Mandagsportrettet Langpilsen

Sommerferien har innhentet mange, men mandagsportrettet tar ikke ferie. Kjenner vi dagens objekt tar neppe han heller ferie fra treningen i denne delen av sesongen. Vi er i denne utgaven så heldig å få bli bedre kjent med årets vinner av KM-Rundbane, Brede Arntsen aka Langpilsen. For å hedre innsatsen under nevnte ritt har redaksjonen laget en video som er lagt inn i portrettet.

– Hva fikk en mann med adresse Oslo vest til å velge arbeiderklubben Sagene IF?
Ja det var jo på den tiden som Sagene, med TT, Taunus og Ivers herjet i terrengsykkelritt rundt Oslo. Det var hyggelige karer som jeg kjente fra før så da var det greit å melde overgang fra BOC, hvor jeg hadde vært på flere julebord enn fellestreninger.

– Du har tidligere vært medlem i ComaTours, i følge teamtøyet en ‘alternativ’ klubb. Hva var alternativ/annerledes?
Jeg var vel mer ledelsen enn medlem. Jeg var egentlig alt i den klubben.

Det var et kult prosjekt som startet etter en rotbløyte på Kristian Kvart. Jeg hadde på den tiden lyst til å lære om html, og min daværende kone nedla forbud mot datidens hjemmeside «her bor vi og dette er hunden vår», så da passet det fint å bruke html kodingen på ComaTours. Siden var nesten som en tidlig blogg, der vi fikk til at medlemmer kunne skrive på forsiden, noe som var relativt unikt på den tiden. Vi hadde også følgere av siden, som ikke var medlemmer.

Logo ble laget av Frode Øverli, og Oslo Microbryggeri var sponsor.

Klubben besto kun av kompiser og etter en stund var det noen som ønsket å registrere klubben i NCF for å løse lisens. Men etter å ha lest første side av søknadskjemaet med blant annet navnekrav, ble det fort klart at det ikke ble noe medlemskap.

– Stammer navnet ‘Langpilsen’ fra denne tiden? Evt hvor kommer navnet fra?
Nei, jeg trengte en mailadresse og var på den tiden håndverker. Murerutrykket var på hell, så jeg valgte derfor Langpilsen i adressen. Når du med den epostadressen søker medlemskap i klubben, er jo egentlig nicket gitt.

– Hvor mange idretter prøvde du før du fant ut at du hadde et talent i sykling?
Jeg begynte som en livredd skihopper med negativ sats på hoppkanten. Drev parallelt med fotball. Gikk over til Judo hvor jeg faktisk var ganske god. Drev med dette i noen år før albuen knuste. Den måtte opereres, og dette satte en stopper for judoen. -Som 19-åring syklet jeg Trondheim-Oslo med joggesko, ryggsekk og sykkel kjøpt på politiauksjon. «Det var jo skikkelig vellykket», kommer det tørt, «ventet jo bare ti år før neste forsøk». Så legger han til «Judo var egentlig min sport».

– På sykkelsetet kan man oppleve opp- og nedturer. Kan du gi oss noen?
Har egentlig ikke noen resultater eller skader, men var på guttetur til alpene og skulle kjøre Passo di Giau. Det var kaldt og pissregnet. Var greit å kjøre opp, men det viste seg at følgebilen ikke hadde fått kjøre opp, så vi måtte kjøre ned igjen uten å skifte. Spenningen lå vel i om jeg skulle skjelve så mye at jeg veltet, eller om jeg frøys så mye at jeg ikke klarte å bremse. Det var 30 minutters helvete i en ellers veldig hyggelig uke, og jeg har aldri vært så glad for å se en følgebil noen gang.

Oppturen: «NM 2003», kommer det kontant. Uten tvil. Jeg hadde ingen andre ambisjoner enn å ikke bli tatt igjen med en runde. Stod i den tiden midt i en skilsmisse og akkurat der åpnet det seg en liten magisk tidsluke i en ellers kjip periode. Etter 1 times kjøring ledet jeg med nesten 5 minutter, og med en kjøretid på ca 2 timer visste jeg egentlig at jeg kom til å vinne om jeg ikke kjørte i filler sykkelen først.

– Beste ritt basert på trasé/logistikk og ikke prestasjon?
Finner ikke noe sånn her i Oslo regionen. Kuleste ritt basert på konsept var MTB-Vättern. Da vi kjørte ut fra start tenkte jeg at vi skulle rote litt rundt uten å ha de helt store forventningene. Etter 30 minutter hørte jeg hornmusikk, og vi kom inn mot servicestasjon hvor det var et folkeberg. Traséen var lagt sånn at det lignet et kløverblad, med service/publikumsområde i midten. Det var gratis buss fra byen og inn, hvor publikum så rytterne ca hvert 30-40 minutt. Rittet gikk på deler av et militærfelt og ble lagt ned etter 2006. Da var området ikke lenger tillat for den type bruk(red anm)

– Har du noen faste rutiner knyttet opp mot ritt? Mat, musikk, venstre sokk før høyre?
Neeei, men jeg skal rulle en tur med sykkelen som skal brukes dagen før rittet for å sjekke at alt virker. Før rittet har jeg på Sixtufit startoil på nybarberte bein – det får meg til å føle meg race-ready, men det er ikke noe must.

– Hva fyller du helst fritiden med, utenom trening?
Er det noe annet da?» sier han og gliser. Jeg har en samboer og en datter som jeg liker å gå turer med.

Han er ellers god til å slappe av på sofaen, og bruker tid på de typiske tidstyvene som surfing og tv. Kjører til tider heavy oppussingsprosjekter, da gjerne på høsten. I år er det gangen som står og venter når sesongen er over i september/oktober.

– Hva mangler for å gjøre de lange maraton-rittene mer komplette? (Både fra arrangør og ryttere)
Jeg er jo egentlig ikke noen fan av lange maratonritt. Skjønner ikke konseptet med å kjøre i 4-5 timer, det er jo samme mann som vinner om det kjøres 2-3 timer. De lange rittene gir lang restitusjonstid. Og tro ikke at restitusjonen går noe fortere med åra gutter» sier han.

Han synes det er bedre å gjøre rittene kortere og morsommere, ref Vestmarksrittet som har bra utfordringer og fornuftig kjøretid/distanse. «Det er jo ikke sånn at dobbelt så langt er dobbelt så gøy.»

Han slutter heller aldri å bli overrasket over hva folk legger ut på, tydelig uten å ha tenkt på egen fysisk form. Jeg kjørte et etappe-ritt med tidligere Sagene-medlem Capitano i Canada, hvor enkelte av deltagerne brukte dobbelt så lang tid på etappene som oss. De rakk kun kalde matrester, og nesten ingen hvile før neste dag. Det imponerer meg at folk kan synes det er gøy.

– Har du en favoritt sti/løype for trening i Oslo-området du vil dele med andre terrengsykkelentusiaster i Sagene sykkel?
Det er bare å laste ned sporet fra TERRENGSYKKELRITTET i år. Om det er tørt er det kanskje den fineste sti-turen du kan få. En skikkelig opptur som nok er enda finere på trening, enn under ritt.

-Hvor opptatt er du av sykling når du ikke sykler? Planlegging/mekking/nettsikling?
Når du kjører rundbane er du egentlig i en kontinuerlig mekkeprosess. (Så det er dét Hallingsokken egentlig driver med, red kommentar). Det gjelder å vaske og holde sykkelen ved like. Rett og slett oppdage problemene før de oppstår, sånn at du slipper å bryte en haug med ganger.

«Så ja, det blir en del mekking.»

Han har et enkelt treningsprogram som ikke krever mye, og når det kommer til nettsikling er han ikke den som finner det nyeste først. Når jeg først trenger noe nytt, tar jeg meg god tid til å finne ut hva jeg ønsker og trenger. Jeg er ikke typen som gidder å lese meg opp på en gaffel jeg ikke har behov for.

– Er en debatt om sokkehøyde noe du kunne tatt del i, eller et bevis på at noen legger for mye i det?
Etter å ha sjekket ut litt om custom sokker, kom det opp en diskusjon om både farge, motiv og høyde, men den steg jeg raskt ut av.

«Du snakker tross alt med en kar som kom hit med en karbon landeveissykkel med terrengpedaler» skyter han inn. (Og før han gikk måtte be om råd til nye dekk til nevnte sykkel. 😉 )

– På vinteren deler ofte sykkelmenigheten seg i to: noen fortsetter å sykle, mens andre går over til alternativ trening. Hva gjør du?

Jeg gjør begge deler.

Han fortsetter å kjøre intervallene på rulle (ja for han kjører de nemlig på rulle hele året), og bytter ut resten med langrenn.

Han både vet og skjønner at vi kommer til å spørre om intervallene, og legger til at han kjører intervallene inne hele året for å få konstante forhold, kan bruke wattrulle for å styre intensiteten, slipper å kjøre ute i møkkavær og at han ikke er til fare for andre når han får tunnelsyn på slutten av intervallene.

– Har vintertrening du legger ned egenverdi, eller er den bare en forberedelse til sykkelsesongen.
Primært er det bare sykling jeg bryr meg om. Jeg har ikke gått nok skirenn til å si at den har noen egen misjon.

Han har gått 1-2 renn i året de siste årene, blant annet skate-Vasan, som selvfølgelig ble lagt ned. I fjor gikk han Grenaderen (9 mil om noen lurte) og i år Holmenkollen Skimaraton, og han føler seg som gjest når han gå skirenn. «Du er ikke særlig høy i hatten når du sitter der tidlig på morran og ser deg rundt mens det på utsiden er relativt kaldt.# Når han skulle gå Grenaderen som sitt første klassiskrenn siden studietiden, endte han med å ha på seg det samme som gjennomsnitt av det de andre i startbua hadde på seg.

– Hva ville du valgt av (super)mosjonist, merkejeger, hobby-syklist og sykkelentusiast, og hvorfor?
Det som har blitt en saying hjemme, er at jeg er sykkelautist.

Tittelen er påført av samboeren, som han må innrømme at kanskje er noe mer objektiv i hans forhold til sykkel.

Det kom til en gang de skulle til Frankrike og han reiste i forveien mens samboeren kom ned sammen med en kompis av han som skulle trene. Han møtte dem på flyplassen etter å ha kjørt i 7-8 timer, og kompisen ble livredd. – Vi endte med en 10-timers tur.

Han er ikke så opptatt av hva folk mener, og føler det er en gave å kunne sykle timevis i fjellet.

– Ingen har ennå klart å forsvare en Stormester-tittel i Sagene, og ingen har heller klart å vinne to ganger. Kan du bli den første?
«Nei» sier han leende, «jeg er for dårlig på racer»

Da må i så fal hele feltet gå i en velt og jeg ta en Bradbury. Så det er lite sannsynlig å kunne vinne igjen og hvertfall ikke to ganger på rad.

-Selv ikke med ny trasé?
«Nei, jeg tror ikke det» sier han. «Det blir nok gjort opp mellom brødrene Lund»

– I disse fotball-tider, hvem vinner VM ?
Ikke spør meg om det. Vi har tipping på jobben, og jeg – som eneste – gikk ‘all in’ på Spania. Så som førstemann var jeg sikker på ikke å vinne. Jeg har rett og slett ikke peiling.

– Sist men ikke minst, mål for sesongen og drømmescenario på sykkel. Altså både et realistisk mål og et ‘en gang i fremtiden’-scenario.
Målet er ikke å bli tatt ut av master VM rundbane.

Senere i år skal jeg kjøre et etapperitt i Sveits med Capitano, Her er planen å la det sportslige telle 85%, ikke kjøre oss i senk, men ha det hyggelig og ta øl og pizza istedenfor å ligge med beina høyt og tenke på morgendagen.

Fremtidig drøm:
Å bo en hel sommer et sted i Alpene, med grenseløs tilgang på serpentiner og lange flater rett utenfor døra, og med solgaranti. -Leve som en proff et halvt år uten å kjøre ritt eller tenke på resultater – bare kose seg på sykkelen

Nestemann ut?
Sparker ballen litt ut av styrerommet. Jeg hadde sansen for måten Wien, som ny i klubben, tok tak i Enebakk rundt. At han i tillegg kjører terrengsykkel gir pluss-score; Wien is up.