Spurternes kveld i KM landevei
Det første klubbmesterskapet på landevei i nyere tid endte i en massespurt så jevn at både video og målfoto måtte til for å etablere resultatlista. Geir Inge «Cav» Hansen hadde de nødvendige centimeterne på Lille-Anders (sølv) og TT* (bronsje) og ble velfortjent årets klubbmester landevei i Sagene IF Sykkel.
Løpet ble avgjort på de aller siste meterne opp til mål på Låkeberget hvor et 18-mannsfelt noe overraskende kom samlet, men løpet tok en uventet vending alt på første runde. Det var på forhånd knyttet bekymring til om regnvær, trafikk eller uhell kunne hemme KM, men «ingen» hadde tenkt på generalprøven på Maridalsspillet (premiere 14. august). Maridalsveien ble stengt klokka 21, og rittleder måtte ta en dramatisk avgjørelse. Det var nødvendig å kutte distansen med to runder for å få det imponerende 25-manns startfeltet i mål i tide. Ingen vil krangle med folk i middelalderkostymer med pilogbue – ikke midt i et sykkelritt.
Det ble støtet hardt i bakkene opp Gamle Maridalsvei fra Hammeren på de siste tre rundene, men hovedfelt samlet seg hver gang på de flate strekkene etter Maridalen skole, og da vi svingte ut fra Skar på siste runde med vinden i ryggen, visste alle at løpet ville bli avgjort opp bakken til Låkeberget. Her viste «Cav» Hansen seg sterkest.
Fullstendige resultater, nedenfor oppdatert Stormester-stilling, finner dere her. For sistnevnte liste vil det dra seg til i de to neste KM, da flere på listen allerede er oppe i tre tellende ritt, og dermed har mindre potensiale for forbedringer. Fortsatt veldig åpent, altså!
*TT korrigert inn foran TeddyF etter at målfoto kom for dagen. I tillegg er det en mindre justering midt på listen. Se bilder nedenfor. Resultatlisten i linken over er oppdatert og korrekt.
Oppdatert med bilder;
Takk for et kjempefint arrangement i kveld! kjempegøy!
Aiaiai – for en dag for Sagene Sykkel! Nok en gang, dukket det syklister opp i hopetall for å delta på de smått mytiske klubbmesterskapene denne sykkelforeningen arrangerer.
Igjen var teknisk arrangørskap, med rittleder og hans mannskap av ypperste klasse. Filmsnuttene er jo bare gull! Litt av en standard vi har lagt oss på, men sånn skal det og være. Sagenesyklister fortjener intet mindre. Kudos, props og behørig ros går til Formannen med sitt crew – vel blåst!
Selve rittet fortonte seg noe annerledes enn jeg hadde sett for meg. Trodde faktisk bakken opp Gamle Maridalsvei, skulle skille mer, og sprekke feltet inn i flere små grupper. Ei så skjedde, og som BB nevnte, ble det på den siste runden en «stille-før-stormen» aura over feltet. Noe kamikaze kjøring ble det, og jeg måtte både spise mine egne ord og møte meg selv i døren der på sykkelsetet, hva gjaldt å selv krysse motsatt kjørebane. Det var vel en uungåelig konsekvens av at det var så mange ryttere i vinnerposisjoner. Det gikk heldigvis bra.
Det var rett og slett en skikkelig morro finish; ligge å lade kanonen – se om det kommer åpning – den kom! – litt over i motsatt kjørebane… – og akselerere i feltet og kapre siste pallplass. Oppriktig sterk glede var å spore der rett etter målgang for min del – disse KM-ene er prestisjefylte! En deili revansje etter lørdagens terrengritt fadese.
Gratulerer til Cav med meget fortjent seier, og en svært verdig vinner. Viste kjørestyrke og vilje hele veien – og fikk lønn for innsatsen.
Takk igjen karer for en herlige sykkelaften!
Artig ritt. Helt sykt hvor fort et felt beveger seg med litt medvind. Vi satt jo og cruisa i 50-60km i timen f.eks forbi kirken. Neste år er målgang på toppen av Grefsenkollen hører jeg.
Herlige videodokumentasjon fra mor Lund. Sjarmerende falsett-knegg-heiing i bakken.
Takk for en fin treningskveld. Morsommere ritt dette enn mange andre jeg har kjørt. Kanskje vi skal kjøre flere slike på vårparten på treningene… Da skal det bli bruddforsøk 🙂
Herlig og vellykket kveld, med et KM som har kommet for å bli, og naturlig hører hjemme i Stormester kåringen. Og ikke minst en velfortjent tittel til Cav, som i motsetning til sin nyervervede navnebror, viste stor iver i front allerede fra fløyta blåste, og var tilstede der hele veien inn. Gratulerer. Moro! Men han var nå også den jeg ovenfor Prinsen utpekte som den største favoritten før start. Så traff på noe!
Det jeg derimot ikke traff på, og som er den eneste misnøyen jeg personlig sitter med etter konkurransen, er spurten. Tør nesten ikke dele dette med dere, er helt crazy! Men hadde faktisk lagt ned et stykke arbeid i forberedelsene til den. Men med en så enkel løype måtte det jo bli spurt. Så lørdag syklet jeg de forventede 7 rundene i Maridalen, økende intensitet, og spurtet til slutt det jeg orket fra bunnen av gropa ved bondegården (vil tro det var et par stykk i trimklassen under Oslo Tri som undret seg noe nettopp der og da).
Øvelsen resulterte i to stykk harde fakta. Spurten måtte startes på tredje tyngste gir (53-39 – 175mm krankarmer), og 60 meter opp i bakken for å holde koken helt inn. Det var på dette siste det ble bom. For i motsetning til under øvelsen var vi nå flere! Grunnløst hadde jeg ikke tenkt på at noen kunne finne på å starte før mitt definerte punkt, og slapp i forvirring og uten tid for nærmere vurdering wattene løs da Pekern overraskende lettet på rumpa allerede nede i nevnte søkk. Og helt i tråd med helgens øvelse, forsvant da også kreftene etter nøyaktig 340 av de 400 metrene til målstreken.
Crazy, crazy. Men vi snakker tross alt Sagene IF Sykkel Klubbmesterskap! 😀
Ellers en stor takk til Bård’s kone som nok en gang stilte opp som tidtaker, det kan ikke ha vært den aller best anvendte timen i hennes liv å stå der oppe på Låkeberget mutters alene mens vi kjørte runder innerst i Maridalen, samt en takk til mor Lund og vårt ferskeste medlem Svante som sto for den billedtekniske dokumentasjonen. Kliner forresten til med stor takk der også, var jo dette som korrigerte undertegnede inn på pallen! 😀
Takk for et flott arrangement; både rittledere, funksjonærer og røkla! Jeg klarte målet mitt om å komme inn i øvre halvdel av resultatlisten, så jeg skal jo være godt fornøyd, men i etterpåklokskapens ånd er det mye jeg kunne gjort annerledes.
Om ikke annet så var det, som alltid, utrolig gøy å sykle KM med Sagene! Utrolig morsomt å for en gangs skyld være med i frontpulja der det skjer og registrere hvem som går i brudd, svare på angrep, tenke taktisk, gå i brudd, posisjonere seg, forsøke å lese andres taktikk og selv prøve å være strategisk. Det var ingen hemmelighet at det ble angrep i bakkene, så taktikken var å gi alt i bakkene og ikke slippe teten for enhver pris, for så å få en billig reise til neste bakkeforsering.
Ønsket om å ligge i front eller fremre del av feltet mer eller mindre hele tiden for eventuelt å bli med på avgjørende brudd, og for å kunne skli gjennom feltet i bakken, sørget for at taktikken ble satt til side med engang fløyta gikk.
Noen halvhjertede bruddforsøk på bakketoppen og på flata for å ta pulsen på feltet var morro, men bare energisløseri. Etter en lengre periode i front sammen med Sigurd måtte det graves dypt når Big C tråkket til. Når det da var duket for spurt og jeg lå fint i tredjeposisjon bak Big C og BB, var det lite kraft og få åpninger igjen, men det var uansett astronomiske avstander til vinnergruppa 🙂
Artig! Sees på KM Grus!
Mitt aller første KM uansett disiplin ble dette. Er vel passende det, etter skarve 3 år som syklist i Sagenebunad. Såpass med innkjøringstid må nok påberegnes. Har jo for såvidt Representert i flere ritt (og på bl.a ett Julebord) men altså ikke deltatt i KM. Har liksom aldri passet helt slike midtuke-arrangement, er så travel, det har vært mye vasking av håret (har ikke det, hår) rydding i garasjen, panting av flasker, maling inni skap, videotitting fra movieboks leiet på Sagene Video, tur med hunden (har visst ikke det heller,hund) i det hele tatt, tett program. Men så stod vi der altså, etter alle disse travle årene, med sykkel nå, denne flotte tirsdagskvelden, i DET været og herlige medvind (sydover i hvert fall – hva blir det da Nordover?). 25 stk var vi vel, hvorav en Teddy i tempodrakt. Han så jæskla barsk ut, og flere trodde nok han ville hevde seg i toppen. Utfra utstyret. Akkurat det fikk vi rett i. Arr komm m/følge orget og briefet oss på prikkfritt vis før start. 4 runder Master – 3 runder Fritt Vildt. Som i filmen. Tøft. Han som hadde startnr. 13 har nok ikke lest «The Rules», slo det meg. Starten. Et vanvittig flott skue fra bakerste rad var det, 25 gutter i sort/hvitt i sin aller beste alder på rekke og rad, runde etter runde. Fint driv. Samlet tropp. Ingen ble svimle. Skulle vært fotografert akkurat det der. Meg selv: Tross tekniske problemer, ikke store greiene altså, bare cleatsen på den ene skoen som falt av, pytt gjøkke noe det ass, bare til å sykle med ett ben, i ca 50 km/t, prøv det noen km. Fikk værtøy av Espen (i fart, takk E), hev meg av sykkel og fikk nesten reparert. Skjønte at Mastern var gått da jeg ved skolen så et sort/hvitt TGV-tog passere og det var det. 3 runder tildels alene og noe sammen med hyggelig nytt medlem på ny sykkel og en finfin plassering på 20-tallet var vel greit. Et veldig bra arr, takk til dere. Vil spesielt trekke frem den gængsterbigge originale potetgullposen som gikk rundt som restitusjonsmat, som et nydelig høydepunkt. Bør bli en gjenganger. Se opp for den, Håkons hall!