Rittrapport Hedmarksvidda Rundt

Hedmarksvidda Rundt er hverken så øde eller langt som navnet kan tilsi. Riktignok må man gjennom en sånn veibom man typisk ser på fjellet, moro verdsatt til en 50-lapp fra Visa’n, men det meste av rittraséen ligger godt i ly av det man ellers ser i Hedmark, barskog. Betjenten på Myklegard, Esso’n velkjent for enhver birkebeiner, anslo ganske så korrekt avstanden derfra til å være drøye mila.

Rittet har start og mål på Budor Skistadion, samme sted som arrangerte NM i vinter, og alt var dermed svært godt tilrettelagt for å ta i mot de under 400 startende. Innplassering i startfeltet fulgte spontan selvseeding metoden, og klubbens utsendte, Prinsen, KJT og TT fant seg noen ledige plasser bakerst i pulje 1. En plassering som viste seg å ikke by på altfor store problemer i forhold til avansement, da starten altså går på et relativt åpent område, og etterfølges av noen km på asfalt, netto nedover. TT benyttet dette til å kjøre seg opp til teten, mens Prinsen og KJT nøyde seg med å være noen puljer lenger bak da den første grusen ble inntatt.

Herfra er sykles det vekselsvis grus, steinete traktorvei og stier, alt både oppover, bortover og nedover, i en salig blanding hvor man aldri føler at man har fått for mye av noen av delene. De tekniske partiene er ikke veldig krevende, men hverken Prinsen eller TT, som begge stilte med stiv gaffel, er 100% sikre på at dette var det korrekte valget. Særlig en lengre, og ganske så bratt teknisk utforkjøring et sted rundt midtveis, kunne med fordel ha blitt forsert med demper, minimum foran. De siste km mot mål ble tilbakelagt på samme asfalt som på veien ut, denne gang oppover, med et fint og romslig spurtoppgjør, på det litt ujevne underlaget hvor også starten ble gjennomført. Egentlig en ganske så perfekt avslutning på rittet.

Skal man oppsummere individuelle syn på egen innsats, så var TT mest fornøyd med å komme seg opp til teten før første grus, å solo kjøre seg opp fra en liten gruppe til en større gruppe under en av rittets grustempo etapper, samt gjennomføringen av de tekniske partiene/utforkjøringene. For ikke å glemme fornøyelsen over å ta spurten i egen gruppe. Mindre tilfreds var han over egen fart i motbakkene på grus. Særlig i starten var dette hemmende, og også det som førte til behovet for solo kjøret. Men dette var da også helt som forventet, noen klatrer har TT aldri vært! Nevnte tekniske utforkjøring gikk også noe tregt, noe som muligens kostet en gruppe. Men dette var jo en kalkulert risiko med tanke på gaffelvalget. Plasseringsmessig ble det opprop på høytaler ved målgang, 2. plass i M40 med høyt 2:08 i tid, og glassfat i premie. Ga også maks uttelling i forhold til Birken seeding. Resultatet holdt til 19. plass totalt. Men 12 minutter bak rittvinneren i et 57 km langt ritt, er vel ikke helt ubetydelig.

Prinsen var nok litt mindre fornøyd med egen innsats. Ikke at noe ble gjennomført skikkelig dårlig, han hadde sedvanlig fin steam oppover, gjennomførte tekniske partier på en gledelig måte, hadde nok samme utfordringer ned den tekniske utforkjøringen, men tok igjen det andre steder. Det var nok mer starten som skapte misnøyet. For sånn er det i terrengritt, der skal pulsen langt opp i rødt før man har funnet posisjonen man fortjener, og ting roer seg litt. Er man ikke inneforstått med dette, blir det en del alenetid, og tidstapet blir uungåelig. Umiddelbart etter rittet ble derfor misnøyen overført til konto for manglende ritterfaring, og søket etter ansiennitet igangsatt. Heldigvis husker man det siste fra et ritt best, opp de siste bakkene avanserte Prinsen, og gruset gamle kjente i innspurten. Dette holdt til 7. plass i M30 på noe over 2:16.

For KJTs del var oppkjøringen til rittet mindre heldig, en kropp som er litt uttafor er aldri heldig, men med stigende form stilte han likevel til start, med det alltid tilstedeværende gode motet. Morsomt å igjen se ex-formannen i Sagene sammenheng. Dessverre er det en del sorte hull i forfatterens kunnskap om KJTs tanker om egen innsats, utover at han var meget fornøyd med mengden innlagte stier og tekniske partier. Huskes det korrekt, så var han også særdeles fornøyd med at stiene var søkkvåte! Rusen av dette bragte han inn til 10. plass i M40, med tid midt på 2:20 tallet.

Litt tynt mot slutten kanskje, de to siste får utfylle med kommentarer hvis noe føles upresist.

Fullstendige resultater.

Uansett, delegasjonens enstemmige konklusjon er at rittet anbefales på det sterkeste!