Rittrapport fra Vattenfall Cyclassics

Vattenfall Cyclassics er for tiden Tysklands største (men også eneste) World-Tour ritt i UCI-kalenderen og årets utgave gikk av stabelen 25.08.2013. I tillegg til proffrittet arrangeres det et turritt, der også amatørryttere får muligheten til å teste seg i store deler av proffenes løype. 18.800 syklister fordelt på tre forskjellige distanser (55 km, 100 km og 155 km) stilte til start, og Sagene hadde én mann med på rittets lengste distanse. Reisen til Hamburg var en slags rekognoseringstur for fremtidige år, der det først og fremst skulle sjekkes om rittet passer inn i rittkalenderen til profflaget Sagene IF Sykkel. Og for å svare på spørsmålet med en gang: det passer helt perfekt inn!

Undertegnede måtte stå opp grytidlig (kl 5) for å rekke til start kl 8. Allerede på t-banen inn til byen var trøttheten imidlertid borte, senest da toget passerte Reeperbahn (Hamburgs horestrøk) og masse fulle folk, som hadde vært på fest, ropte uforståelige ting som ”Er Tour de France kommet til Hamburg?” og ”Hvorfor i all verden drar man på sykkelløp kl 6 på en søndag morgen?” På sistnevnte spørsmålet hadde undertegnede ikke noe konkret svar, men håpet da på at selve rittet ville gi svar. Og det gjorde det. Start var ved Hamburgs kjente handlegate ”Mönckebergstraße” og en slags proff-følelse steg opp i kroppen til undertegnede da han hørte stemmen til den tyske Eurosport-kommentatoren via høytalerne i startområdet. Sagene-mannen startet i pulje I (nummereringen gikk fra A-S), som etter informasjon fra løypepersonale var en ganske grei startpulje med tanke på at det ikke forelå noen tyske seeding resultater fra tidligere år. Etter egen mening så syntes undertegnede pulje C-D hadde passet han bedre, ikke minst fordi han klarte å hente ryttere fra pulje B mot slutten av rittet.

Når startskuddet hadde gått rullet feltet gjennom sentrumet, så sørover og etter hvert ut av Hamburg. Det kuleste øyeblikket var nok da undertegnede og puljen syklet over en svær bilbro ved havneområdet i morgenlyset. Dette ga virkelig proff-følelser. Så kom det et første parti med brostein, der de første fikk punkteringer. Bråstopp og mye tyske skjellsord var følgen av dette. Generelt var det veldig mye nervøs kjøring i starten, selv om arrangøren hadde plassert ryttere fra kampanjen ”Safer Cycling” i puljene, og som skulle sørge for en noenlunde pen og koordinert kjørestil i gruppene. De klarte imidlertid ikke å forhindre tre store ulykker, der en syklist fikk hjerteinfarkt, mens to andre amatører trynet og pådro seg alvorlige hodeskader. Sykkelpolitiet hadde etter hvert mindre å gjøre, dette i takt med minkende krefter hos folk.

Feltet kjørte på topp asfalterte veier sørover, mange små landsbyer ble passert og etter drøye 3 mil ventet første kategoriserte stigning ved Langenrehm. Bakken var egentlig mer en falsk flate som man godt kunne sykle på storskiva. Undertegnende testet beina for første gang og følte seg ganske bra. Problemet var imidlertid at ikke alle klarte tempoøkningen og puljen sprakk opp. Dette førte da til at Sagene-mannen måtte kjøre alene i nærmere 2 mil. Selv om det stadig vekk var små grupper som dukket opp på horisonten, så kunne man ikke forvente seg noe hjelp av dem. Undertegnedes gjentatte spørsmål om å starte en rulle ble bare kvittert med mild latter eller tomme blikk. Ved løypens sørlige vendepunkt ble Sagene-mannen møtt av mye motvind, men også hundrevis av entusiastiske tilskuere som stod langs veibanene med svære trommer, og som laget fantastisk stemning.

Etter 10 mil var feltet tilbake i Hamburg sentrum og mange ryttere svingte av til oppløpet på Mönckebergstraße. Sagene-mannen fortsatte imidlertid på en 6-mils-runde gjennom de vestlige strøkene til Hamburg, så via små landsbyer i delstaten Niedersachen og endelig tilbake til Hamburg. Splittingen av feltet viste seg å være veldig bra organisert, ikke minst fordi løypevaktene fra politiet (som også skulle organisere proffenes ritt noen timer senere) var på plass. Undertegnede måtte stadfeste at det var kun få rytterne igjen på 155 km traseen, noe som ikke minst påvirket hastigheten på de siste kilometerne. Drøye 2 mil før mål kom siste kategoriserte stigning (Kösterberg), en bakke som heller ikke var så hard, men med 13 mil i beina kjentes den godt likevel. De siste kilometerne til mål langs elva Elbe ble en kamp mot seg selv og ikke minst beina, men undertegnede gjorde som Jens Voigt og ropte ”Shut up, legs!!!” Dette hjalp faktisk! Senest på oppløpet der utrolig mange tilskuere stod langs sidene var smertene helt borte og Sagene-mannen sprintet over målstreken med et stort smil i ansiktet!

Resultatet var han ganske fornøyd med, tatt i betraktning at det ble en del alenekjøring i mye vind.

Undertegnede kom inn på 4:08:16, en gjennomsnittshastighet på 37,9 km/h og en 609. plass (av 18.800) sammenlagt. Ytterligere resultater finnes her: http://cyclassics.r.mikatiming.de/2013/

Til neste år må vi få på plass en større Sagene gruppe som kan sette større preg på løpsutviklingen!

PS. Siggen rapporterte om at undertegnede ble spottet på Eurosport ved start! Nok en gang bevis på at Sagene er godt representert i media også!