Resultater KM Klatring samt Stormesterkåringen 2012
Så var årets siste Klubbmesterskap gjennomført, det fjerde i kampen om Stormestertittelen. Kort i konkurransetid, men samtidig kanskje den mest forhatte øvelsen. Ikke så verst med 13 mann til start da.
Beretta, rittets sjefsfunksjonær, sørget for en fin ramme rundt det hele, med takløs bil, og en sprudlende heiagjeng med norske flagg i baksetet. Veldig motiverende de første meterne etter at startskuddet gikk. Stor takk til hele gjengen, samt Per-Otto som filmet det hele (klikk bilde til høyre). Det er uvisst om Beretta sto bak det neste heia innslaget også, men ingen tvil om at den eldre fruen, i et flak av en kongeblå Mercedes, bidro positivt til prestasjonene, der hun sto på hornet nesten hele veien fra den gamle brannstasjonen og opp til Besserud. Stor takk til henne også.
Den siste hendelsen samfalt med tidspunktet Big-C satte fart på feltet, og en tetgruppe bestående av han selv, Ol’, Langpilsen, Pelzen, Studenten og Prinsen fikk en luke. Alle kom seg heldigvis uhindret forbi veiarbeidet og trafikklyset etter Ankerveien, og enda litt lenger opp i lia fikk, etter det undertegnede har forstått, Big-C og Ol’ luke ned til forfølgerne. Rundt Kollen, tipper han kom bakfra, la Ol’ in et høyere gir, og akselererte med høy frekvens fra Big-C. Og klubbmester var mer eller mindre kåret. Gratulerer til Ol’.
Det var rittet i store drag, de involverte fyller inn tomhullene i kommentarfeltet.
Resultater fra KM i Klatring, men også endelig Stormesterliste finner dere her. Tipper mange av dere vil se hvor nær dere var en plass høyere opp i sammendraget, og ikke minst spekulere i hvor lett det ville ha vært å nå dit bare med en minimal ekstrainnsats i dagens klubbmesterskap. Listen er stedvis svært jevn.
Dette gjelder dog ikke den aller øverste plasseringen, den tok Langpilsen med god margin. Gratulerer så mye med Stormester tittelen, vel fortjent. Ingen tvil om at også pils er en lagringsgreie, blir bare bedre med årene. Sermoni og overlevering av vandrepokal tar vi på julebordet. Da vanker det også premier på alle klubbmestrene.
Til slutt må vi ha lov til å legge inn litt selvskryt, dette Stormestergreiene må vi kunne si at har vært en gedigen suksess. Vi har 70 medlemmer, og i de to årene kåringen har foregått, har vi hatt henholdsvis 28 og 29 medlemmer innom en eller flere av klubbmesterskapene. Konkurransen med færrest deltagere har vært KM Rundbane, med henholdsvis 10 og 12 til start. Dette er likevel minst like mange som det stilte til start i det ene årlige klubbmesterskapet vi hadde i årene før der.
Et åpenbart mål for neste år er at flere medlemmer stiller. Men et like interessant mål er at flere stiller i alle klubbmesterskapene. Husk at det er poeng som gjelder i Stormesterkampen, ikke tid. De færreste er gode i alle grener, de fleste har minst én svak gren. Stiller man likevel opp også her, rasker man fort med seg verdifulle poeng, og avanserer lett noen plasser i Stormesterkampen. Om ikke annet er det i hvertfall gøy og svært bra trening. Win, win!
Oppdaterer artikkel, samt rytterlisten, med flere av Berettas bilder etterhvert.
Her er bildene fra bataljen.
Dette var gøy. Har fått opp øynene for effekten av grundig oppvarming, og var klar allerede en time før start for å teste oppsett og få igang kroppen. Startet som alltid litt bak, men fant fort fram til tredje posisjon. Synes åpningstempoet var fint, hadde ventet mye mer sure bein ved Beserud enn det som var tilfelle. Ble nesten klemt mot fortauskanten av nevte merce, så håper hun brukte de 20 sekundene hun trolig sparte på vei hjem til noe fornuftig. Ved lysreguleringen traff vi selvsagt rødt lys, og herfra og inn var vi vel fire man som alle forsto at det var tredjeplassen som var tingen. Foran hoppbakken skulle selvsagt en bil stoppe og nyte synet av nasjonalanlegget, så her stakk Prinsen, Pelzen og Langpilsen ifra fordi jeg måtte stoppe opp. Fant igjen hjulet til en av de nevte litt etter Midtstuebakken. Der ble jeg til det flatet ut etter å ha passert under t-banen, og alle fire ventet på at en skulle gjøre noe for å dra igang kampen om tredjeplassen. Med fire i bredden rundt siste sving, følte jeg det var noen sekunders luring før man hørte giring og påfølgende harde tråkk. Var frisk, og fikk størst fart opp siste stigningen. Hadde en gått 100 meter før, er jeg ganske sikker på at lista hadde sett anderledes ut. Så mellom beina at hjulet bak skled ifra og forsvant, men snudde meg ikke før jeg ikke kunne høre stønnen fra de bak. Veldig fornøyd med spurtseieren for 3. plassen. Gleder meg til neste år.
Grattis til pallen, stor respekt!
Jeg måtte slippe teten allerede etter 500m og kjørte mitt eget løp oppover mot Riksanlegget. I det flate partiet under overgangen til skiløypa passerte jeg TT og BB som jeg sakte men sikkert hadde nærmet meg, og klarte akkurat å holde de et lite stykke bak meg opp til Tryvann.
Godt fornøyd med å havne midt på lista, klatring er ikke favoritten når man har 195cm å drasse på. Eller, det er jo egentlig ikke noen unnskyldning. Van Summeren klarer det jo fint.
Nytt prikkfritt arrangement, men jeg lurer på om starten bør legges til kl. 19, evt 20 for å begrense faren for trafikk. Værvarselet var jo katastrofalt, men ble jo helt konge, må ha vært den varmeste kvelden på flere måneder, så jeg benyttet anledningen til å surre rundt i åsen og nærliggende strøk i en god del timer etterpå. Knalltur.
Rittet ble litt av en saga, men fikk kreket meg opp bakken til slutt. Startet med at kvelden før skulle jeg sette opp Maxxis Xenith 160g dekkene på Notubes Alpha 340 hjulene. Alt vel og pumpet opp til 120psi, men så etter å ha stått i 5 minutter blåser dekket av felgen og slangen eksploderer med et brak som må ha slått ut på Richters skala. Dette skjedde selvsagt rundt midnatt, heldigvis var det ingen som ringte purken, men det ringte godt i ørene i noen minutter etterpå. Makan til smell. Satt derfor på treningshjulene og regnet med å være safe. Så på vei til start begynner selvsagt kjedet å glippe på KCNC alu kransen. har 15+ kjeder som jeg roterer, så slitasjen på driverket er så og si null, men nå hadde jeg selvsagt nådd et punkt der et relativt fresht kjede skippet på girene. Ser på klokka, 25 min til start, så uaktuelt å sykle hjem for å sette på en ny krans. Glipper under belastning på så og si alle klingene bak, men hvis jeg kjører storskiva og største bak (23t) så glipper det ikke, pga mer strekk på kjedet, så det blir planen. Starten går og opp det første slake strekket langs Holmenkollveien, forbi bl.a. huset til Intersports eminente markedsdirektør, glipper det ikke selv om kjedet er på minste foran. Dette gir selvtillit, så i svingen legger jeg på litt mer trøkk og pang, det glipper så jeg nesten kjører Brede av veien. Får lagt inn storskiva og da går det uten skipping, men må stå og trå med massive 64kg ned i pedalene, så ikke helt ideell frekvens. Angret litt på kassett med 23t som største der og da. Det er akkurat da sjarmtrollet med Mercedes og tutetrang dukker opp. Tar det relativt rolig det bratte partiet opp til Kollen for å ikke kjøre på for mye syre med kun storskive og dro på litt mer da det begynte å flate ut forbi bakken, der det begynner å bli mer gunstig storskive terreng. Hatkneika forbi Frognerseteren og opp til Øvresetertjern ble bratteste laget på storskiva, så der ble det lilleskiva og forsiktig tråkking i første gir for å ikke skippe alt mye. Opp på store igjen opp siste bakken og til mål. Har vel bedre tilgang på deler enn stort sett noen andre, pluss en boks full av nye kranser, så relativt amatørmessig å stille med en utslitt krans, men live and learn som de sier.
Klatring er gøy, og det har muligens noe med at jeg surret rundt mellom 1500 og 3200moh i 8 sesonger i dette terrenget, så har sikkert fått noen klatregunstige genmutasjoner der, men hvis noen andre har fått smaken på rene klatreritt kan jeg anbefale for eksempel Topprittet 1132 i Trysil og Solan Gundersen i Alvdal. Massiv fjellklatring i begge. Kult å sykle slike ritt som er relativt korte (50-60minutter) og null tanke på å kjøre taktisk i rulle, etc.
The return of Ol’ (på mer enn en måte)
Gårsdagens klatring ble som ventet vunnet av Ol’School og da har vi en kanskje litt spesiell utvikling i Sagene – eldre Sr har i år prestert bedre enn yngre Jr.
I fjor ble alle 4 KM vunnet av yngre Jr i M30-39. Alle de tre på pallen i sammendraget tilhørte også denne klassen.
I år ble alle 4 KM vunnet av eldre Sr i M40-49. De to øverste plassene på pallen i sammendraget tilhørte også denne klassen så Pelzens 3de plass var egentlig det som reddet ungdommen i 2012 🙂
Jeg gleder meg til julebordet med grått skjegg 😀
To blad Lund i topp 4 har ikke gått ubemerket hen i Foss- og Idås-dynastiene. Det blir ingen walkover neste år. Det er alvor: Sokken vurderer racer.
Dynasti kampen er ikke til å kimse av. Jeg ble tidlig kjørt av i klatringen, og med det avskrev jeg også andreplassen i sammendraget. Konsentrerte meg da heller om å frarøve BB verdifulle poeng, og bidra til å avansere Lille-Lund Prinsen forbi ham. Nå viste det seg imidlertid fort at BB hadde langt mer krefter i kjelleren enn det jeg selv hadde. Men snart viste det seg også at Prinsen hadde hatt full kontroll på nevnte avansement selv. MED den bieffekt at HAN reddet MIN andreplass! Sykkel ER lagsport, selv innenfor klubbens rekker!
Gleder meg allerede til neste års kjemping, da forhåpentligvis med en TWAR fri vinter/vår. Her er det bare å pusse brynjene, både for gråskjeggede og skjeggløse nisser!
Kudos til Beretta for glitrende dekning av siste km – til stor glede for oss som ikke kom oss til start.
Gratulerer og til Ol med en sterk seier i det korteste, men tyngste klubbmesterskapet.
Til slutt vil jeg gatulere Langpilsen, Brede med tittelen ny stormester av Sagene Sykkel – verdig vinner og vel fortjent!
Som foreningens for tiden travle hjemmeværende formann for tigerstadens stolteste og tøffeste sykkelklubb, av de barske syklende kamerater, under den røde glødende stjerne, vil jeg takke for særs artig og underholdende kappestrid i de fire avholdte KMene.
Føyer meg inn i rekken av gratulanter til evigunge Langpilsen som klubbens andre Stormester i nyeretid. Tipper mange er sugen på revansje for neste sesong. Stor takk til Beretta for tidtakning og TT for redaksjonelt arbeide.
… Fortsettelse! Når en ikke selv helt lever opp til forrige sesongs resultater, er jeg meget fornøyd med å være innenfor topp 10 sammenlagt. Helt klart at nivået i klubben er økt i bredden.