Taunus, Lille-Erik og BB med trippelseier i Sandefjord!!!
Taunus og Lille-Erik kjørte 80km traseen i helgens Sandefjordritt og vant hhv M40 og M25. I den kortere 50km traseen feide BB all motstand til side og tronet øverst på listen i M40.
Her følger Taunus rittrapport:
Lille-Erik og undertegnede valgte Vestfold fremfor Østfold med omforent begrunnelse i at det sansynligvis ville bli større “hyggefaktor” uten Norgescup og gaupeterreng. Elitepuljen på 80km løypen var liten og oversiktlig, og farten ut fra Sandefjord sentrum var overkommelig. Faktisk såpass slappt at jeg valgte å sette litt fart i feltet etter et par kilometer for å få litt varme i beina. Siden løypa var ukjent kom derfor første sti/kjerrevei overraskende på, Lille-Erik og jeg kom derfor litt langt bak inn på denne. Ut av dette partiet var jeg litt uoppmerksom, og selv om jeg satt på hjulet til Lille-Erik ble det luke frem til ham og resten av feltet foran. Dermed var rammene for dagen satt. Jaging og atter jaging for å ikke ramle for langt bak. Etter en stund fikk også Lille-Erik smake på tempoet, og falt tilbake til meg og 2 andre som kjørte sammen noen kilometre. Et par bratte bakker og en mil til, så var jeg alene. Skimtet en Glåmdal rytter i det fjerne som jeg tok sikte på å ta igjen. Løypa skifter stadig mellom asfalt, grus, kjerreveier og fine flytstier. Lite knot og mye hygge i flotte omgivelser. Etter ca 3 mil kom dagens klatring. Aslfalt i bunn, deretter grus, kjerrevei og sti. Mot toppen måtte vi ta bena fatt. Men flere steder mot toppen ute i “gokk” satt det folk å heiet. I hagene underveis var det også kaffeslabras og heiing av full hals. Innen topp nummer to var Mr. Glåmdal innkjørt, og vi kunne jobbe i motvinden sammen inn mot Sandefjord i igjen. Løypa gikk inn og ut av asfalt på stier og kjerreveier. Ingen hvile noe sted, og kontinuerlig jobbing i 80 km. 10 km før mål i stor fart på bakhjulet til Mr. Glåmdal på en kjerrevei/sti tenkte jeg for meg selv at det hadde vært en kjempefin tur, uten noen tekniske problemer. Hadde ikke før tenkt tanken så smalt pedalen i en stein og jeg ble kastet av sykkelen. Fikk slått luften skikkelig ut av meg, og hjelmen hadde fått en skikkelig sprekk. Ser at jeg må ha vært i bakken i ett og ett halvt minutt på tidstapet til Mr. Glåmdal, så smellen satt meg litt ut. Etter 3 nye kilometer tok jeg igjen Begiske Bård, som klagde over å ha brekt pedalen. Han hadde valgt 50km løypa, og jeg tror han var med teten der, til den knakk. I mål ble status for meg nr. 9 totalt, klasseseier, forstuet tommel, muligens bristet ribben, forslått skulder, litt stiv nakke og en kondemnerbar hjelm.
Men en flott dag i skogen der altså!
Lille-Erik kom in ett og ett halvt minutt bak og jeg tror han var OK fornøyd.
Vi var vel ihvertfall enige om at det var en skikkelig fin løype og et veldig fint arrangement. Regner med at jeg blir å finne på start igjen neste år.
Partyhatten av for gutta boys i Sandefjord, jeg vet at den populære Taunus-modellen fortsatt skal være mulig å skaffe reservedeler til – god bedring!
Må si meg enig med Taunus beskivelse av både hyggefaktor og vurdering av løypa. Fine flytstier og jobbing hele veien til mål. Sinnsyk motvind siste halvdel gjorde heller ikke løypa lettere.
Fant forresten ut at det noen ganger faktisk kan være en fordel med lite power i beina. Mens BB tråkker av pedalen, klarte jeg å karre meg til mål med en kjede med skeivt ledd. Nærmere kjedebrudd tror jeg det er vanskelig å komme.
Må ellers si at Taunus kjører sterkt i år. Da han tok meg igjen, sleit jeg med å henge på selv utover. Strikken røyk selvfølgelig fort.
Grattis gutter, herlig innsats. Lover bra for august rittene!
Slutter meg til skrytet av Sandefjordrittet. Også barneløypa (53k) var fin, trass endel asfalt.
Kjøper forøvrig nye pedaler uten titanakslinger, Crank Bros-akslingen knakk på midten 15k før mål. Satser på å tråkke med begge beina i Grense.
Artikkel oppdatert med herlige bilder fra Mona Christensen og Rolf Christensen.