Fredagsbirken, Ultrabirken & Birkebeinerrittet

Årets happening står for dør, og et kjapt søk avslører at vi også i år er solid representert i startlistene (se tags under artikkelen). Et enda kjappere søk blottlegger at forholdene trolig kommer til å bli lik de vi har blitt vant med de siste årene; kaldt, vått og gjørmete. Mon tro om dette er naturens måte å ordne opp, etter arrangørens mangeårige arbeid med å fjerne det lille elementet av terrengfølelse rittet bød på.

Uansett, som en del av oppkjøringen til rittet legger vi ut en konkurranse; tipp din egen sluttid (resonnéring er tillatt). Den som tipper nærmest faktisk tid (eventuelt motsatt!) får en vinflaske utdelt på julebordet. Og ikke nok med det, vi deler også ut en vinflaske til den som i etterkant bortforklarer avviket best. Men sistnevnte konkurranse er like mye en rittreferat konkurranse. Man trenger altså ikke å ha tippet sluttid for å delta i denne.

Bidrag til begge konkurranser legges igjen som kommentarer til denne artikkelen. Alle birken på sykkel arrangement kvalifiserer.

26.8 Oppdatert med resultater;

Fredagsbirken Tippet
Roar Viken Raorv M 1379 4:29:50
Lars Andresen Elgen M 3637 7:49:50
Ultrabirken Tippet
Erik Flaskerud Gjerdbakken Lille-Erik M19 3 6:32:30
Per Christian Helme PCH M30 43 7:50:34
Atle Rømo Atleten M30 80 8:58:32
Birkebeinerrittet
Carl Fredrik Hagen Runner M20 / ME 12 / 57 2:54:39*
Magnus Klæboe Wien M25 59 3:11:13* 3:22:16
Henning Levanger Studenten M25 188 3:35:17* 3:40:00
Geir Henning Lund Prinsen M30 91 3:12:33* 3:15:00
Håvard Engøy Engøy M30 148 3:19:22*
Morten Hagen Morth82 M30 479 3:48:30
Morten Aasebø Pelzen M35 20 2:59:42*
Stein Arne Foss Vesle-Foss M35 99 3:08:15*
Mattias Dahlberg Dala M35 119 3:10:54*
Anders Røynås Lille-Anders M35 233 3:17:47* 3:10:41
Atle Rømo Atleten M35 423 3:27:59*
Bård Idås BB M40 56 3:03:52*
Odd Reistad Solheim Storskive M40 83 3:06:29*
Timothy Clarsen Big-C M40 87 3:07:12*
Bjørn Tore Foss BTF M40 155 3:12:18*
Bjørn Tscherning Hjulstad Hallingsokken M40 502 3:26:19*
Lars Andresen Elgen M40 626 3:30:15*
Tord Christensen TC M40 718 3:33:42* 3:35:00
Jan Sverre Asmyr JSA M40 1592 4:04:29 3:48:06
Brede Arntzen Langpilsen M45 6 3:01:11*
Christian Stabell Eriksen Capitano M45 278 3:22:25*
Stein Nestvold SAN M45 370 3:26:46*
Per-Otto Oppi Christiansen POOC M45 1550 4:18:35 4:42:42
Knut Glad KG M45 1780 4:38:18
Pål Tokerud Toben M45 1815 4:42:03 5:00:00
Thor Wiig TWiig M50 115 3:22:13*

25 Responses

  1. Ah, egentlig ganske lett, både når det gjelder tid og resonnement. Bruker å ligge 4-5 minutter etter merketiden når jeg kjenner formen er sånn passe som nå. Plusser på 6′ for meldt motvind, trekker fra 8′ for sterkere mentalt i år (lest et par psykolog-mantraer!), legger på 2′ for bakbrems jeg ikke får vekk fra å ligge litt på skiva. Da tikker jeg inn på 3:48:06

  2. Studenten sier:

    Skal høvle av minst 10 minutter på fjorårets tid, dvs at årets blir 3:44:33. I tillegg håper jeg merket skal være på omtrent samme tid som i fjor, så jeg legger på 4 min og 33 sek margin. Da står vi igjen med 3:40:00. Tipper på det jeg.

  3. Per-Otto sier:

    Vi opp i årene og puljene, dvs 40-et-eller-annet, er nok ikke så opptatt av sekunder. Vi er nok mer på makrobekymringsnivå, sånn som; vær, logistikk, vær, bekledning, vær, matstasjoner, vær, forholdene i løypa, vær, drikke nok, vær, ikke tenke negativt, vær, håper kneet og hofta holder og været da. Men tid skal altså tippes; har ennå ikke sett 4-tallet i dette rare sykkelrittet, skal det bli i år? Japs. Frekt og freidig; 4,42,42 (sol) 4,58,34 (regn) 5,15,51 (regn og motvind + dårlig langing av amerikansk drikke på Colaåsen). Ble visst tre tippdintid det.

  4. Wien sier:

    Målet er 3:19 ved fine forhold, men siden jeg pleier å takle dårlige forhold relativt bra, taper jeg ikke mer enn snaue 3,5 minutt på litt regn. Sluttid blir 3:22:16 like sikkert som værvarselet til yr.no.

  5. toben toben sier:

    Siden jeg har de samme bekymringene som Per Otto pluss noen til, satser jeg på en en tid rundt 5 timer alt under det er en opptur.

  6. Jeg brukte 11 sekunder mer i år enn i fjor på KM grus. Når jeg ganger opp dette med 3 og legger dette til fjorårets tid får jeg en slutt tid på 3.10,41

  7. TC TC sier:

    Da får jeg hive meg på som nybegynner på forumet. Stolt over å ha fått meg en slik fin drakt og gleder meg til å sykle med den. Neste år skal jeg prøve å bli en aktiv deltager på fellestreningene også:-) Lei av å være enslig ulv inne i marka. Uansett: Formen har vært stigende. Barberte tiden betydelig i grenserittet med opp til 9 min. Drar jeg det fra tiden min i fjor havner jeg nok på en 3:35, men drømmer om under 3:30:-) Da har jeg lagt lista for meg selv……..

  8. TT TT sier:

    Går det mot greit Birkenvær likevel?!

  9. Prinsen sier:

    Ut fra tiden i Grenserittet, ny og lettere sykkel enn i fjor samt noe bedre vær setter jeg meg et hårete mål om 3:15 (så får jeg heller satse på vinflaske for bortforklaringer…) 😀

  10. Studenten sier:

    Har en uoffisiell liste her (spent på hvordan dette ser ut når jeg trykker «submit»):

    Navn/Alias/Antatt Tid/Tid/Diff
    Jan Sverre Asmyr/JSA /3:48:06/4:04:29/+16:23
    Henning Levanger/Studenten/3:40:00/3:35:17/-4:43
    Per Otto Oppi Christiansen/POOC/4:42:42/4:18:35/-24:07
    Magnus Wien Klæboe/Wien/3:22:16/3:11:13/-11:03
    Pål Tokerud/Toben/5:00:00/4:42:03/-17:57
    Anders Røynås/Lille-Anders/3:10:41/3:17:47/+7:06
    Tord Christensen/TC/3:35:00/3:33:42/-1:18
    Geir Henning Lund/Prinsen/3:15:00/3:12:33/-2:27

    Hvis alle er enige kan vi gratulere TC med flaska, og så venter jeg spent på (bort)forklaringene.

  11. Atleten sier:

    Før årets birkebeinerhelg hadde jeg to mål, senke Ultratiden med 13 min fra 2011 til under 8t og komme ned på 3:40 tallet dagen derpå. Ikke begge ting gikk like bra.

    Ultrabirken: To bilder sier mere enn tusen ord. PCH koser seg og smiler til fotografen, mens noen svettet som en gris lenge før Skramstad. Så han inne i det første terrengpartiet og det var oxo det siste jeg så til han. Bein og hjul gikk rundt mens fremdriften var laber på den noe glatte underlaget. Oxo snilt av birkebeinerarrangementet å la oss igjen bade i en iskald elv i den første timen når vi skulle være ut i nesten et halvt døgn. Førte halvdel var et sant mareritt med punktering, matstasjon tom for sportsdrikk, høy puls og tjukke/trege dekk på lange grusklatringer.

    Så startet oppturen på årets Birken-marathon. Etter å ha vært innom den vanlige birkebeinerløypa i noen hundre meter svingte løypa til fjells.(tenkte faktisk tanken på å ikke svinge, men den private cola-posten på fjellet, stiene og staheten vant. Godt i gang med fine flytstier sto Lillebror og Big-C med ny camelback fylt meg Cola. Videre på fine stier før vi igjen var inne på mere grus. I det fjerne kunne man skimte tunge regnskyer, men lett til sins satte jeg kurs for Pellestova på en sti i kategorien himmel og helvete. En blaut steinete bit før en seig klatring med lite sykling for meg. Nedkjøringen var selve indrefileten i årets Ultra, høy hastighet på lange partier som var nesten steinfrie. 🙂 Påfyll på siste matstasjon for å unngå og få reprise av Hammeren jeg fikk på Hitfjell under fjorårets Ultra. På siste nedkjøring på sti ble det i Boklöv stil foretatt en lite kontrolert nedstigning over styret. Heldigvis var landingsomeråde dekket av lyng og ikke spisse steiner. Regnet som hadde truet i det fjerne hadde plutselig kommet mye nærmere og etter å ha kommet ut på veien til Nordseter åpnet himmelen seg og den rosa regnjakken måtte frem. Kjørte kontrolert ned på asfalt, skiløyper og Ballettbakken selv om Garmin-computeren jobbet både fort og hardt for å se 9 tallet. 🙁

    Du skjønner at du har brukt lang tid, når lyset på kunstgressbanen i målomerådet er tent og det ikke eksiterer dusjkø i Håkonshall.

    Når 100 år er gått er alt glemt, men om et par tre uker husker jeg mest sannsynlig bare de fine partiene på fjellet kombinert med smaken av Cola og Hobby(sjokoladen). Så om denne selektive hukomelsen igjen spiller meg et puss så melder jeg vell meg på igjen en gang utpå seinhøsten for 2013 utgaven av Ultran.

    Birkebeinerrittet 2012:
    Å våkne på hytta kl 05 siste helgen i august uten lyden av regn var så uvant at jeg nesten glemte å stå opp. Kjapp frokost og rett i bunaden. Og hvilken dag det skulle bli.

    Store doser muskelolje erstattet oppvarming. Den korte restitusjontiden var fort glemt og god logistikk førte til at jeg hadde full kontroll meg å rekke starten i Pulje 9 (for en gang ikke sistemann inn i slusen til start). En rolig start førte til at jeg klarte å sitte midt i puljen frem til ca 8 km når det begynte å sprekke. Valgte å bli sittende i gruppe to, men der var draviljen så liten at jeg måtte dra til Skramstad. Etter terrengpartien etter Djuposet gikk det tungt og måtte slippe grupe. Kjørte kontrolert til Bringbusætra før jeg fant motivasjon i Jens Voigts ord og sa «shut up Legs» og hang meg på neste gruppe som holdt grei fart frem mot Kvarstad. Like før nedkjøring mot Kvarstad fikk jeg en reprise av KM grus med løst styre. Valgte å holde om stemmet og kreke meg til Kvarstad. Så mens jeg spiste og drakk fikk Birkens mekanikere æren av å feste RATTET.

    Klar for klatringene mot Storåsen var det bare å løfte moralen og tyne ut det siste. To kopper rosiner, en sekk med Cola og en fin gruppe fra toppen av Rosinbakken førte meg inn på 3:27:59. Sliten og fornøyd møtte jeg flere av Sagene IF sine racere allerede ferdig dusjet mellom Håkons- og Kristinshall.

    Kort oppsummert: Målet på Ultran røyk med glans og målet i Rittet ble knust.

  12. Studenten sier:

    Første gang jeg skulle prøve meg på lørdagsutgaven, og jeg forventet kaos fra ende til annen med tanke på hvor trangt det har vært de to fredagsbirkene jeg har deltatt på før. Overraskelsen var stor da jeg innså at det var mindre trangt i Rena på lørdag enn fredag. Det samme var opplevelsen i løypa og i garderoben på Lillehammer. At det er ti tusen flere startende på lørdagen enn fredagen skulle man ikke tro, heller motsatt. Det er nok antallet startpuljer, men også fraværet av selv-seeding på lørdag som gjør at alle optimistene ikke får muligheten til å sperre løypa allerede i pulje 1.

    Så selve rittet.

    Målet var merket, siden jeg hadde kvalifisert meg til lørdagsbirken via en 150 plass i fjorårets fredagsbirk. Skulle en gang for alle vise at dette merket er oppskrytt. Mellomtidskalkulatoren på nettsiden ble brukt, og jeg rundet av til tider jeg kunne huske i hode. Skramstadseter: 34:00, Bringbuseter: 1:15:00, Kvarstad 2:00:00, Storåsen: 3:00:00 og målet 3:40:00.

    Tenkte å starte hardt, få et litte forsprang på Skjema, og fylle på med fart når det ble nødvendig. Ventet til motbakkene startet etter å ha passert under riksveien ved Rena, og begynte jakten på en posisjon i feltet. Kom meg helt foran i puljen og fant en rulle som virket lovende. Når det ble min tur til å dra, var det tydelig ingen interesse for å følge, så da grusen startet hadde jeg 2-300 meter på klynga. Ved Skramstadsetra var jeg to minutter bak Skjema, KRISE, jeg som startet så hardt og skulle bygge et forsprang. Nå ble planen endret til å mose på med samme kraft og tempo frem til mål eller sprekken kom. Følte ikke noe stress ned mot Djuposet, men det gikk fort. Etter litt teknisk trilling og gjørmesykling, hadde værutsikten og temperaturen overbevist meg om at jakka og hanskene måtte gå. Det ble første gangen i løpet av tre birkenritt at jeg sto stille. Ved Bringbuseter hadde jeg tatt inn 30 sekunder på Skjema, og ved Kvarstad var jeg 2:30 bak. Men her kom dagens energiboost, merketiden for M25 var 2:05:00 ved Kvarstad, jeg hadde ennå muligheten.

    Fortsatte i dødsforakttempoet, og gledet meg til punktet 60 km fullført, min yndlingsdel, Rosinbakken. Elsker å dra opp bakken og se på folks ansiktsuttrykk. Forskjellen mellom lørdag og fredag synes også her. På fredagsbirken ser folk ut til å dø i Rosinbakken, på lørdagen er alle så fokusert at det er vanskelig å se om de sliter eller ikke. Passering Storåsen var godt nytt, var nå over 5 minutter foran Skjema. Men hvor ble det av colaen? Siste 25 km var en sann fryd, og når jeg fikk ordentlig drahjelp på strekket med den dårlige asfalten, forserte Ballettbakken og stien ned langs jordene uten frykt, ble 3:35:17 notert som sluttid. Merket sikret, og ny pers med nesten 20 minutter. Veldig fornøyd.

  13. TT TT sier:

    Resultater lagt ut, vi kårer Tord som vinner i tippingen (juryen tolket 3:35 som tipping, 3:30 som drøm og utenfor konkurransen). Gratulerer, premieres med vinflaske på julebordet.

  14. Jan Sverre sier:

    Bedriten dag i løypa! Tragisk når det først skulle bli et år med OK vær. Null piff i kroppen med påfølgende laber motivasjon for selvpining. Men klarte å mane frem mer en gangfart ene og alene fordi jeg hadde lovet å være raskt tilbake i Oslo for andre avtaler. Toppet seg med vonde småkramper alt rett etter Kvarstad. Utsikten til over 4 mil med kramper gjorde meg lett panisk. Inn med letteste gir og håp om å spinne det av meg opp bakken. Så vel ikke særlig frisk ut der Studenten kom lett joggende forbi 🙂 Det ble spist og drukket og krampene holdt seg unna resten av veien. Gravitasjonskreftene gjorde at det gikk tungt oppover, mens jeg hadde størst fart av alle rundt meg i nedoverbakkene. Fikk meg til å tenke diett før neste sesong!!! 15 minutter dårligere enn i fjor, men jeg lar ikke dette bli mitt siste minne av birken….
    Hadde et håp om 3:40 og merke, så hadde blitt rimelig lang i maska hvis jeg hadde klart det og så sett merkekravet som ble 3:39.

  15. TC TC sier:

    Hadde en fantastisk tur over fjellet. God driv fra start og fine tog som dro meg fort over mellompartiene. Da jeg traff bakkene på slutten ble jeg litt passiv og feig og dermed røk 3:30 drømmen. Til neste år blir det mengder med styrketråkk og intervaller i oppovoverbakke. men men… jeg måtte jo bremse ned for vinne flaska….

  16. Per-Otto sier:

    Den vinflaska ja. Rød eller hvit? I dag spiller det absolutt ingen rolle. Skjønte nok relativt tidlig på dagen at den ikke ville tilfalle meg. For tiden jeg hadde tippet her på forumet skulle sprenges i fillebiter. Det begynte allerede i bussen opp til start, nei natten før begynte det med adskillig gjennomganger og visualiseringer av løypa, her skal gjøre ditt og datt, nei det begynte egentlig tidlig i mai, da jeg meldte meg på Lillyhammer – Oslo og ble tvunget til mere – og langt mer systematisk trening enn tidligere år, og nå på rittdagen tenker jeg at dette blir min dag. Det viste seg å stemme godt. Svært godt.

    Starten i gruppe 45 var som i fjor, dvs ikke helt, en ensom og smånervøs Sagenerytter stod i år langt fremme i feltet og følte seg som en, på lovlig vis, veltrent badevakt fra amerikansk 90-talls fjernsyn, hissig på å komme seg opp og frem i det teaterpistolen i Rena smeller. Kom igjen, kom igjen, kom igjen. Full gass fra start! Kaste flaska og gå i brudd? Nei, ikke denne karen. Men være med må mann. Etter passering under veien begynner første bakke og jeg finner umiddelbart en rygg (Atea) som jeg tror kan passe mitt tempo og ambisjonsnivå. Så feil kan en ta, i det vi passerer bakkene noen km etter Tingstadjordene puster min aller nyeste venn, Hr. Atea, som en hval, selv om han mer er kledd som en tiger. Han slipper faktisk gruppen som er i ferd med å sette god fart foran. Jeg er heldigvis våken og blir med gruppen. Dette toget skal og må en Sagenegutt sitte i. Standard for dagen er satt. Responsen i kroppen er som håpet, dette kjennes gullbra. Faktisk. Puls? 160, føler jeg kan bare guffe på. Rolig nå. Litt svett men full kontroll. Passerer Skramstad 6 minutter før (mitt) skjema. Nydelig. Kjør på. Nye folk og nye grupper dannes. I dag synes jeg alle kjører sakte, bortsett fra nedover til Dyposet hvor jeg blir delvis holdt og i noen tilfeller kjørt i fra. Hehe, no prob, tar dere i bakkene, i terrenget, på grusen, gutter! Banna bein. Alle må dessverre av sykkel i det første trilleparti i ”terrengdel” nr 1. I hvert fall i 3-400 meter. Når bakkene er forsert er det bare å hive seg til venstre, opp på setet og passere et titalls turgåere. Skjønner ikke at alle prøver å sykle her, er de ikke klar over at dette er et ”terrengritt” er de redde for å blir tilgriset ved fall, på den nye fine firmadrakten. Fra Shell. I rødt, gult og oransje? Eller er det frykt for sand i hårpomaden. Aner ikke, har ikke tid til slikt, må videre. Tenker at mitt velsmurte kjede ikke tiltrekker seg verken mødd eller støv. Herfra og inn er ikke syklist 13039 fra selveste Sagene, av sykkelen en eneste gang. Passerer elegant Bringebu ca. 15 minutter foran mitt selvkomponerte skjema. Føler det kunne vært så veldig mye mer. Til helvete med sagene-vinen. Jøss, det var Bjønnåsen. Nytt band? Skal si de er i form der inni teltet. I dag er formen min er bedre. Tråkket sitter, bena er supre, underlaget er hardt og fint, gruppene varier, føler at jeg bidrar godt i småbakkene opp til Nysetra. Får med folk. Folk blir med. Vi er et team. Passer på å spise og drikke. Flink til det i år. Kvarstad. Halveis nå. En banan og en drikke til herren i sort og hvitt takk. Folkens, hør; i år gleder jeg meg til Eldorado Rosinbakke. Jeg sier jo ikke det da, men å tenke det er vel lov. Og den bakken begynner nok ikke så bra. Synder på gammelt vis og legger meg passe daft og defensivt til høyre og ser både Diadora, Bryne og Malvik IL forsere opp i feltet. Hei gutter vent på meg, vi er jo et team. Skjerp deg! Jeg girer, legger meg på å tenker at nå skal det rykkes. Får veldig fin fart (synes jeg) og begynner opphentingen. Gruser på og 100 meter til toppen, får jeg til en aldri så liten spurt, som dumt nok, vil sikkert noen si, distanserer meg ytterlige fra Sagenevinen. Fra toppen begynner vanligvis det partiet som krever mest av meg i løpet av et helt år. En øvelse i psykisk overlevelse. Men ikke i år nei. Hva skjer? Er jeg i en tilstand av Bikers High? Alle disse åsene og småkuperte heiene passeres som fartshumper på Bjølsen og på Storåsen får jeg jaggu til en liten spurt til. Ha det bra vin. Der fikk jeg pokker meg vekket et ti-talls supportere, ja det er vel muligens litt freidig av meg det der, la meg modere meg til heller å kalle dem publikummere, for det er det de er, men Sagene ropte de i hvert fall taktfast og høyt, flere enn en gang. Slikt varmer. Noen som har opplevd det samme? Utrolig hvordan et stedsnavn i byen man kommer fra kan ha en slik effekt. Psykisk Epo. På asfalten ned til Tyria ser jeg at maksfarten oppnås. Karbonhingst på 3 bokstaver passerer 69,7 km i timen og jeg gliser som Tande- P på Texburger etter sending. Hvorfor står ikke de kortvokste australske og innleide ritt-fotografene her? G´day mate. Want a beer mate? Balletbakken har aldri sett bedre ut og innbyr til dans. På vei ned til hallene til Kristin og Håkon er det bare til å bli med. Ikke så mange som tryner i år. Heldigvis.

    I mål er jeg sånn rundt regnet 25 minutter på plussiden i fht til mitt eget Sagenetips. Men best av alt, jeg perser med over 40 minutter. Jippi.

    Fjellet er ufarliggjort – vinen er tapt.

    PS1
    Jeg tippet min egen tid til 4,42,42. Det kan være realister der ute som ser dette som vakre partall sammensatt slik at kombinasjonen mest av alt likner på et klassisk forballmønster. Det stemmer, men sannheten er at det viser seg at det var tiden til Pål (Toben) Tokerud jeg tippet. Artig.

    PS2
    Ellers må jeg si at jeg er forbi meget imponert over alle de vannvittig gode tidene Sagenegutta leverer på rittett, og en spesiell kudos til Knut G. som kjørte tandem inn til en svært god tid. Første Sagenritter noensinne på Tandem i Birken?

  17. Lille-Erik sier:

    Kan i likhet med PCH og Atleten skrive under på at Ultra egner seg best for de som er sjuke i pæra. Til de som vurderer å stille opp ved en senere anledning, vil jeg anbefale noen turer på sti i forkant. Min totale stiopplevelse denne sommeren kan oppsummeres med Sandefjordrittet og Mistberget rundt. Det viste seg å være svært mangelfullt. Knota flaut mye i terrenget. Tok meg flere ganger i å håpe at ingen så meg mens jeg knota som verst. Heldigvis er det godt med vann mellom båtene på Ultra.

    Hadde en solid down-periode rundt 4.30. Var egentlig helt ferdig, samtidig som jeg regnet med at det fort var 2 timer igjen, minst. Da var det en del mørke tanker. Fikk til slutt karret meg i mål, men usikker på om dette er noe som bør gjentas hvert år.

    Hadde for øvrig selskap av ex-Sagene-mann Taunus til rundt halvvegs, men usikker på hva som skjedde med han etter det.

  18. Teddy F sier:

    Keep`em coming! Mye bra lesestoff for oss Sagenekarer som ikke kjente vår besøkelsestid på Birken i år. Hva gjelder rittreferat, holder jeg en knapp på Per-Otto som vinner av en velsmakende Rolling. Svært fornøyelig lesning.

  19. toben toben sier:

    Veldig bra lesning Per-Otto, gratulerer med tiden og at vinflasken røyk er vel ikke så farlig vil jeg tro:-)

  20. Runner Runner sier:

    Kort beskrivelse fra mitt Birkebeinerritt:

    Kongebein og kongeform. Masse overskudd, både fysisk og psykisk. Henger med teten greit til Skramstad og passerer på rett i overkant av 28 min. Men 5 min etterpå smeller det i ryggen. Sekken er helt j…., og jeg stivner totalt i korsryggen. Ettehvert blir smertene så store at jeg bare med slippe teten med gode bein. Klarer bare ikke å tråkke. Må hvile ryggen. Fra Djuposet og inn var det søndagstur med lav puls.

  21. Dala sier:

    Ännu kortare från mig: bra ben och med i täten på pulje 2 upp till Skramstad. Första punkteringen nånsin i ritt före nedkörningen till Djuposet och så var den dagen inte lika kul som den kunde varit.

  22. Langpilsen Langpilsen sier:

    Årets Birk var en helt ny opplevelse. Siden jeg har rykket opp i klassen for gamle gubber (dvs M45) ble det kjørt for plasseringer og ikke lagtempo der alle jager en god tid.
    Det var en del rykk og napp til Skramstad og til slutt fikk Lierhagen og Karlsen en luke og sjokkerende nok var det Langpilsen med tidenes loppebein som passertet matta på Skramstad som nr. 3. I den bratteste bakken i skogen løp Beitmyren i fra og fikk en luke og senere kontakt med de to andre i front.
    Samarbeidet i min gruppe på 9 mann funket fint helt til vi gikk inn i rosinbakken da vi kunne se de tre i tet oppe i bakken og også at Beitmyren måtte slippe. Da vi tok igjen han var det plutselig 10 stk som skulle bli nr 3 og det ble total parkering. Selvfølgelig endte det med at vi gikk fra å være 10 til 25 i feltet på Storåsen og fortsatt skulle ALLE bli nr 3 så samarbeid var det ikke.
    Det ble kniving om posisjonene helt inn og jeg var hverken god eller smart nok til å nå helt opp og gikk i mål som sjette mann 2 sekunder fra pallen men med et fett glis som det kommer til å ta et år å tørke av seg 😀

  23. BB sier:

    Dumpet fra pulje 3 til pulje 5 i M40, hvor det heldigvis for meg gikk kontrollert, og jeg satt med lette bein i frontgruppa hele veien. To forsøk på splitte gruppa endte i parodiske tryn – selv med 29-tommer rullet det dårlig over mann som lå med sykkel midt i Djuposet. Ballettbakken har jeg aldri fått helt taket på, her tar jeg gjerne imot tips. I år kjørte jeg ut i bånn med sviktende bremser. Er det forresten flere som synes Sjøsetervegen er det aller skumleste som finnes på to hjul?

  24. Studenten sier:

    Jeg synes Sjøsetervegen er noe forbanna slitsomt tull. Psykologisk er jeg i mål, men den suger krefter, og man må nesten finne et hjul for å klare seg bra her.
    Ballettbakken er også noe jeg har slitt med, men i år var den hverken bratt eller lang. Mitt tips er å ligge til venstre så man får minst mulig vinkel inn på tunnelen i bunnen og dermed slipper å snu 180 grader rundt en fuksjonær (slik jeg måtte) og sykle tilbake til tunnelen, og å la hjulene løpe fritt. Problemene kommer ofte når man skal begrense farten, og forhindrer hjulene i å trille fritt. For å bli god på dette, må man vel legge igjen den sunne fornuften i grusveien på vei opp til Ballettbakken, noe jeg sliter med.

  25. Wien sier:

    Pulje 6 og 3:11 på meg, godt fornøyd med å slå målsetting med fem minutter!
    Opp Skramstad brukte jeg litt under 33 minutter og lå vel da i det som var «gruppe 2» i den pulja. Brukte litt mer krefter enn planlagt, da jeg lå helt bakerst i startbåsen og stresset med å forsere oppover mot Skramstad (noe som var håpløst da feltet tok hele bredden helt til km 7-8). Med mye stisykling og store hjul satser jeg på å plukke en del plasser på vei mot Bringbu i håp om å ta igjen det som sikkert er en sprengt førstegruppe, og å få en enda bedre gruppe å kjøre med når grusveiene kommer og birken «starter». Jeg plukker en del plasser, men ikke så mye som forventet, godt hjulpet av Bontrager 29-0 Team Issue (som satt på et hjulsett jeg lånte). Det dekket suger balle når det kommer til grep, selv med lavt lufttrykk og slangeløst oppsett. Jeg føler meg veldig trygg i tekniske partier, men jeg ble virkelig skremt over hvor fort de skled på grusen og i gjørma.
    Ja, de ruller veldig bra, men savnet etter Maxxis Ikon 2.2 var stort!

    Vi blir en enormt stor gruppe etter Bringbu, og av frykt for at gruppen skal splittes sitter jeg mye i fremre del og gjør min jobb i front. Rulla fungerer svært dårlig, men vi er vel en 7-10 mann som bidrar frem til Kvarstad.

    Nå begynner beina å bli tunge og jeg slipper meg bakover i gruppen på vei opp bakkene etter Kvarstad, men ikke lengre enn at jeg så vidt henger med på halen over toppen. Herfra og til Storåsen blir det mye syre, og jeg har aldri følt meg så dårlig i Rosinbakken før. Av mellomtider ser jeg at jeg har plukket mange plasser, så det har heldigvis gått fort selvom følelsen av å sykle på flate dekk lå der hele tiden.

    På grusen etter asfalten ned fra Storåsen, og ned Sjøsetervegen,er vi en sliten gruppe på 6-7 mann og jeg må takke en kjøresterk rytter fra Frøy IF for at jeg ble firmaets beste med ett minutts margin 🙂

    Som alltid koste jeg meg gløgg fra Ballettbakken og inn. Raskt og morsomt!

    Note to self:
    Bontrager 29-0 Team Issue er sikkert fint om du liker å sykle på asfalt
    Sjøsetervegen er verdens tyngste og farligste nedoverbakke
    Birken er ganske ålreit når det er fint vær
    Syklister er ikke så glad i livet sitt
    Ikke møt opp sent til start, og ikke vent med å feste chipen til du hører speaker tilfeldigvis nevner dette 25 sekunder før start.
    Ikke tro du får kjøpt Maxim lengre, det kommersielle opplegget rundt Birken har blitt enda værre.

    Til slutt må jeg bare si gratulerer til alle, sinnsykt mye bra tider og morsomme rittreferater her!

Legg igjen en kommentar