Klubbmesterskap Grusbanking 2013 – Resultater
Værgudene viste seg fra sin beste side, spent stemning, sterkt startfelt, bla-bla-bla. Til saken: Sagene trenger et tidtakingssystem, rittleder og styremedlem Hallingsokken tar ansvar for å undersøke mulighetene og ta saken opp i styret. Bakgrunnen er at det til tross for energisk innsats og høy utdannelse viser seg vanskelig å få korrekt rekkefølge i mål når rytterne ikke roper nummeret sitt ved målgang.
Funksjonær Lars Martin og rittleder tar imidlertid selvkritikk og ser at vi kunne ha gjort jobben noe enklere.
Resultatlisten trenger input for å bli korrekt, så her er det bare å foreslå korreksjoner basert på egne Garmin-tider, Strava eller sterke minner fra målgangen – hvem dere kom inn foran eller garrrantert vet at dere slo. KJØR DEBATT!!
Resultatliste (hensyntatt debatt – se også oppdatert Stormesterliste):
| Plass | Navn | Nick | Startnr | Tid |
| 1 | Carl Fredrik Hagen | Runner | 1 | 54:38 |
| 2 | Brede Arntzen | Langpilsen | 2 | 55:38 |
| 3 | Mattias Dahlberg | Dala | 21 | 55:47 |
| 4 | Tom Richard Lund | TT | 6 | 56:21 |
| 5 | Bård Idås | BB | 13 | 57:21 |
| 6 | Atle Rømo | Atleten | 26 | 58:51 |
| 7 | Magnus Wien Klæboe | Wien | 3 | 58:52 |
| 8 | Geir Henning Lund | Prinsen | 8 | 58:53 |
| 9 | Henning Levanger | Studenten | 14 | 59:14 |
| 10 | Bjørn Tore Foss | BTF | 28 | 59.17 |
| 11 | Årstein Skjæveland | Teddy F | 5 | 59:20 |
| 12 | Håvard Engøy | Engøy | 24 | 59:25 |
| 13 | Olav Magnus Moen | Nordboer | 15 | 59:26 |
| 14 | Sigmund Ringdal | HappyFeet | 18 | 59:34 |
| 15 | Per Christian Helme | PCH | 4 | 1:00:39 |
| 16 | Torgeir Dypdalen | Toddy2 | 25 | 1:00:46 |
| 17 | Anders Røynås | Lille-Anders | 17 | 1:00:51 |
| 18 | Jørn Haanæs | Jørn | 23 | 1:01:02 |
| 19 | Odd Ivar Lindløv | Bob Affe | 9 | 1:01:18 |
| 20 | Sigurd Steinsund Pedersen | Siggen | 12 | 1:01:19 |
| 21 | Espen Thorstensen | Thorst | 10 | 1:02:37 |
| 22 | Frode Fagerhaug Kolvik | FroKol | 7 | 1:04:46 |
| 23 | Jørn Rømo | JR | 22 | 1:07:03 |
| 24 | Christopher Einarsrud | Chris | 27 | 1:10:34 |
| 25 | André Mehnert | Pølsa | 20 | 1:14:06 |
| 26 | Magnus Jordahl | Magnito | 16 | 1:21:52 |
| 26 | Marcus Liebold | ConteNegro | 19 | 1:21:52 |
| Rune Stoltz | RStoltz | 11 | DNS |
Det vanker selvsagt premie til den som klarer å argumentere seg opp flest plasser på lista.
Kudos til arrangøren og den ferske klubmesteren i grusbanking. Morro for unga og dingle på hjulet til lederen av Norgescupen i maraton 🙂
Når det gjelder innkjøp av tidtakersystem er jeg bare sånn passe positiv. Mitt tips er at sannsynligheten for å få det til å virke for hver av de uprofesjonelle arrangørene av KM vaker veldig tett rundt 0%.
Å ta tiden er utrolig enkelt: Lag startnumre som festes med strips – sett opp et filmkamera på mållinjen og trykk «record». Se filmen etter rittet og fyll inn startnumrene på resultatlisten etterhvert som de passerer.
Takk for igår! Bra innsats, mange fine bunader og ikke minst; nydelig sjokoladekake! Jeg henger meg på Hallingsokken og tar selvkritikk på timingsystemet. Selv med utdanning innen systematisert sunn fornuft ble det litt kål. Etter en diskusjon ved målstreken i går kveld, kan det vel se ut som at GoPro kan bli vår redning?
Supert arrangement, og å se sagenetoget passere under masteren må ha vært imponerende (i allefall for de som ikke brukte selve veien). Bra med heiende tilskuere rett etter toppunktet på løypa.
Synes det var utrolig gøy med kampen om 9. plassen (selvskryt) som oppsto etter passering Tømte. Virket som det var flere som var ivrige på å komme løs og avgjøre på slettene langs Skjærsjøen.
Kamera og synlig startnummer er nok den enkleste løsningen, det er enkelt å sette opp, man kan beregne nøyaktige tider, og rekkefølgen i mål blir dokumentert for ettertiden. Utvider man og bruker to kamera, et front og for mållinjen kan spurtoppgjør avgjøres på videodømming om nødvendig.
Skulle til å si knirkefri arrangement, og overøse Hallingsokk og crew med overdådige, klissete superlativer. MEN; ser jeg er forvist fra min klokkeklare 11. plass som vi jo debatterte og kom til felles enighet på i går, post målgang. Uhørt!
Her er det enten noen som har headet blyballen litt for mange ganger, eller er det noen som har et råsterkt lobbyapparat rundt seg. Noen må uansett gå…
Neida – nok en fortreffelig kveld på sykkelsetet sammen med likesinna. Morro med de interne fightene underveis, og litt luresykling med rykking og støting i hytt og pine. Hadde planlagt siste nådestøt i min gruppe rett etter avkjørsel på sti inn mot målgang, men Håvard kuppa opplegget. Lot meg derfor ligge litt i rygg på ham for å samle krefter til siste rykk. Dette kun for så å se Henning rykke og forsere frem i front. Kjørte samme taktikk overfor ham, hang meg på hjulet hans, skulle vente litt og så sette på «turboen». Jeg visste det ville komme rykk fra Studenten i den siste bakken, men planen var å se hans bet og raise med det dobbelte. Teori korrelerte dårlig med praksis; som sagt som ikke gjort, og måtte se både ham og vårt nye medlem Sigmund komme forbi meg på slutten. Nok en 11. plass mao. 11. pl that is.
Sa jeg 11. pl?
Ved nærmere ettertanke kan jeg nok være enig i at video er en enklere løsning. Selv om disse nye EDB-baserte løsningene på tidtaking virker besnærende. GoPro koster jo ikke all verden og kan brukes til å dokumentere både ritt, turer og … julebord!
Brede: Startnumrene dine har vært av ypperste klasse, dersom alle har et FAST nummer (BTFs idé) slipper vi også å måtte lage nye for hvert KM.
Det er selvfølgelig ikke noe problem at alle har fast startnumre som de får på det første KM de kommer på i løpet av sesongen. Utfordringen er jo at til tross for at en rekke av medlemmene beviselig har blitt kjønnsmodne så glemmer de ganske mye rart. Betale årsavgift, hente klær og flasker de har betalt … og kanskje startnummeret sitt også 😉
Takk for et fint arrangement i går! Var imponerende å se nesten 30 Sagene ryttere sykle på rekke og rad de første kilometerne! Magnito og undertegnede var nok de som hadde mest uflaks i går kveld med to punkteringer hhv. et kjede som røyk på vei opp til Tømte… Heldigvis var det snille folk ute i marka som hjalp så godt de kunne. Uansett topp å krysse mållinja sammen med Magnito arm i arm og få støttende applaus 😉 Takk til deg, Magnito og takk til alle dere andre!
Må takke for fint arrangement med høy jovalitetsfaktor. Moro å ha det litt vondt igjen, frister til gjentagelse. Må bare finne de 2 gira som jeg har mista. Nå har jeg trua på bedre tider og min føling med den hellige treenighet en tirsdag ettermiddag (sønnen: Bauhaus Vestby, den hellige ånd: KM Sagene og faderen: IKEA Billingstad) gjør at trippelen allerede er i boks for min del; nå er det bare å omsette tru til handling.
Hvilken herlig gjeng. Gratulerer til alle, og svært kult at Sagene dominerer alle KOM,sa langs løypa «vår». Etter Boobis Affe, fysiske nærhver, skal dere vite at jeg er med dere i ånden her i fra nordre deler av Mjøsa. Jeg føler så sterkt for å være med i KM grus at jeg ber innstendig om å få 12 pl. på lista, Teddy F en plass ned B-)
Utrolig kult opplegg og en veldig bra gjeng! Gleder meg til flere treninger og ritt sammen med dere. Den sjokoladekaken var helt vill 🙂
Takk for i går og kudos til arrangør med mannskap. Godt gjennomført, med sjokoladekake (med seigmenn!) som prikken over i’en.
Egen innsats er det ikke mye å skryte av. Kom lovlig sent til start (3 min margin) og denne tregheten forplantet seg videre utover i mine prestasjoner. Ble kjørt av hovedfeltet ca 3 min etter masteren gikk, det siste jeg så av Sagene sine flotte farger var ved Movann. Derfra og inn ble det solokjøring-at det ikke ble PR opp Tømte sier det meste. Uansett, med så mange blide og hyggelige Sagene-ryttere ved mål blir det uansett alltid god stemning til slutt likevel! Takk til alle.
Takk for nok et spennende KM, folkens! Kudos til rittarrangør og heiagjeng.
Målet mitt var topp 6, men det klarte Atle å snyte meg for med fem cm. Kan ikke annet enn å være fornøyd med et så sterkt felt! Topp 5 var i en klasse for seg, men det var utrolig jevnt bakover og det var ikke rom for lurekjøring et eneste sekund. Hadde det vært lagtempo-NM i grusracing er jeg sikker på at Sagene hadde stukket av med seieren!
God gammel «happy hour»-økt det her 🙂
Staben må skjerpe seg! Andre KM på rad hvor sekretariatet surrer. Kan det være så vanskelig? Regner med Teddy F har en vanntett plan for Klatre-KM. Men kudos for potetgull, cola og bagasjetransport.
Teddy og jeg ble nærmest blanke i øynene når vi snudde oss ved Monsetangen og skuet bakover Sagene-toget. Runner ga som ventet gass fra start, jeg hang på CFH/Langpils/SWE/TT til kneika ved S Movann, hvor beina meldte om at det gikk et knepp for fort. Så TT der framme erkjenne det samme, og hadde et håp om kjøre ham inn ned fra Tømte, men togføreren hadde god trøkk på vogna ned forbi Liggeren, og var selvsagt umulig å hente på flatene. Siste del handlet da om å holde toget som kom bakfra på avstand.
Jepp, jepp, kudos til alle og enhver. Konditoren, tidtakerne, veiviser Pål (Toben) samt alle fartssynderne. Rørende kveld.
Med Runner i spiss ble det som ventet et aldri så litte rykk etter at fløyta ulte, og selv prøvde jeg etter beste evne å henge med opp de første bakkene. Følte etterhvert at jeg fikk tålelig kontroll på beina igjen, og ferdig med steinrøysa var det fortsatt full kontakt. Sanset at BB bak meg glippet ved Søndre Movann, og ikke lenge etter «valgte» også jeg å la Runner, Langpilsen og Dala dra sin kos. Vel vitende om at jeg i motsatt tilfelle med all sannsynlighet kom til å gå på en stjernesmell. Ble litt kjapp småvurdering om jeg skulle satse på tospann med BB, eller holde den nytilpassede farten oppe. Kikket bak, avstanden økte, og med positiv erfaring fra siste ukers bakkeintervall, gikk jeg for det siste.
En 20km soloride var i gang. Ulidelig spennende. Kikket i speilet før annenhver sving, forventet at det ville danne seg et tog der bak, og dundre forbi når som helst. Gjorde meg så liten jeg kunne, og valgte spor med basis i å forsvinne ut av sikte tidligst mulig for hver endring i terrenget. Tror jammen jeg dukket etter et par bakketopper også! Verst var det dog i alle de nye hogstfeltene, kun fart kunne gjøre meg usynlig. Tynte det jeg kunne ut av skrikende muskler. Men hvittrøyene kom aldri igjen i syne, hverken bakfra eller foran. Og fjerde plass ble sikret. Særdeles fornøyd med det etter så mye solokjøring.
Og all honør til pallen, sier seg jo selv at det ble mye solokjøring på Runner også, og før det tok han seg av det meste av vind. Sterkt! En verdig NC’er. Og de to bak han, som jeg antar fikk glede av å være et par en god stund, kjørte jo fletta av oss andre opp Tømte bakkene, så helt fortjent uttelling. Grattis 🙂
Basert på kommentarer her, og litt sms aktivitet, er resultatlisten nå korrigert og endelig. Se også oppdatert Stormesterliste.
Fantastico. Det tempoet de store kanonene satte opp fra Monsetangen ga tårer i øyekroken og svette i panen. Det siste gruppe 2 så av de var på flatene før Sandermosenkrysset. I bakkene opp til steinrøysa sprak det opp og etter nedkjøringen var Wien og Prinsen lagførere med BTF og undertegnede på slep. I bakken opp fra Movatn klaska Wien til og han og Prinsen fikk en luke. Jeg ble sittende alene midt i mellom, panikk. Klarte å tyne ut ennå litt mer å kjøre meg opp, men hadde brukt så mye krefter at de igjen kom seg løs midt i bakken. Heldigvis fikk jeg kontakt på vei ned til demningen og vi ble enige om å ikke rote oss bort fra en god plassering og heller samarbeide til Ankerveien for å gjøre opp der. Vell inne i bakken bomgiret Wien og fikk en tung jobb med å tette luken når Prinsen holdt tempoet oppe i den bratteste kneika. Inn i siste bakke satt jeg i dødens med Wien og Prinsen på hjulet mitt. Wien smatt forbi, men heldigvis for meg stivnet han 25m fra streken og jeg rappa 6. plassen med microskopisk margin.
Sinnsykt digg for meg da disse 300 poengene gjorde at jeg klarte det jeg før sesongen anså som utopisk, nemlig 1000 poeng i stormestertittelen. Dette teller for meg mye mer enn tidsrekorder i mosjonsritt og merke i Birken. Dette er jo vennskapelig kappestrid mot jæskla hyggelige og gode syklister i flotte draker.
Etter å ha lest Olympiatoppens oppskrift for formtopping inn mot mesterskap hadde jeg bestemt meg for å ikke ta ut overskuddet og ta det pent. Jeg valgte derfor å la et par tog kjøre avgårde før jeg fant min plass på hjulet til Thorst opp mot Tømte. Mot toppen fikk jeg kontakt med Toddy2 og helt på toppen ventet Jørn. Toddy2 var ikke så villig til å ligge i front men Jørn kjørte veldig fort i lett terrenget. Stusset litt på resultatet hans på tempo`n ( uten bøyle ) , men skjønte det nå. Tøft kjørt av deg! I fjor kjørte jeg på 58,24 og jeg erfarte nå at drøye 2 min lengere løpstid er mye. Det sier meg også hvor stor avstand de siste 4 min fra 58 til 54 er!!
Når dette er sagt skal jo du Atleten og dere andre bak han være glad for at jeg valgte dette feige opplegget, for den 6. plassen i grusbankingen er egentlig min! ( he he ) Håper virkelig at planen holder og at jeg har knall form på lørdag, for som alle vet; for supermosjonister som oss er det kun en ting som teller ( en ting onkler, kolleger og svogere skjønner ) og det er tiden i birken! 🙂
Pøh, det er plasseringer i KM og totalresultatet i Stormestertittelen jeg kommer til å fortelle mine barnebarn! 😉
Lille-Anders, Det var på ingen måte taktikk at jeg ikke dro. Jeg kjørte maks(og litt over) av hva jeg kunne hele veien. Når jeg ba deg kjøre forbi hadde jeg ligget i front fra tømtehytta. Nedover kunne jeg nok kjørt litt fortere, men på flater og oppover hadde jeg ikke mer kapasitet. Ga alt hele veien, og dro der jeg kunne. Jeg slapp deg i bakken etter brua ved rotungen, og måtte kjøre langt over rødt for å henge med(tette luka) til bakken der vi tok igjen Jørn. Deretter var det litt «hvile», og jeg kunne dra litt langs skjersjøen, men Odd Ivar hadde mer krutt så han la seg i front og dro. Jeg gjorde alt jeg kunne for å holde hjulet til Odd Ivar derfra og inn.
Jeg fulgte ingen oppskrift fra Olympiatoppen for å si det sånn……
Fantastisk morsomt med nok et KM. Takk til dere alle som gjør dette mulig. Flotte rammer med en herlig inspirerende gjeng! Gleder meg allerede til fortsettelsen.
Burde skjønt det allerede når makspuls ble nådd lenge før masterstarten gikk; dette var ikke dagen.
Ble hengende som et slips et stykke bak hovedfeltet, og så såvidt snurten av halen da fløyta, som jeg forøvrig var for langt bak til å høre, gikk. Gønna imidlertid på nedover steinrøysa så godt det lar seg gjøre for en utrent grusbanker og hadde et stort håp om å kunne ta igjen en rygg eller to mot Movann så jeg kunne henge opp mot Tømte. På vei nedover suste jeg mot slutten av røysa forbi den suveren vinner av CX-klassen, hoppet over grøften etter broen og landet med et smell. Der lå det en liten snok med én hoggtann og ventet, hjulet ble flatt på 0,wossssssh. Svarte! For lite trykk i dekket, eller for feit mann? Uvisst.
I motsetning til hva jeg trodde på dette tidspunktet, var jeg faktisk ikke siste Sagenemann i løypa. Med jevne mellomrom kom det 4-5 andre hvit-sorte forbi mens jeg skiftet slange, de fleste spurte høflig om jeg hadde det jeg trengte. Takk til dere! Forøvrig et note to self: Pumpe bør være plan B ved punktering, kjøp CO2-patroner.
Omsider svingte jeg meg tilbake i sadelen gomlende på et lite stykke energibar som jeg kjapt skylte ned med litt styrkedrikk. Nå skal jernet gies! Andre kan også punktere, håpet om å unngå lanterne Rouge levde fortsatt. Gikk i fint driv opp og forbi Movann, fant en slags rytme opp mot Tømte, og ga på over toppen. Plutselig hadde jeg ConteNegro til fots foran meg, kjedet hadde røket. Spurte om det gikk bra, hadde dessverre ikke utstyr til å hjelpe.
I godt driv ned fra Tømte blir jeg plutselig overrumplet av den ubehagelige følelsen av felg mot grus. Flatt hjul igjen. Går det an? Viste seg at ventilen på mystisk vis var knekt. Sabotasje? Med en allerede perforert slange på baklomma var det bare å ta skoene fatt og traske seg nedover. Tankene beveget seg over til at til å være så mye folk i marka i dag var det jammen lite folk… Endelig åpenbarte den barmhjertige slangaritan seg med ryggsekk og gammel Kelme-trøye. Takket og bukket!
Mens jeg står og pumper dukker plutselig ConteNegro opp igjen. Titter nysgjerrig mot drivverket hans. Kjedet intakt. Fått hjelp han også. Han venter til jeg er ferdig. På’n igjen. Gir alt vi har mot mål. Ligger foran og pumper alt jeg har. Beina begynner å stritte i mot. Shut up! Nærmer oss mål. Er alle dratt hjem? Rett rundt hjørnet nå. Ørene på stilk. Hører latter, noen er der fremdeles. er det mer kake igjen? Vi er oppdaget, krysser målstreken samtidig til spontan applaus. Takk, det varmet etter en dag i hovedsakelig iskald ensomhet. Det er kake igjen. Kreftene kommer tilbake. Endelig ferdig!
Takk til arrangør, og kakebaker. Og ikke minst for applausen. Sagene er best!
@Magnito: Gutta på jobben lurer på hva det er jeg leser på skjermen siden jeg helt mislykket prøver å holde skrattingen tilbake 😀
Med stive bein allerede før start så jeg for meg en forferdelig klatring i et forferdelig tempo i bakkene opp mot Steinrøysa, men heldigvis ble disse gjort unna i et greit tempo da det som Atleten nevner allerede ved Monsetangen (bortimot i det fløyta gikk) ble en luke mellom topp 5 og resten av feltet. Heldigvis. Hadde jeg prøvd å henge med der ville nok sluttiden mer enn antydet full sprekk før Sandermosen. Teknisk havari ville vært kjærkomment som en bortforklaring, men lite hjelper det når redskapen gikk som ei klokke. På toppen av nevnte bakker kom Wien som en rakett for å komme først inn i Steinrøysa og få med seg noen bonussekunder videre. Ut på flaten med påfølgende stigning hadde vi fått en liten luke til Atleten og BTF, men denne ble raskt og effektivt tettet så snart Movann var å se. I bakkene opp mot Tømte sendte Wien en serie med skremmeskudd til undertegnede da han så altfor pigg dro avgårde. Her var det viktig å ikke vise svakhet og jeg kan takke SRAM for at deres XX1-gruppe ikke har noen girskifter foran slik at faren for å få tunga kilt fast er borte… Over bakketoppen hadde vi fått en liten luke ned til Atleten, men som det utforfantomet han er regnet jeg med at han med letthet skulle ta oss igjen i utforkjøringa. Vi klarte derimot å holde unna, men så snart vi var inne på veien mellom Skjersjøen og Bjørnholt kom det en frisk atlet og tilbød sine krefter i kampen om å holde oss foran resten av Sagenes menn som kom jagende bakfra. Samkjøring ble det hele veien til Gamle Ankervei hvor jeg i et litt uoppmerksomt øyeblikk så Wien passere og Atleten foran meg kaste seg på hjul. Lite annet kunne jeg gjøre enn å konstatere at man ikke trengte målfoto for å avgjøre min egen plassering… Alt i alt et utrolig morsomt KM! 🙂
I bakkene opp mot Tømte og med påfølgende utforkjøring fikk Wien, Atleten og undertegnede selskap og det er på vegne av disse tre musketerer jeg nå appelerer til premien Hallingsokken nevner i innledende kommentar. Det er riktignok ikke for å argumentere oss opp på lista (om noe snarere ned…), men karen var helt klart av det kjørelystne slaget og slang seg med og som representanter av stolte sykkeltradisjoner og bærer av de feteste draktene kunne vi ikke la muligheten til å forsøke å verve et nytt medlem gå fra oss!
Takker for en hyggelig kveld i Marka. Mange sterke tider og prestasjoner.
Målet med økten var å få en fin gjennomkjøring uten å grave altfor dypt. Fikk luke ved Movann etter å hatt en gjeng sultne veltrente og sterke ulver på bakhjulet. Synd med Langpilsen sitt sete, men tross alt bra det skjedde på Movann og ikke i Djuposet lørdag kl 07.45.
Kjørte relativt hardt, men kontrollert opp til Tømte. Deretter litt roligere og endel dårlige svinger på den løse grusen. Men var aldri trygg før sist km.
Konditoren hadde gjort jobben sin og bare blide fjes ved målgang! Alt i alt veldig bra 🙂
Ønsker alle Sageneryttere lykke til i helgen! Gi gass! 🙂
Etter massiv utpsyk(l)ing i startområdet i form av nedsnakking av egne ferdigheter og utstyr, erkjente denne landeveisrøveren at å stille til start uten å ha testet løypa på forhånd i hvert fall ikke ville slå ut i nybegynnerflaks. Fokus for dagen var enkel.
Gjennomføre. Sanke mest mulig poeng for sammenlagt.
Allerede under masteren gir 26 mann jernet. Et sort/hvit Sagenetog må ha utgjort et imponerende audiovisuell opplevelse gjennom Marka. Fra de bakre ledd skjønte vi at fløyta var blåst mer enn vi hørte den.
I første motbakke oppdaget jeg en glippe i toget. Og litt oppi bakken skimtet jeg Siggen på CX. Ikke f om CXen skulle få stikke så tidlig. Dunket på opp første kneik, la meg opptil terskelen og bit for bit tok jeg igjen hovedgruppen på flatene igjen før høyresvingen ved Sandermosen(?). Merket at tempoet bare økte. Og økte. Plutselig, på stiv demper, oppdaget jeg at vi var på vei ned Steinrøysa. Sageneryttere føyk forbi meg i imponerende fart, mens jeg hadde min fulle hyre med å justere inn trippelsynet. Like plutselig var jeg velberget nede, og langs jernbanelinjen skjønte jeg at toget hadde gått.
På noen flate partier tok jeg meg sammen og dro på opp til TeddyF, Studenten & co. Ettert hvert var Jørn og Håvard også med. Kanskje jeg kunne overleve likevel? Håvard kjørte hardt i front, det fristet å teste beina litt – og opp siste del av Tømte ble vi til et minibrudd sammen med TeddyF. I nedkjøringene ble vi, til tross for innsatsen, kjørt inn av tre-fire ryttere. Hvordan vi deretter endte opp med å bli seks, er noe uklart. Hvem sjettemann var, syntes også uklart til langt etter målgang.
Etter å ha holdt tritt med litt jaging og små bruddforsøk langs Skjærsjøen, forsert løypefinten over brua og bakkene før mål, så jeg 9. til 11. plass forsvinne som om veien gikk flatt bortover i et terreng jeg opplevde som oppover. Spurten mot Håvard ble avgjort før den kom i gang; styrelagret låste seg, og over mål var det umulig å kontrollere retningen på ekvipasjen. Skrenset meg ut i lyngen og priste meg lykkelig over at det skjedde med kun 3-400 meter igjen.
Stemningen i målområdet, med colabrus og nydelig sjokoladekake, (sedvanlig) forvirring om plassering av ryttere rundt meg, friendly banter, statusrapporter på kjedebrudd og teknisk krevende manøvrer i Marka – det veier opp for å kjøre ritt med knirk i kranken og knekt (plast-)karbon.
Så er det konstatert;
JEG ER FOR FEIT OG UTRENT!
Her er en liten rapport fra vinneren i CX-klassen (20. plass alt i alt).
I motsetning til Nordboer så hadde jeg fått testa løypa noen ganger før den store dagen, noe jeg er glad for. Det er potensielt mange steder man kan sykle feil dersom man ender opp alene (noen jeg gjorde).
Jeg lå vel plassert omtrent midt i toget da fløyta lød, og hang forholdsvis greit på halen av gruppa som var bak de 5-6(?) store som fikk luke ganske tidlig. I høyresvingen inn mot bakkene før steinrøysa mista jeg gruppa, og Nordboer strøk forbi i fint tempo, men på toppen av bakkene var det bare en liten justeringsluke. I nedoverbakken før selve steinrøysa smalt en passe stor stein rett i felgen med et brak, og jeg holdt på å gå i bakken. Mista mye fart, og toget gikk. Ned steinrøysa gikk det pent og forsiktig, men med hjertet i halsen. Absolutt alt og alle suste forbi, til sist Magnito som gjorde et meget pent hopp i bånn av bakken, men gikk på en smell likevel.
Etter steinrøysa ble det å kjøre resten av rittet i ensom majones. Plukka en kar på ristepartiet ved Movann og to mann i bakkene opp mot Tømte. Her hadde jeg gruppa med Jørn og gjengen som endte opp med å kjempe om 15. plassen i sikte, og henta de nesten før nedkjøringen fra Tømte, mista dem, og luka ble større etter brua ved Rottungen, men hadde de i sikte før nedkjøringen mot Skjærsjøen. Her tapte jeg mer, og kunne ikke se de foran meg før start på tempostrekningen langs vannet. Men her kommer CXen til sin rett, og jeg var blant de raskeste på dette Stravasegmentet. Fikk los over demningen, og ga på i de fine nedoverbakkene før gården og avkjøringen mot Blanksjø. Nå var det slutt på spruten i beina, og den siste bratte knekkeren tok nesten knekken på meg. Klarte nesten å hente Odd Ivar på slutten, men han hadde nok god kontroll på 19. plassen.
Oppsummert så er jeg litt misfornøyd med plasseringen, men godt fornøyd med tiden. Imponerende høyt nivå på gutta i Sagene.
Til tross for litt tidtager trøbbel må jeg si at det var et kjempearrangement! takk til sekretariat, kakebakere og colapushere!
Til sist litt om CX vs Terrengsykkel: Hadde jeg hatt en «skikkelig» terrengsykkel (har en 15 kg jobbsykkel-koloss ) så ville jeg valgt det. På hardpakket grus/sand er CXen veldig god, også nedover. på løs sand, rullegrus og ikke minst steinete partier (særlig nedover) er det et drawback. Det blir mye risting, og man blir lett pressa ut av linja, og det blir mye sikk-sakk kjøring når det går oppover på litt ugreit underlag. Man (jeg) taper såpass mye i nedoverbakkene og i området rundt steinrøysa at det er vanskelig å hente noe særlig i de andre partiene i en såpass kort løype (i tillegg skal det sies at jeg kanskje ikke har klubbens beste ben heller..)
Prinsen, Atleten & Wien; vervekampanjen dere kjørte under KM Grus har båret frukter, og identiteten til «kjørelysten kar» er nå kjent. Jørsa inngår offisielt i kameratskapet fra og med 2014. Velkommen til han, og takk til dere 🙂
Takk for medlemskap og vellykket vervekampanje. Jeg gleder meg allerede til turer sammen med dere. Skal ikke se bort fra at kjørelysten dukker opp flere ganger.