Grenserittet og masse andre resultater

Førstereis på Grenserittet og etter å ha syklet gjennom traseen tidligere i sommer satte jeg meg mål om å komme meg inn under 3 timer. Forberedelsene i forkant satt som et skudd – dro ned til hytta i Sponvika fredag etter jobb, så bortom festningen for å hente startnummer, tømme sportsteltet for energigel og vise personen nå bedre kjent som Sykkelfrua hvor målstreken var i tilfelle hun rakk å se meg i mål.

Så var det rittdag – opp kl 6, i bilen til 6:50, på parkeringen i Strømstad 07:20, 07:50 i gang med rolig rulling mot startområdet for oppvarming, 08:15 på plass ved Kärleksudden i noe som burde være goooood tid da starten for gruppe 3 først er 08:45 (!), men her var det tydeligvis mange med mer erfaring enn undertegnede og halve startfeltet var allerede oppstilt. Når vi endelig skal begynne å gå mot start tar det nøyaktig 2 øyeblikk før jeg skjønner at den halvdelen av feltet som 10 sekunder tidligere var bak meg nå er foran – starten ble derfor elendig med dertil hørende trekkspillkjøring og snittfart på 10 km/t på traktorveiene ut fra Strømstad

Endelig ute av skogen, feltet har for lengst strukket seg og jakten kan starte. Beina føles gode og det er bare å tråkke på. Gruppe på gruppe blir gradvis tatt igjen. Etter utforkjøringa ned til bondegården med låvedans og tunnel har beina stivnet noe, men ikke verre enn at jeg gleder meg litt til bakken med pukkstein like etter. Så kommer de, mine alltid så gode venner herr og fru Krampe. Jaja, det er jo bare 4,5 mil igjen og det er jo, bokstavelig talt, i motbakkene det går oppover så dette går nok bra. Klarer å holde Krampene sånn noenlunde i sjakk, men de kommer stadig hyppigere på besøk og har tydeligvis bestemt seg for å tilbringe dagen samme med meg, tanken er sikkert god, men det passer litt dårlig med besøk nå… Noen mil senere ser jeg et ganske utrolig syn i rittsammenheng! En kar i Sagenebunad med hvitevarer på ryggen??

Etter ytterligere besøk av mine gode venner Krampene er jeg vel fremme på oppløpet mot mål. Jeg gjør hva jeg kan for å imponere Sykkelfrua og tråkker det jeg er kar for de siste metrene og kommer i mål like under 2:53. Her møter jeg dagens syn #2. Iført egenkomponert Sagene t-skjorte, plakat og med selveste Kringkastingen på slep møtes jeg i mål av et særdeles blidt ansikt og alle tanker om herr og fru Krampe og alt annet grums er glemt. Kan anbefales på det sterkeste!

Noterer meg også at Formannen har vært så elskverdig å poste linken til Sykkelprinsen… Vi får håpe innslaget i beste sendetid i hele Norge (pga teknisk svikt var det Østlandssending i alle landets 19 fylker denne mandagen) er god reklame for klubben og trekker til seg både nye rekrutter og en større heiagjeng neste år