Ilya

Det var mye som kom i veien for syklingen denne sommeren og det var ikke med drømmebein at jeg stilte til start i Varbergs vakre stieventyr, BST 2010. En oppløftende tanke holdt humør og motivasjonen oppe, til tross for kramper i begge bein før halveis ritt: Det ville vært SÅÅÅ MYE VERRE om jeg hadde deltatt på Birken.

Min svenske venn Linus Kron og jeg kom til Varberg festning rundt kl 9.45. Parkeringsplass var ikke noe problem. Havet var blikkstille og solen varmet nok til at pils og bading fristet oss nesten like mye som å humpe rundt på syklene våre i 4-5 timer.

Kort oppvarming i bestemorfart – tre treningsøkter i hele august og ikke så mange flere i måneden før – jeg var aldri i tvil om at jeg kom til å møte veggen lenge før festningsmuren. Starten gikk kl 11:00. Sperrebånd ble først åpnet for eliten, umiddelbart etterfulgt av pulje 2, 3 og 4. Litt etter kom mosjonsklassen. Ferden ut av byen gikk pent for seg og feltet spredte seg lett før stipartiene startet, ca 16 km fra start.

Stiene buktet seg gjennom vakker løvskog, svingete og mye opp og ned. Med unntak av én bratt bakke på kanskje 50 meter, er alle stipartier (ca. 30 km tilsammen) mulige å sykle for en normal syklist som tilbringer mer tid på asfalt og grus enn knotete stier. I tillegg til noe asfalt og grus, gikk løypa igjennom mange åkre og enger – noen av dem ganske sugende, til tross for at det ikke var vått.

More >