KM Tempo 2014 – Resultater
La oss starte med å takke de som er ansvarlige for veiene, for ikke å ha skeiet ut på tidsplanen for brorenoveringen – ingen trafikklys i år – men også for å ha besørget superraske forhold. I tillegg spilte vinden på lag, når den først er der foretrekker de fleste å ha den med seg hjem. Temperaturen var også akkurat passe, og hvis man går et år tilbake og konstaterer at det som ble satt på innkjøpslistene da, nå for mange er huket av, måtte det bare bli rekorder. Ifølge ryktene ble det faktisk omsatt tempoeffekter på startstreken!
Busskuret ble kapret i god tid, og duoen Pottesur/TubuLars sendte planmessig ut de 23 hvitkledde i tur og orden. Godt dokumentert av en skarpladd Atleten (bilder). Klubbmesterskapene henger åpenbart høyt i rittsammenheng. Nervøsiteten i startområdet overgikk det man ofte ser i langt større konkurranser. Igjen må vi takke vinden.
Som sist startende hadde artikkelforfatter kun et mål for øyet – ta igjen flest mulig og danne grunnlag for et bedre suppekok enn i fjor. Snittet 500 watt første kilometeren, skimtet ryggen til Dala, men skjønte at tempoet måtte ned. Dala ble likevel passert noen minutter senere, på for anledningen lånt temporigg, og TeddyF ikke lenge etter det igjen. Uten at seansene ble særlig fruktbare i rereratsammenheng. Ikke fordi intervjuer gikk i den klassiske ja/nei fellen, spørsmålene ble bare ikke stilt. Viet Atleten noe tankevirksomhet, der han nå på uforståelig hvis sto og knipset – var sikker på at han også var det siste som forlot synsfeltet da startområdet ble forlatt. Men sekunder senere var «høy frekvens, høy frekvens» igjen den dominerende tanken, og til tross for intensjonen, kan ikke neste hvittrøye som ble passert navngis med sikkerhet. Men tipper Wien. Rett etter Hjulet mot vending derimot, er det et faktum at Prinsen og hans nyinnkjøpte tempohest, i motsatt kjøreretning hadde tatt igjen en annen hest, Havregampen, uten hest – tenkepause – men ellers upåklagelig utstyrt for øvelsen.
Tør ikke en gang prøve å gjengi rekkefølgen og oppgjørene som ble utspilt etter dette, herfra og inn var det fullt tunnelsyn. Men anmoder heller alle om å komme med fargerike kommentarer til sine rittforløp og dueller. Og ikke minst skryte av sin innsats. Det er helt klart innenfor.
I mål ble det på sedvanlig vis servert brus og sjokoladekake. Bakeren må dog ta kritikk for at lovte muffins uteble. De endte i søpla etter en noe gjerrig omgang med steketiden. Likevel var det enighet om at stumpene ble reddet av at sjokoladekaken var kledd i Sagene hvitt med rød stjerne og greier. Og så snart tidtakerduoen på brilliant vis hadde løst oppgavene sine, ble hele resultatlisten lest opp høyt og hederlig, og alle fortjent applaudert. Det ble satt mange perser denne kvelden. Ja til og med løyperekord. Helt til slutt fikk staben like fortjent applaus. Slenger på en ekstra takk til de her, helt nødvendige for at KM’ene skal kunne gjennomføres.
Fullstendige resultater finner dere nedenfor, inkludert utstyrsnivå (* = Temposykkel, ** = Tempobøyle, meld i fra hvis noe er galt/glemt). Se også Klubbmesterskap 2014 oversikt, som nå er oppdatert med Tempo øvelsen i Stormester kampen. Der har TT, Prinsen og Dala passert Langpilsen på flere antall tellende ritt. Tilsvarende finner man selvfølgelig gjennom hele listen, men med kun tre av fem ritt tellende (detaljer), har samtlige fortsatt full mulighet til å rette på dette! Neste KM er Landevei 12. august.
| 10.06.14 | TEMPO (20,85 km) | Hvervenbukta | |||||
| Tid | Diff | Km/t | SM poeng | ||||
| 1 | Tom Richard Lund | TT | 27:12 | 46.0 | 600 | * | |
| 2 | Geir Henning Lund | Prinsen | 28:32 | 1:20 | 43.8 | 480 | * |
| 3 | Anders Røynås | Havregampen | 29:22 | 2:10 | 42.6 | 420 | ** |
| 4 | Mattias Peter Dahlberg | Dala | 30:04 | 2:52 | 41.6 | 360 | * |
| 5 | Arnstein Larheim | ArniLar | 30:53 | 3:41 | 40.5 | 330 | ** |
| 6 | Sigurd Steinsund Pedersen | Siggen | 31:03 | 3:51 | 40.3 | 300 | ** |
| 7 | Frode Fagerhaug Kolvik | FroKol | 31:06 | 3:54 | 40.2 | 270 | |
| 8 | Olav Magnus Moen | Nordboer | 31:08 | 3:56 | 40.2 | 240 | ** |
| 9 | Jørgen Sørensen | Jørsa | 31:12 | 4:00 | 40.1 | 210 | |
| 10 | Årstein Skjæveland | TeddyF | 31:20 | 4:08 | 39.9 | 180 | * |
| 11 | Dag Andreas Ruud | Moonlit | 31:38 | 4:26 | 39.5 | 162 | ** |
| 12 | Marcus Liebold | ConteNegro | 31:42 | 4:30 | 39.5 | 144 | ** |
| 13 | Lars Sigve Puntervold | LarsVegas | 31:45 | 4:33 | 39.4 | 132 | ** |
| 14 | Espen Thorstensen | Thorst | 31:50 | 4:38 | 39.3 | 120 | |
| 15 | Jørn Haanæs | Jørn | 31:53 | 4:41 | 39.2 | 108 | |
| 15 | Magnus Wien Klæboe | Wien | 31:53 | 4:41 | 39.2 | 108 | |
| 17 | Jørn Rømo | Wiggo | 32:05 | 4:53 | 39.0 | 90 | * |
| 18 | Sigmund Andreas Akselsen Ringdal | HappyFeet | 32:47 | 5:35 | 38.2 | 84 | ** |
| 19 | Espen Kildebo Jensen | KildeBike | 32:59 | 5:47 | 37.9 | 78 | |
| 20 | Jan Sverre Asmyr | JSA | 33:02 | 5:50 | 37.9 | 72 | ** |
| 21 | Christopher Einarsrud | Chris | 33:04 | 5:52 | 37.8 | 66 | |
| 22 | Bjørn Tore Foss | BTerror | 34:07 | 6:55 | 36.7 | 60 | |
| 23 | Bjørn Tscherning Hjulstad | Hallingsokken | 34:20 | 7:08 | 36.4 | 54 |
Bare å gratulere Sagenes ubestridte konge av tempo med atter en KM tittel. Beklager til Hallingsokken for at jeg ikke stilte til start denne gang – i dette feltet ser jeg at jeg skulle gitt han kamp om «Lanterne rouge».
Mottok melding fra Posten Kl 15:23 – tempobøylen hadde ankommet Rema 1000 Torshov. Kl 17:52 var riggen ferdig montert, dog uprøvd. Lett testing på vei mot start viste imidlertid at effekten kunne bli signifikant. Som vanlig var det opp til mannen oppå sykkelen, men investeringen på 479,- skulle i hvert fall bidra til at 32.30 fra ’13 sto for fall..? Formen var bare ikke helt på topp… osv… *host host*
Ut fra start tok jeg meg god tid til å feste pedalen. Skikkelig god tid. (Minst to sekunder, DS). Hadde lagt opp til en god stigning i programmet, og kjente overraskende lite syre i første sving. Stor forbedring fra ’13 allerede. Fant meg raskt til rette i bøylen, og erkjente at fjorårets forsøk på å henge over styret ikke kunne gitt noen som helst fordel…
Jeg var godt forberedt på å bli tatt igjen av tempo-avdelingen, og lot meg ikke affisere da Havregampen gled forbi ca midtveis. Et sonisk brak viste at Gampen var tett fulgt av Prinsen. La de bare kjøre. Cote Negro, lånt sykkel, var nemlig i sikte. Jeg tok meg sammen og la opp til å innhente han før rundingen. Planen holdt på å gå skikkelig skeis da en gruppe på 5-6 blå/hvit-kledde (?) tok meg igjen, og insisterte på å presse meg ut på høyrekanten av veien. Holdt bare jevn fart og gled fra de med en liten, men innstendig bønn om å ta hensyn til at vi avholdt et relativt viktig klubbmesterskap… Ved Hjulet dukket det selvsagt opp en «L» (hva som får folk til å øvekjøre på veier som bokstavelig talt er dekket med syklister, er meg en gåte…), men inn i rundkjøring og vending var jeg heldigvis alene.
Godt oppe i tempo ved Hjulet, klar for å nyte medvinden hjem, noterte jeg meg kommende mentale nederlag i det jeg allerede kunne se Dala og TT. Det jeg ikke hadde sett, var Cote Negro. Plutselig gled han forbi! Hansken var altså kastet! I det som skulle bli en «evig kamp» helt til mål, byttet vi plass en rekke ganger. Hele tiden oppmerksom på at vi ikke havnet i hverandres drag, selvsagt. TT og Dala føyk forbi. Men det eneste som var viktig nå var meg og en innbitt tysker. Stadig fant den ene en bedre forsering av en sving, skjøt fart, bare for å bli innhentet hundre meter senere. Forbi Oppgangssaga satte jeg sågar inn en liten spurt, men jeg innbilte meg nok at hastigheten økte, for like etter kom Cote igjen opp og forbi. Inn mot de to siste svingene gikk jeg imidlertid for en klassisik inner-ytter-kombinasjon, noe som tillot større hastighet inn i siste sving. Spurting mot mål ville garantert resultert i ville kramper, derfor grep jeg hardt i bøylen og klemte ut det aller siste.
At DS skulle slå meg med fattige to sekunder, og i tillegg Eddy-style, var selvsagt et slag i ansiktet. Jeg kan bare henvise til min samboer, som vil bekrefte sykdomstilstanden som forhindret en bedre plassering… (Takk også til de som ikke stilte, og vel sørget for at de fleste av oss automatisk rykket opp både en og to plasser). På http://raceshape.com/strava-segments/4403392 får man forøvrig en svært artig (eller ikke) visualisering av hvordan det hele forløp.
Fornøyelig rittreferat OMM – you are in the running der!
Først; gratulerer til TT med vel gjennomført klubbmesterskap og en knusende god ny klubbrekord. Enkelt og greit mesterlig kjørt.
Takk til øvrig tekniske crew for en solid og prikkfri avvikling.
Takk til alle dere Sagenebunadskledde som bidrog til nok en festaften på sykkelen – og ikke minst takk til alle dere som ikke stilte som gjorde det mulig for meg å klatre (!) på resultatlisten fra fjoråret.
Ble på sedvanlig vis passert mistenkelig tidlig av TT, og jammen og Dala i god tid før vending. Da gjenstod kun en kamp; kampen om å ikke ende opp sist i mål. Takk, Wien – hyggelig gest.
Takk Nordboer, langt bedre referat enn fjaseriet til artikkelforfatteren – riktig så fornøyelig som TeddyF skriver 🙂
Og når vi først er i gang, stjeler jeg litt til, «hansken er kastet», flere referat?!
Jeg ladet opp med Vestmarkrittet dagen før og sørget for å jobbe såpass mye at jeg ikke fikk tid til å lete etter bøylen fra i fjor. Nuvel, Merckx gjorde det jo relativt bra så det var bare å stresse ned, jeg hadde jo sykt god seeding fra fjorårets stormesterliste. Etter å ha spist en bedre Royal Trippel fra isdisken i Narvesen var det bare å kaste ræser’n i bilen for å rekke noen oppvarmingsdrag. Beina virket som forventet relativt visne, men jeg hadde klokketro på at kotelettene skulle våkne ila. oppvarmingen. Og om de gjorde. Full kontroll på startstreken og selvtilitten på topp. To brøl fra Årstein og jeg følte meg som Lasse Kjus ut av startporten.
Lynrask innklikk i pedalen (som jeg hadde øvd på selvfølgelig) og bånn spiker ned mot Hvervenbukta. Konge!
Første sving. Var ikke mulig å kutte den mer enn jeg gjorde. Nydelig, Magnus! Andre sving, litt stigning. Fy f#$%&….melkesyre allerede? Skar’n bryte a? Skylde på sure terrenglår? Nei, en kaptein forlater aldri sitt synkende skip.
Ved Gjersjøen kom kreftene tilbake og jeg rakk såvidt å få litt selvtilitt igjen før dragsuget til hr. 46 km/t i snitt holdt på å kaste meg i bakken (det var ikke rart du ikke så hvem det var, TT, med den farta der). Full av inspirasjon var det bare å klemme til! Ny PR til første vending og fornyet selvtillit. Fy fader, du er rå psykisk tenkte jeg, tenk å hente seg inn fra den starten! Årstein sneik seg forbi litt etter vending, men jeg stabiliserte avstanden på 60m hele veien tilbake så han skulle få kamp om æren av å komme sist i mål. Siden jeg syklet så sykt bra på slutten, ble det faktisk litt spennende!
Alt i alt nok et fantastisk KM og PR med tre sekunder.
40 km/t i Merckx-oppsett er rått, Frode og Jørsa!
Grattis til pallen og hele gjengen egentlig, mye raske tider!
For min del startet forberedelsene til gårsdagens KM-tempo allerede i fjor høst. Etter at Wien hadde slått meg med over halvminuttet i 2013 skjønte jeg at saken måtte tas på alvor, skulle jeg ha en sjanse i 2014. Litt frem og tilbake med Wien på langturer i fjor høst og vi hadde en skikkelig sak gående. Hansken lå mao i bakken ganske lenge og ventet bare til å bli plukket opp. Vintertreningen ble gjennomført på punkt og brikke, alt var fokusert på D-dagen 10.06.2014.
Så kom imidlertid Vestfold Rundt. Den svarte greven ble sabla ned etter bare 16 km og skadene viste seg å være temmelig omfattende. Skrubbsår var da å leve med, men hva skulle gjøres med en totalt ødelagt sykkel?!
MStellan viste medlidenhet med en stakkarslig tykser og lånte bort den gamle racern sin. Etter en rekognosering i KM-løypa lørdagen før D-dagen skjønte jeg imidlertid at jeg trengte raskere utstyr skulle jeg i det hele tatt ha en sjanse til å hevde meg i kampen mot Wien…
Et panisk besøk på Torshov Sport og noen inntrengende ord senere fikk jeg klarsignal fra tidligere Sagene medlem Jonas Strømberg til å kunne låne en Specialized Roubaix! Dermed røk også planen om å skylde på sykkelen under KM.
Hentet sykkelen kl 17 og brukte tiden frem til start til å skifte pedaler, sette på bøyler etc. slik at svetten rant. Dette kommer aldri i verden til å gå bra. Men ikke la deg psyke ut allerede før start, tenkte jeg meg.
Ved start var det TubuLars som ropte opp nr. 15. Herregud det er meg! Med vennlige ord gjorde han meg oppmerksom på at det var fullt lov til å flytte meg en halvmeter lenger frem. Okay da! En halvmeter nærmere mål, tenkte jeg. Thorst hadde syklet Vestmarkarittet dagen før, snakket om «dårlige bein» og startet 30 sekunder før meg. Planen var dermed lagt – hente Thorst og få boost på selvtilliten. Det motsatte var tilfellet. Nordboer kom susende fordi meg 2-3 km før rundkjøringen og Thorst så jeg aldri noe av. %#&! Hadde jeg brukt for mye krefter til å irritere meg over Moss CK som ikke tok hensyn på vårt eminente KM? «PASS», ropte jeg og mente nok mer «Hva i helvete gjør dere her?!»
Nordboer lå altså foran meg, Prinsen hadde passert, nå ventet jeg at Wien ikke var langt unna. Da våknet en Udo Bölts i meg som ropte «Quäl dich, du Sau!!!» Klækk-klækk-bæng-bæng. Ned på bånn av kassetten og låra fylle av syre. Jeg tar igjen Nordboer. Okay, nå er det bare å hente sekundene du har tapt hittil. Noen sekunder senere kommer nedturen. Nordboern er forbi meg igjen. Det jeg husker fra de følgende kilometre er en kamp side om side – en tysker og en nordmann, mann mot mann! En hederlig kamp, ikke minst fordi vi begge passet på å ikke kjøre i dragsuget til hverandre!
Så kom det en annen nordmann og blandet seg inn i denne tvekampen. Jeg hørte ham på langt avstand. Wwwuuummm, wwwuuummm, wwwuuummm! Plutselig kjente jeg bare et vindkast som tok i sykkelen min og før jeg klarte å klamre meg fast i styret mitt enda hardere var spøken over igjen. En rask prat med vedkommende i mål bekrefet teorien min: «Jeg syklet ekstra tett forbi dere for å psyke dere ut!»
Så kom oppløpet inn mot mål. Nordboern spurtet, men Udo Bölts ropte fortsatt – og han var temmelig sint altså! Jeg turte ikke noe annet enn å sykle meg opp til Nordboern igjen. Rikitignok hadde Udo Bölts ikke sagt noe om hvordan jeg skulle ta de siste svingene. «En klassisik inner-ytter-kombinasjon» senere var Nordboern fordi og denne gangen for godt. Det var bare å gratuelere så snart jeg hadde fått pusten tilbake!
Gjennom det hele hadde jeg helt glemt den egentlige konkurransen med Wien. Da han syklet over målstreken var det derfor stor usikkerhet rundt om det hadde holdt i det hele tatt. Først da «Mr. 46 km/t i snitt» leste opp resultatlista var det klarhet. 1-1 i kampen mellom ConteNegro og Wien! Om det hadde holdt til seier dersom Wien ikke hadde syklet Vestmarkarittet dagen før, hadde latt være å vise fotografen Rocke-fingrene etc. etc. er nok høyest usikker! Svaret om hvem som vinner best of three, mine (damer) og herrer får dere vite til neste år!
Altså, jeg skulle gjerne ha skrevet et godt og solid referat, men alt jeg erindrer er følgende:
3…2…1..Start! Surret med pedalen (langt mer enn 2 sek, Nordboer). Svart. Runding. Svart. Go Pro-kamera i veikanten? -må være Atleten.. Svart. Mål. Lys. Kake!
Kudos til arrangører for prikkfritt arrangement. Og sist, men ikke minst, kudos til TT for rå kjøring.
Fantastiske greier karer.. Tempo er og blir, IKKE kjedelig! 😀
Vakker litteratur – keep’em coming!