Rekordfall i dramatisk KM Grus

Sueveren seier til Runner, mens det ble spurtdrama om 2. plass, hvor Prinsen (t.h.) banket storebror TT

CF Runner Hagen soloseiret til historisk rekord i Tømte Grand Prix-løypa. Runner banket Gretzky Andersens 54.44 (2005) med over 2 minutter. Tida 52.25 var en maktdemonstrasjon, ikke minst fordi Runner tok seg bryet med å kjøre ekstrasløyfe om Sandermosen. Kampen om de to siste pallplassene endte i et familiedrama, der Prinsen spurtslo sin temposterke storebror, med Langpilsen på den kjipe 4. plassen.

Prinsens triumf har gjort kampen om stormestertittelen vidåpen. Det skiller nå bare 120 poeng mellom de tre første, og både TT (1), Langpilsen (2) og Prinsen (3) kan vinne. Klatringen til Tryvann avgjør alt!

Mens Runner ifjor tok seg tid til å leke litt og tauet ledergruppa til Movann, hadde han bestemt seg for å kjøre hardt fra start i år. The Cannibal Fredrik gikk rett ifra da Formannen blåste i fløyta. Dramatikken utspant seg dermed i moto 2, hvor et ganske stort felt kontrollerte inn i Tømtebakken. Der måtte man ikke vente lenge på fyrverkeriet, og gruppa ble pulverisert da Naboen aka Loppa satte fart etterfulgt av Hr. Pils og Br. Lund.

KM Grus inneholdt ellers som vanlig masser av action, dueller, skuffelser, perser og punkteringer – men heldigvis ingen ulykker. Takk til frivillige løypevakter og funksjonærer som gjorde kveldens KM litt ryddigere og tryggere.

Del din rittrapport i kommentarfeltet!

RESULTATER (oppdatert stormesterstilling):

Startnummer Rytter Slutt tid Tid etter Resultat
1 Runner 00:52:25 00:52:25 1
16 Prinsen 00:55:42 00:03:17 2
2 TT 00:55:44 00:03:19 3
6 Langpilsen 00:55:47 00:03:22 4
3 Dala 00:56:05 00:03:40 5
24 Frokol 00:56:15 00:03:50 6
54 LC 00:56:20 00:03:55 7
8 Havregampen 00:57:33 00:05:08 8
25 Vesle-Foss 00:57:34 00:05:09 9
9 Belgisk Bård 00:57:35 00:05:10 10
57 Arnilar 00:57:38 00:05:13 11
21 Thorst 00:58:58 00:06:33 12
55 Kildebike 00:58:59 00:06:34 13
49 LarsVegas 00:59:16 00:06:51 14
50 Pottesur 00:59:17 00:06:52 15
26 BjørnTerror 00:59:18 00:06:53 16
61 Pelzen 00:59:35 00:07:10 17
53 Geronimo 00:59:40 00:07:15 18
12 Studenten 01:00:01 00:07:36 19
23 AJ 01:00:13 00:07:48 20
22 Evans 01:00:14 00:07:49 21
63 Chris 01:00:15 00:07:50 22
10 TeddyF 01:00:16 00:07:51 23
62 Hallingsokken 01:00:17 00:07:52 24
59 Hasle-Jørn 01:02:33 00:10:08 25
38 Bob Affe 01:03:31 00:11:06 26
56 M7 01:03:41 00:11:16 27
65 Naboen 01:08:03 00:15:38 28
42 JSA 01:09:39 00:17:14 29
58 Moonlit 01:10:09 00:17:44 30
15 Toddy DNF
40 POOC DNS

7 Responses

  1. M7 sier:

    Takk for ett flott gjennomført arrangement, og de frivillige som gjorde dette tryggere enn noensinne.
    Grattis til Runner med sykt sterk kjøring, sterk løyperekord som kunne vært sterkere uten befaring rundt Sandermosen, forundrer meg ikke om du er i front av elitefeltet om en ukes tid fra Rena til Lillehammer:) Bra kjøring av brødrene Lund oxo,
    ikke noe i veien med genene her nei:)
    Til Bob Affe vil jeg bare si at du viser hvem som håndterer sykkel i utforkjøringene og hvem som ikke gjør det….

  2. Havregampen Havregampen sier:

    Takk for kampen i går! Mange harde dueller underveis, men etterpå var vi alle venner:) Registrerer at det er tett i kampen om stormestertittelen. Det om Runner stiller på klatringen eller ikke kan vel bli avgjørende da jeg regner med at Prinsen kan forbedre sin tid og plassering fra i fjor.

  3. Prinsen sier:

    Det stemmer nok veldig bra Havregampen; Runners gjeninntreden i sirkusmanesjen endret nok litt på mine egne (og andres) forutsetninger for å kunne klare å krabbe oppover på Stormesterlista, men et klubbmesterskap er for alle og en må jo ta høyde for at de til enhver tid beste stiller i de ulike KM’ene og at det er den beste som står igjen som Stormester når alle resultater skal gjøres opp! Og all ære til Runner i går, makan til sykling på den runda har man jo aldri sett! 🙂

    Så til rittreferatet og jakten på 480 poeng…
    Det skal nok innrømmes at det på forhånd (og underveis) ble gjort noen beregninger på ulike utfall i KM Grusbanking og sammendraget i Stormesteren og taktikken ble lagt deretter. 600 poeng var nok mer eller mindre plassert hos Runner i alle tenkelige utfall (riktignok overså jeg muligheten for at han skulle kjøre seg bort underveis…) og 2. plassen måtte for all del ikke gå til TT som dermed hadde avgjort Stormestertittelen til sin fordel og Langpilsen burde heller ikke få denne plasseringen da han ville stått med en 1., 2. og 3. plass som tellende og dermed umulig å komme forbi i kampen om Stormesteren gitt mine egne tidligere resultater. Her måtte det altså tråkkes til og sørges for å kile seg inn mellom Runner og de 2 ovenfor for at det i det hele tatt skulle være en teoretisk sjanse i sammendraget.

    Starten gikk og vi dro avgårde ledet an av Formannen som master. TT og Langpilsen satt et par plasser foran og det var uaktuelt å slippe de ut av syne. Ved Monsetangen gikk startskuddet og ikke uventet og til et humrende felt stakk Runner enkelt og uanfektet avgårde. «Han ser vi nok ikke igjen før vi er i mål» tenkte nok de fleste av oss så overraskelsen var derfor stor når vi hørte «Hold høyre» og en rakett iført SL klær føyk forbi i bakken opp mot Steinrøysa. På dette tidspunktet var vi vel en ganske stor pulje som lå i front (med front menes selvsagt «front ex Runner») og med nevnte steinrøys rundt svingen så jeg min anledning til å smette litt forbi og være først inn i og ned bakken. Planen funka og i samlet tropp fortsatt ferden videre forbi Movatn. I bakkene opp mot Tømte begynte feltet å sprekke noe, men Naboen så særdeles sprek ut idet han suste forbi. Langpilsen kastet seg på hjul etterfulgt av TT og undertegnede. Litt lenger opp i lia smatt brått Langpilsen forbi Naboen (var kanskje her første punktering kom?) og fikk en liten luke. Valgene mine var å bli liggende på hjulet til TT eller svi av litt krefter på å hente inn Langpilsen. TT så frisk ut i tråkket og luken opp var ikke faretruende stor så valget falt på å bli liggende og spare mest mulig energi. Kynisk ja, men i jakten på sammenlagtpoeng til Stormesteren skys ingen midler… Både TT og Langpilsen hadde svidd av litt krefter oppover så ned fra Tømte var det min tur til å dra litt. Vi kikket til stadighet bak oss, men kunne ikke skimte noen andre så vi kom fram til at vi hadde fått en grei luke bakover. Dagens andre overraskelse kom når vi kom inn på «Kikutveien» og Atleten dukket opp for andre gang med fotoapparatet – hvordan i h……e kom han seg dit så kjapt og før oss?? Et lite tegn på at jeg begynte å bli noe sliten… Dagens tredje overraskelse kom når vi kom til Skjersjøen og det brått dukket opp en liten gruppe bak oss bestående av FroKol, Dala og LC. Vi 3 i «front» prøvde å kjøre på, men verken jeg eller TT klarte å henge på Langpilsens forsøk så det hele roet seg og vi ble 6 mann som kjørte sammen til Gamle Ankervei. Her skulle det bli kamp om plasseringer og FroKol prøvde seg, men det var Langpilsen som ledet an i de 3 beinharde kneikene med TT på slep. Her måtte jeg langt ned i kjelleren og det ble en liten luke og jeg bannet godt inni meg da jeg trodde løpet var kjørt. Heldigvis klarte jeg å kjøre inn igjen TT etter nedkjøringen på andre siden men når han økte tempoet og dro forbi Langpilsen måtte jeg igjen kaste inn håndkleet. Hvilte noen meter på hjulet til Langpilsen og klarte å komme forbi og til min store overraskelse tok jeg også igjen TT. Her skulle det bli spurtoppgjør. På med lockout’en; her skulle all kraft i pedalene og ut gjennom bakhjulet. TT lå fint inn i siste lille kneik og venstresving så her måtte jeg rundt på utsiden. Med litt stein og tilhørende lett dansing mellom disse var også TT på vei mot høyre side, det ble litt trangt en liten periode der, men heldigvis var det plass og jeg hadde igjen nok krefter til å komme meg rundt. Aldri har disse meterne frem til mål vært så lange, her var jeg sikker på å bli tatt igjen, men heldigvis fikk jeg den nødvendige avstanden jeg trengte og kunne rulle over målstreken og inn til 2. plass, riktignok et hav av tid bak Runner som nok hadde rukket å tatt en dusj hvis så hadde vært tilgjengelig…

    Og en stor takk til støtteapparat, sekretariat, fotografer og tilfeldige (?) turgåere langs løypa som heiet oss fram! Det har vært utrolig morsomt og problemfritt å sykle årets KM’er! Gleder meg allerede til syrefesten opp til Tryvann!

  4. TT TT sier:

    Først av alt, tusen takk til alle som var med på å arrangere KM Grus. Både de som tok ansvar for arrangementet, men også de frivillige som deltok ute i feltet. Vi har blitt en stor klubb, og har ingen mulighet til å gjennomføre disse populære klubbmesterskapene uten slik innsats fra massene! Oppfordrer derfor alle i klubben til å være disponible for innsats i KM man selv ikke deltar. Da sikrer vi gode, trygge arrangement i årene som kommer også 🙂

    Selve rittet – med Prinsens koll og redegjørelse for mine whereabouts, nøyer jeg meg med en marginalt kortere versjon 😀

    Mål; slå både Prinsen og Langpilsen for å sikre Stormestertittelen. Fremgangsmåte; la Runner kjøre sitt eget løp :D, og fortsatt være med de andre der Tømtebakkene starter. Fikk jeg toppet det med litt hell, ville jeg greie å henge med opp. Derfra og inn skulle det liksom gå lett.

    Det første gikk greit, relativt rolig tempo hele veien, den siste kilometeren fikk jeg til og med ligge foran og kontrollere farten!

    Skulle med dette tro at alt også lå til rette for det andre. Men nei, Naboen fyrte hardt, og da Langpilsen støtet med fulladede kanoner, ble fokus tvunget over på å gi fra seg minst mulig luke. Helt uventet var det dog ikke, Langpilsen vet jo også godt hvor TT sliter 😉 Forstod også godt at det ikke var noe poeng å be om hjelp bakfra – et bidrag derfra ville jo være direkte ufornuftig – der i gården trodde man nemlig at TT ville bli farlig på flatene. Denne oppfatningen delte nok Langpilsen, for da luken sluttet å vokse, ble støtet avsluttet. Intet visste de om at det kun var mitt pokeransikt som forhindret de i å avsløre krampeluggene som herjet i leggene mine 😉

    På toppen forente Prinsen de to små enhetene til en trio. Farten i gruppen ble redusert til etterlengtet søndagstur, og utfordringene i leggene sakte men sikkert redusert. Men dessverre ikke nok, alt kruttet som lå igjen i bakkene oppover ble også savnet – klarte rett og slett ikke å være med på fartsøkningen som måtte til for å avverge faren bakfra – FroKol, Dala, etc i en raskt nærmende gruppe. På vei ned mot Gamle Ankervei gikk det ubønnhørlig mot storslag.

    Skulle jeg ha sjans inne på Gamle Anker, måtte jeg først inn i bakkene, minimere tapet opp liksom. Var først med et nødskrik, men opp i selve helningen spurtet Dala snart forbi. Litt lenger opp suste også Langpilsen forbi, men til min store overraskelse klarte jeg nesten å utligne hans fart, føk forbi Dala igjen, og passerte toppen ikke mange meterne bak.

    Med dette tok selvfølgelig selvtroen helt av, krampetrekningene som nå hadde flyttet seg opp til lårene ble ignorert, og ikke mine villeste fantasier åpnet for at noen andre kunne klare lignende fartsutligning. Nei selv ikke tronarvinger med langt bedre klatreegenskaper! Da radaren så fanget opp at Langpilsens fart var på hell, var det all-in og full fres forbi, fartsforskjellen der og da ville alene holde inn til mål – uansett! Lite ante jeg da at Prinsen hadde koblet inn Stealth modus, og lurte så å si på hjul. Overbevist om at denne tabben av en laaangspurt kostet andreplassen og målet om å sikre Stormestertittelen 😉

    Men, Prinsen var først, grattis med andreplassen, fornuftig taktikk, meget godt gjennomført! 😀 Og grattis med førsteplassen til Runner, sinnsykt bra kjørt, den hadde du ikke sett komme den 😀

    Og til alle; fantastisk morsomt at så mange deltar i klubbmesterskapene, en slik utrolig hyggelig gjeng gjør at dette blir de langt morsomste rittene! Uten at jeg egentlig vet da – blir jo nesten bare KM på meg 😀

    Neste mål; bli Klubbmester i Klatring – uansett 😀

  5. Thorst Thorst sier:

    Etter å ha overrasket meg selv med å sitte med favorittgruppa inn på KM Landevei hadde jeg økt egne forvetninger til KM Grus. En plassering på topp 10 virket putselig oppnåelig og var derfor det klare målet. Samtidig ble forberedelsene til KM langt fra optimale med stress, sene kvelder på kontoret og null tid på sykkelen siste uka før rittet. Med nye hjul og friskt mot stilte jeg til start med friskt mot, men var veldig usikker på hvordan kroppen ville reagere på hardkjøret KM alltid er.

    Til forskjell fra i fjor var jeg ikke i rød sone før masteren slapp og tenkte at målet om topp 10 fremdeles var oppnåelig. Jeg satt god plassert på hjulet til Havregampen og følte meg bra. Så kom svingen og fløyta gikk. Jeg hørte den aldri med farten og pulsen kom raskt opp i vanlig Sagene KM-nivå; max. Første bakke var en kamp mellom god plasserte ryttere på vei ned feltet og dårligere plasserte ryttere på vei opp i feltet. Her var hjulet til gampen godt å ha og vi jobbet oss oppover. Klatringen kostet, men feltet var alt for stort til at jeg kunne slippe hvis jeg skulle nå målet om topp 10. Sesongen høyeste puls blinket mot meg fra Garmin, men her gjaldt det å holdet hjulet. Shut up lungs!

    Innover flatene mot neste klatring ble en god luke til gruppene bak og etterhvert var det ingen å se bak. Overraskelsen var derfor stor i det Runner suste opp forbi feltet i klatringen mot steinrøysa. Over toppen måtte jeg gi 15-20 meter til gruppa og skjønte med en gang at dette var dødens posisjon. Frakjørt av feltet og ingen bak å kjøre sammen med. Ned Steinrøysa knappet jeg inn litt av forspranget og kampen om å komme tilbake på hjulet til Havregampen startet. Den utviklet seg til å bli den evige kampen om å komme inn bak den gode breie ryggen som skygger for all luftmostand. Problemet var bare at ryggen var akkurat de få meterne for langt framme til at jeg klarte å lukke luka. Shut up legs!

    På flata forbi Movann og opp Tømte var ryggen til Havregampen og feltet fremdeles de utrolig kjpe 40 meterne foran og jeg klarte ikke å lukke avstanden. I bakkene så jeg at BTerror slapp feltet og seig bakover. Endelig en rygg jeg klarte å følge, men var akkurat litt for lite trykk i Terror til at det ble tospann i kampen opp til Gampen. På toppen av Tømte var siste gangen jeg så ryggen noen og jeg innså at dette kom til å bli solo til mål. Jeg passerte Atleten og fikk et blikk som sa alt om at krampe fikk være krampe og at der bare var å spa på med mer kull.

    Takket være utrolig hyggelige medlemer som bruker av fritiden sin til å stå løypevakt (takk til dere alle sammen!) ble det litt lite bremsing inn mot dammen og en lekker framhjulsskrens på betongen og jeg måtte bruke litt stiskills for ikke å smake på grusen. Tanken på at det var bare å ta der rolig inn til mål fikk skikkelig feste for siste gang jeg så en bunad med startnummer var jo opp mot Tømte.

    I samme øyeblikk som den tanken fikk fotfeste så jeg at hele bredden av stien bak meg var dekt av bunadskledde herremenn nederst de de tre knekkerne på slutten. Tanker om rolig rulling inn til må ble fortrengt av panikartet angts om dramatisk fall på resultatlista og taktisk ydmykelse til solosyklisten som trodde han var sterk nok til å kjøre alene til mål. Ikke faen om jeg skulle bli tatt igjen av en stor gruppe en kilometer før mål og tape spurten mot en gjeng wheelsuckers! Shut up legs!

    Heldig vis var det bare Kildebike som klarte å komme opp og de få meterene ha hadde over toppen på de tre knekkerne klarte jeg å lukke gjennom litt hasardiøs sykling i nedkjøringa som fulgte. De siste meterne til mål er lengre enn mann tror, og etter å ha gått for tidlig på gjennomkjøring av løypa en uke før viste jeg at hjulet til Kildebike var perfekt posisjon for innspurten. Et siste magadrag opp mot mål, med kramper i begge leggene, gjorde at jeg kunne sige forbi og klarte dermed å passere mållinja før forfølgerne med miste mulige margin. Målet om topp 10 var nok vel ambisiøst med en så dårlig opplanding, men jeg klarte å sikre en flotte 12.plass!

    Takk for et flott opplevelse Sagene IF Sykkel!

  6. ConteNegro sier:

    Veldig morsom lesing, mine herrer. Sagene er ikke bare en klubb bestående av fantastiske syklister, men også av flinke forfattere!

    Bedre sent enn aldri – mea culpa! En løypevakts beretninger følger nedenfor:

    BB hadde gitt meg i oppdrag om å stå i bunn av Steinrøysa og våkte turveien mellom Sørbråten og Movann samt det å varsle hhv. stoppe andre syklister og/eller fotgjengere når Sagene-gjengen var i ferd med å passere. Som en ansvarsfull løypevakt tok jeg jobben veldig seriøst og var i bunnen av Steinrøysa ca. 30 min før dere skulle frese forbi. Frem til to minutter før dere faktisk passerte skjedde det…. ingenting! Ingen turgåere, ingen bikkjer, ingen syklister. Rett og slett ingenting. Så ble det plutselig hektisk. Fra de to mulige sider kom det plutselig to syklister, to bikkjer og en turgåer. Svetten stod på panna og jeg ropte panisk i alle retninger: kom dere ut av veien! Snart kommer det 30 gærninger på to hjul og i full fart!!! Både folk og bikkjer skvatt og kom seg panisk avgårde. Mest skremt av den tyske aksenten min, antar jeg.

    Så kom den første av de omtalte 30 gærninger, ikledd i en svart trøye og med noen sekunders ledelse. Deretter kom det de resterende 29 gærninger jagende bak – overraskende tett velmerket! Når dere noen gang har opplevd at et tog har kjørt forbi dere på 2 meters avstand og i 100 km/h, så vet dere sånn ca. hvordan jeg opplevde jobben min som løypevakt. Et Sagene-tog gjennom skogen – for en metafor! Heldigvis var det ingen tekniske problemer (som jeg var forberedt på), ingen stunts, ingen velt. … Stillhet.

    Så raskt som kroppen tålte forflyttet jeg meg til post 2, der de samme oppgavene ventet på meg. Varsle folk om 30 gærninger på to hjul og samtidig vise veien til mål.

    Jeg hadde akkurat rukket å sette fra meg sykkelen, da det plutselig dukket opp et svart punkt på horisonten. Punktet ble fort større og større og så ikke ut som om det sparte på et eller annet. Jeg vinket vennlig mot retning mål, men punktets blikk var rettet på et imaginært objekt som måtte jages og … nedlegges. Så stillhet. Lenge.

    I mellomtiden så kom det noen turgåere og lurte på hva som foregikk. Klubbmesterskap, sa jeg kort, da jeg visste at det snart ville dukke opp 29 gærninger til. Turgåerne ga seg ikke og lurte på om han første med svart trøye var god til å sykle. Passe, svarte jeg kort, proffsyklist, fortsatt konsentrert på oppgaven. Turgåerne kom seg avgårde akkurat i tide, den tyske aksenten min gjorde nok sitt.

    Så kom det plutselig 29 gærninger halsende bak – med en ikke så overraskende avstand velmerket! Når dere noen gang har opplevd at et tog har kjørt forbi dere på 2 meters avstand og i 100 km/h, så vet dere sånn ca. hvordan jeg opplevde jobben min som løypevakt. Et Sagene-tog gjennom skogen – for en metafor! Heldigvis var det ingen tekniske problemer (som jeg var forberedt på), ingen stunts, ingen velt. … Stillhet.

    Så trillet løypegjengen (Espen, Magnus og meg) mot mål og møtte en gjeng med trivelige karer. Ingen gærninger, kun masse trivelige karer. Jeg bøyer meg i støvet for den gjengen der! Bra levert alle sammen!

  7. Hasle-Jørn Hasle-Jørn sier:

    Helt enig ConteNegro! Må også bøye meg i hatten for din vaktrapport. Meget artig lesning. Sitter nå og venter på om Frokol i tillegg til laanging på lørdag skal innføre BMI klasse i KM Klatringen. Kan være en fordel for han og de andre under 80 kilo med tanke på f.eks håndbakk på julebordet.

Legg igjen en kommentar