Trysilrittet 2013

Stiv gaffel/dempegaffel, store hjul/små hjul, raske dekk/dekk med gripeevne er noen av tingene man må ta stilling til før hvert ritt. Trysilrittet er som de fleste andre norske «terrengsykkelrittet» veldig snilt. Det finnes terrengpartier i løypen, men partiene er ikke lengre eller vanskeligere enn at selv undertegnede kommer gjennom med landeveisteknikken sin.

Trysilrittet 2013: JR, Atleten og Prinsen gir rittet 3 tomler.I årets utgave var det rekordstor deltagelse fra Sagene med hele 4 mann til start. Tim (Big-C) vekket fuglene på Oslos vestkant i 5 tiden for å rekke rittet mens Prinsen hadde sykt ly på hytta hos brødrene Rømo.

I Trysil er det selvseeding med en elitepulje og tre for mosjonistene. Etter et kort lagmøte på parkeringsplassen var 3 klare for pulje 1 mens JR valgte pulje 2 sammen med storesøster. Noen kjente hvert terrengparti fra YouTube uten å ha vært der og visste lengde og stignings prosent på åpningsbakken fra Strava. Digital doping sier du? Vi kaller det gode forberedelser.

I perfekt vær med sol og 24 grader hadde folket stor tro på seg selv denne dagen og pulje 1 var så full at det 10min før start ikke var plass til flere. Litt uflaks for oss som er litt trege til start (les Atleten) men de lokale heltene ga likevell plass til den sist ankommende i bunad selv om det ble litt kleint trangt. 5 min før start kom en Ambulanse med sirener og blålys rett mot 750 lycrakledde menn og kvinner oppstilt i Trysils hovedgate og lett panikk sprede seg. Heldigvis var sjåføren en fornuftig kar og kjørte rundt karbonhingstene.

Starten gikk og Big-C og Henning forsvant ut av Trysil sentrum langt fremme i pulje 1. En stor klump ryttere ble til en laaaang rekke før det ved passering turistsenteret sprakk skikkelig opp i små rekker. Big-C satt helt i front mens Prinsen mistet tetpuljen kun et par hundre meter fra toppen etter å ha pushet pulsklokken til det ytterste. Smart og god kjøring førte han tilbake til teten, men et fall foran han i et terrengparti gjorde at Prinsen ble fotgjenger og da møtte han sin gamle fiende krampene. Noe som førte til at gruppen forsvant. Med 25 km igjen møtte Prinsen på fetteren til Grenserittbjørnen til Beretta. Denne gangen var det Trysil som var destinasjonen på hvitevarene som skulle fraktes og Prinsen som skulle være kurer.

Atleten åpnet litt roligere og var midt i pulje 1 på toppen av bakken. Fint samarbeid og taktisk kjøring inn mot terrengpartiene førte han frem et par grupper underveis. På den lange nedkjøringen på traktorvei løsnet drikkestativet og Sagene-flasken forsvant, Krise! Flaskestativet låste seg mot kranken og mens Atleten løsnet det suste ryttere forbi (Grattis til den unge karen som fikk ny giv på karieren med nytt flaskestativ). Lang ensom jobbing på grus og asfalt ga resultater og gruppen ble hentet inne på siste terrengparti. På asfalten på vei tilbake plukket gruppen opp mange ryttere deriblant Prinsen og dame elite rytterne som kjempet om 2 og 3 plassen. Når spurten åpnet klarte ikke Atleten å sitte rolig og valgte å stjele showet fra damene.

I pulje 2 hadde JR to mål: ny bestetid og å slå storesøster. Begge klarte han med glans etter å ha alliert seg med 2 Ottestad karer gjennom store deler av rittet.

Trysilrittet 2013: Big-C på barbeque-banketten.Ved målgang ble det som vanlig servert cola og pasta fra arrangøren og etter et rekordlangt opphold i målområdet kom Prinsen først til hektene etter å ha snakket litt med en elg. Big-C hadde vært så tidlig oppe at han glemte å sjekke resultatlisten og sovnet på hotellrommet. Dermed gikk han glipp av sine velfortjente 15 seconds of fame som 2. Plassen i M 40-44 hadde gitt. Våkne klubbvenner hanket med seg trebiten som Big-C mente ville bli en perfekt coaster under kaffekoppen og pumpen (automatisk stavekontroll mener artikkelen er så kjedelig at den prøver å lure inn puppen) som han vant.

Både Big-C og Atleten valgte å sende ut kone og barn i Familierittet for å korte ned ventetiden.

Helgen ble avsluttet med den australske nasjonalretten Barbeque på lørdag kveld.

Neste år håper vi den ferske deltagerrekorden av Sageneryttere blir sprengt og at Trysil igjen viser seg fra sin beste side.

Flere bilder;

Trysilrittet 2013 - Prinsen & Big-C - © Onine3000 Trysilrittet 2013 - Prinsen - © Onine3000 Trysilrittet 2013 - JR - © Onine3000 Trysilrittet 2013 - JR mot mål - © Onine3000

2 Responses

  1. TT TT sier:

    Takk for kjempekult referat Atleten. Vurderte å ta turen opp selv, men bakken i starten skremte meg big time! Angret selvfølgelig litt i etterkant (da faren var over), men med dette referatet føler jeg at jeg både har vært med og unngått pinlig innsats i nevnte bakke 🙂

    Gratulerer til alle med sterk innsats. Med status som seedingritt vil det forundre meg om ikke innsatsen i Trysilrittet vil gi et par av dere senvirkninger også.

    Morsom premiering forresten, men tviler på at trebiten var ment å være coaster. Jeg tipper dens rolle rett og slett var å redusere nytten av premieringen totalt sett. For premier skal jo helst være totalt unyttige. En pumpe alene ville jo fullstendig ødelagt denne egenskapen.

    Finnes noen bilder her forresten (oppdaterte artikkelen med de jeg fant med Sagene ryttere).

  2. Prinsen sier:

    Akk for en dag, endelig kom sommeren til Norge og de dype skoger ved Trysil! Rammen kunne ikke vært bedre, sola skinte som aldri før like fra vi stod opp på Sagenelagets tilholdssted på Atletens og JRs familiehytte ved Osensjøen, knappe 30 minutter fra rittets start, til langt utpå kveldingen. Frokost ble servert av Rømofamiliens bedre halvdeler (som forsåvidt også var med på både Trysilrittet og Familierittet) før snuta ble satt mot start. Vel framme i Trysil var det bare å rulle ned til startområdet og hoppe inn i den pulje man følte seg hjemme i.

    Første 600 meter er flate og det gikk relativt rolig ut fra start, men med tanke på at de neste 5 km har en gjennomsnittlig stigning på i overkant av 6% var det vel heller ikke veldig overraskende; det skulle raskt vise seg at det skulle bli en hard dag! Undertegnede var nok noe optimistisk denne morgenen og hang seg på teten ledet an av Big-C (stikk i strid med planen fra kvelden før). Bakken ble forsert med puls godt over terskel og det var ikke annet enn med ren skjær glede jeg kunne konstatere at løypas første bakke med negativ helning «allerede» kom etter 9,5 km… Big-C virket derimot å være i godt slag og lå etterhvert og støtet mutters alene 20 meter foran resten av gruppa. Første stiparti ble forsert og det ble noe strekk i feltet med det resultat at det måtte jobbes enda hardere for å prøve å lukke lukene. Andre stiparti gikk greit helt til personen foran fant det for godt å ta et noe ufrivillig bad i bekken vi skulle krysse. Her ble det bråstopp og av sykkelen for å komme seg rundt. Ringer og sportsdrikke til tross, her møtte jeg også mine gamle kjente, dog mindre kjære, venner Herr og Fru Krampe som endelig kunne slippe jubelen løs for å ha fått fast mark under føttene igjen. På 4. forsøk klarte jeg å komme meg på sykkelen igjen, men gruppa jeg var med (med unntak av badenymfen) var allerede over stokk og stein. De neste milene gikk noenlunde greit, men som Beretta fikk erfare på fjorårets Grenseritt er grensebjørner særdeles aktive på hvitevarefronten og er ikke verre på det enn at de stopper en stakkars syklist og ber han ta med både vaskemaskiner og komfyrer til mål. Siste 20 ble med andre ord et slit både fysisk og mentalt og det var bare å henge på de som kom bakfra så godt man kunne. 13 km igjen og løype går inn på siste terrengparti langs Trysilelva. Om det er rester etter en fuktig sommer, flom i elva eller rett og slett ei god gammeldags myr skal være usagt (her hadde jeg mer enn nok med å holde hodet oppe), men det som eventuelt måtte være igjen av energi forsvant raskt ned i underlaget. Ut på veien igjen og med bare noen km med flater igjen til mål dukker en kjenning i rosa hjelm og Sagenebunad brått opp. Uforskammet frisk i både bein, smil og kjeftament gir han i alle fall nok håp om at mållinja også denne gang er mulig å krysse i levende tilstand så jeg slenger meg på gruppa og klarer å henge med til mål.

    Vel over målstreken ventet cola og pasta og med det innabords ble horisontalen inntatt for å prøve å komme seg til hektene igjen. 30 minutter, en tur bort på gresset for å rope litt på elgen (beklager til alle gjester på Café Rialto dersom matlysten forsvant) og et «går det bra?» med påfølgende «aldri hatt det bedre» senere var formen upåklagelig igjen!

    Av resultater må man vel kunne si seg fornøyd på både egne og Sagenes vegne. Big-C dro til med dagens beste plassering og ble honorert med en 2. plass i sin klasse. Prinsen ble overrasket med 6. mens Atleten kom inn på en god 8. plass i en noe tettere klasse, mens JR kom inn på en fin 20. plass i sin.

    Som dere sikkert har skjønt, Trysilrittet er et småhardt, men morsomt ritt og kan anbefales på det sterkeste! Noe hardere enn Birken med en tøffere start og noe mer terreng, men ikke mer enn at stiv gaffel funket bra (et mindre steinparti hvor demper ville vært hyggelig). Men som jeg har lært så mange ganger før; næring er viktig…

Legg igjen en kommentar