblå-vannsøyle ikke viste seg å være teknisk feil og det bøtta ned. Skammer meg for i det hele tatt å ha tenkt tanken på at vi i pulje 13 hadde dårligere vær enn gutta foran. Debuterte ellers selv med stiv gaffel og det var fint, unntatt i bakken ned til Djuposet, hvor resultatet av stiv gaffel var 0 vannflasker igjen på sykkelen. Capitano så jeg ikke noe til dessverre, men Rustad hadde langestasjon og var barmhjertige og ga en flaske til en tørst sagenesyklist.

  7. Startet på hjulet til Morten og klarte å holde det frem til asfalten sluttet. Så SAF og BB komme sent til start, hvorfor ? Ellers gjorde sølespruten og grus i kontaktlinsene at det var vanskelig å få oversikt over hva som skjedde i feltet. Det var til tider store grupper og vanskelig og komme seg frem og forbi dersom det sprakk opp i front. ( mellom skramstad og kvarstad ). Generelt dårlig samarbeid i gruppene. Enten for korte eller for lange føringer i front. Er ellers brukbart fornøyd, særlig med min Scott 29″ og at Furious Fred 2.0 holdt tett nok en gang.

  8. Formann KJ sier:

    Dagen var endelig kommet, da sommerens siste sommerfugler skulle slippes ut.Overnattet i lavvo, god plass til telt på parkeringsplassen ved bagasjeinnleveringen, bare et annet telt, men en masse tyske bobiler.Trålet hele Rena sentrum for kveldsmat, stripe på 400 m. Endte opp med våruller til forrett og en tilfredsstillende pastagryte i Birken Café i etasjen under startnummerutdelingen.
    Alarmen på 1,5 time før start. Henta nummeret som var kommet over fra Lillehammer. Trodde jeg hadde god tid, men nei, måtte droppe linsene, da jeg ikke kan ta disse på uten speil, tømme ryggen tar tid, oppdaget at sportsdrikke og de 8 pakkene med High 5 gel som skulle sikre meg til suksess var glemt igjen. Så da måtte jeg være kjip og ta igjen de jeg hadde gitt bort til Lavvovennnene kvelden før. Fylle vann og veie sekk tar også tid. Rakk å varme opp i 5 min, ville ikke komme fremst i startpulja uansett. For mye klær problematikken fikk bare være.Trofaste Bjørn Hallingsokken stod også bakerst i pulja og ventet på Sagene frende.. Etter startskuddet var gått, gikk rittet som hånd i klam sykkelhanske. Etter oppskriften til yr med andre ord. Tok over plassen på hjulet til hjelperytteren hans Kjetil A Aamodt, da han slapp lenge før Skramstad. (Som forøvrig i følge listene hadde pulje 8/ de hadde sneket seg inn pulje 7, fikk som fortjent).Tapte noen plasser ned i trengselen til Djuposeveien. Foretrekker å kjøre safe her. I år som i fjor dukket Sokken opp igjen på inngangsstien til trillepartiet. Han kjører som kjent ikke safe nedover! Crow dekkene satt som kniv i smør i gjørme, ingen framdrift. Vel ute på grusen går det i frøken fart, noe alle etterhvert skjønner når Sokken stikker som en hissig veps i høyrefelt. Dette setter fart i feltet. Men etter Kvarstad er det lite som minner om rullekjøring og sammarbeid. Utrolig hvor lite birkensyklister samarbeider. Kommer opp et par fra gruppe 8 etter Kvarstad. Etter dette jobber jeg bra sammen med en ungfole fra Aktiv Eiendom på vestlandet et sted. Resten av røkla legger vi bak oss. Utrolig god følelse å kjenne at løpet har satt seg og beina bare mater på med megawatt, en kjenner at det er høyoktan drivstoff i High5 gelene. Utstyret holder bra, den stive karbonramma og lookout’en på dempern funker bra, rosin går unna på storeskiva i stående stilling. Dette funker, helt til f**n i h***e. Kjedet hopper av framme, slenger meg av sykkelen for å fikse. Girarmen har vrengt seg farlig høyt opp bak, og kjedet har også kommet ut av nedre lille tannhjul på girskifteren. Men ut fra buskene spretter det en hjelpemann med skrutrekker. På under et minutt er jeg oppe på sykkelen. Fikk TdF følelsen her. Mye flaks med andre ord. Mater på til Sjusjøen for å ta igjen det tapte.Stor takk til Capitano for Cola rett før Storåsen, respekt for alle klubber med egen privat langingssone, ubetalelig. Full pupp ned asfalten, jobber litt med to andre som hang med over toppen, før også disse må slippe. Kommer opp en stor gruppe på Sjøseterveien. Denne er blitt direkte farlig for slitne syklister i stor fart som innbiller seg hvordan kjøre rulle. Ned ballett har jeg ikke sjans på å bremse, velger og legge igjen 20 sek i en vel lang venstre kurve.Alt i alt godt fornøyd, henger lenge i og rundt Håkons Hall. Mange blide Sagene fjes. God stemning.Dagens høydepunkt, huldra som sang opera gjemt bak et grantre, og linselusstuntet som havnet på NRK i beste sendetid kl 21 søndag kveld 🙂 Sitter nå med den vemodige følelsen. Ingen flere huller å gjemme seg i, ingen mer Sagene fellestrening før neste år. Nei vi får i det minste laget et Sagene julebord hvor en skarvet familiefar kan rave full hjem, selv om vi ikke har noen kvinner i klubben. Det er jo en Stormester-tittel som skal deles ut!

  9. bb sier:

    Lille-Anders: jeg skal ikke ha det på meg at jeg var seint ute. Jeg startet i pulja etter deg – voksenklassen, vettu. Bra kjørt, forresten. Hilsen B-BB-B (Belgisk-BoBil-Bård)

  10. Runner Runner sier:

    Veldig mange bra resultater her! Gratulerer! Her er min opplevelse fra årets Birkebeinerritt: Hvor ble det av gobeina

  11. toben sier:

    Starter dagen med buss fra Sjusjøen til Rena som tok utrolig lang tid, hadde beregnet at det umulig kunne ta mer en to timer på den distansen men der tok jeg feil. Kom til Rena 20 minutter før start og hadde på det tidspunk fått puls før jeg i det hele tatt hadde syklet en meter. Løp fort av bussen og til punkt angitt av arrangøren for mottak av sykkel. Det skulle igjen vise seg at jeg hadde tatt det litt for lett på tidsskjema jeg hadde og glemt at ting kan gå galt. Vi var ca 30 ryttere som alle febrilsk så på klokka og lurte på hvor i h…. den lastebilen hvor syklene våre hadde tatt veien. Det skulle vise seg at lastebilen hadde kjørt ett helt annet sted og at sjåføren var observert utenfor en burger sjappe. 10 minutter etter at min pulje hadde tatt turen mot lillehammer kom sykkelen min til rette og jeg kunne omsider ta fatt på årets høydare Birken. Fikk en fin tur over uten noen punkteringer og andre uhell men ser at jeg må trene litt mer slik at jeg kan matche eks narkiser og bestemødre på tid.

  12. Birken, den faste testen av siste års trening og materielle innkjøp. Krise-værmeldingene hadde slått feil og det ble rene god-været. På med Sagene kort-kort + vindvest og lange hansker. Overnattet på ungdomsskolen og våknet frisk og rask. Dette kan bli bra!
    Legger ut med pulje 28. Planen er å ta det behersket til Skramstad, pøse litt på mot Djuposet (da jeg har analysert tidligere at jeg dupper mye der). Så henge seg på et tog og tøffe inn til en tid under fire timer. På en god dag kanskje også under merkekravet!
    Durer på som planlagt. På Skramstad med samme tid som i fjor, men langt mindre kjørt. Dette lover bra. Øker på som planlagt og forserer godt i feltet. Kjenner kjøret og finner en bra rygg. Fornøyd. Kø ned Djuposet og gjennom stipartiet. Småregnet har begynt, brillene helt brune, resten av turen kjøres uten briller og bøttevis med gjørme rett på øye. Likevel bare moro i forhold til i fjor. Kjører forbi Høydahl og en tidligere narkis. Inspirerende selskap, så kjører happy videre mot Kvarstad.
    Må slippe noen bakhjul og oppdager at det er deilig å sykle uten sprut i tryne. Farlig, heng på, heng på. Begynner å pese litt, tungt, men finner en bra gruppe ned mot Kvarstad. Trenger dragsug da sykkelen har den meningsløse utvekslingen 38-11 som tyngste. Ligger bak en rygg og henger med på tross at de andre tråkker som gale på storskivene sine. Lover meg å kjøpe ny krank med STOR skive. Bare jeg klarer å sette meg inn i hva jeg trenger av GXP, GXP PF eller noe annet.
    Passerer Kvarstad 5 minutter før skjema, men ser jeg er 2 minutter etter merkekrav. Nære nok til å få med hodet på fortsatt jobbing mot toppen. Kjører på i bakkene og kjenner jeg drar et stort felt oppover. Smyger forbi rytter på rytter. Kjenner at bakkene kan være så lange som bare det. Det lettere partiet mot rosinbakken må jeg bare ligge bak igjen. Spinner rundt på største utveksling.
    Rosinbakken går smått, og angsten for alle kommende luretopper lurer seg inn. Er litt psykologhjelp for en medsyklist som synes det holder med bakker nå. Hører ”takk, mann, deg skal jeg huske på” før jeg siger smått fra. Over toppen og fise nedover. Prøver å få brillene gjennomsiktige igjen, håpløst. Fort nedover med øynene nesten lukket. Tyner ut litt til i en forsering av gruppen min forbi birkebeinerstadion. Ikke lurt, krampe og rullgardina begynner å gå ned. OK, gitt alt. Gruppa kommer forbi igjen, inkl psyko-pasienten. Vinner noen sekunder på en barnslig spurt, men glad for den da tiden ble 3:49:59. Fornøyd. 5 minutter foran fjorårsmerket, men hadde en følelse at jeg ikke hadde vunnet noe tid etter Kvarstad. Stemmer det, holdt jevn fart og var 4 minutter bak merket. Hadde ikke sjangs på de minuttene. Seks forsøk nå uten merke, prøver igjen neste år. Får ikke trent mer eller bedre, trenger ikke bedre sykkel, men har et enormt potensiale i egen vektreduksjon 😉 Bestemmer meg for å være 10 kg lettere neste år. Men først banke nedpå alt jeg får i mål. Overdose med YT, tomatsuppe, potetgull, brødskiver, men ingen lefse! Kommer meg i dusjen før det virkelige regnet begynte

  13. TT TT sier:

    Noen utrolig bra rittreferat her, like før jeg tror jeg deltok selv. Får jeg pin’en ettersendt i posten da?!

  14. Per-Otto sier:

    Må bare få presisere at det i all hovedsak var mannen og ikke været, sykkelern og utsyr som sviktet på lørdag ass. Ønsker ikke å fremstå som en overbetalt engelsk fotballsparker som sutrer over litt duskregn på banen og ikke evner å se egne dårlige disponeringer og middelmådige forberedelser (les trening). Såpass må en Sagenrytter tåle. Vet om flere som startet bak meg og fikk fine tider. Så er det sagt 🙂

Legg igjen en kommentar