Mandagsportrettet Wien

Redaksjonen tar kritikk for uteblitt portrett i Juli (takk til begge som etterspurte), men i septemberutgaven har vi kommet sterkt tilbake med terrengsyklisten som har vært vår hærfører i både Enebakk Rundt og Lillehammer-Oslo. Vi gir dere Magnus Wien. Ja, Wien!

-Mandagsportrettets første Østfolding, hvorfor Sagene IF Sykkel?
Nei det startet vel egentlig med litt sykling med noen på jobb sånn rundt 2006. Skulle sykle Raumertråkket med en deeeilig hybrid med 28mm dekk, ikke fungerende dempegaffel og joggesko.
Han fulgte likevel opp med å sykle mer og ønsket seg litt mer motstand. Samtidig hadde han et lite ønske om å satse litt. Etter å ha Googlet litt på sykkelklubber i Oslo med kriterier om at de ikke skulle være for store og gjerne være lokalisert i nærheten av bostedet som da var på Løkka, kom han over sagenesykkel.com hvor han fulgte med en stund før han meldte seg inn.
-Så et lite pluss til Google der, for Google+ er jo ikke så mye å skryte av.

-Ikke verdens mest spennende nick med Wien. Kunne du hett noe annet?
Er så lett å gå den kleine fella å velge etternavn, kommer det med et smil.
Gode forslag mottas, men med en drøm om å starte egen business og det faktumet at det for kjente artister funker dårlig med navnebytte (ref Prince) er han mest klar for å la Wien leve videre. Han ser på det som pre-branding av fremtidige ‘Wien Consulting’.

Jeg angrer litt på at jeg ikke heter Lars, skyter han inn, -for de har alle fete nick.

-Du har tilbakelagt et par fulle sesonger i sort/hvit nå, hvordan føler du at velkomsten har vært?
Følte meg godt mottatt, men det blir litt til hva du gjør selv. Er du med på fellestreninger og melder deg på, blir du raskt kjent med de andre.
Han opplever at man blir tatt i mot uten forventninger, med en «kult at du er med» holdning, og leverer du er det en bonus.

Det er godt samhold, jovial stemning og mye bra folk som tar vare på nye medlemmer.

-Som hærfører/road-captain i de tradisjonelle lagrittene har du høstet stor og velfortjent ære. Hva er det vanskeligste ved denne jobben?
Det vanskeligste er egentlig å holde igjen kjempekreftene/adrenalinet til gutta i rulla, og bidra til at sekken får en litt mer behagelig reise. Man blir strikken mellom rulla og sekken, for å unngå for mye rykk og napp, og dette kan gjøre det vanskelig å henge med selv på slutten.

Ellers er det å holde moralen oppe til de i sekken som sliter, litt en av de viktigste jobbene. Få folk til å bite tenna sammen og vente på oppturen.

-Er det kjipe sider ved oppgaven?
Nei, det er mye fornuftige folk hos oss, og det har ennå ikke vært nødvendig å gjøre annet enn å bruke litt myndig stemme.

-På sykkelsetet kan man oppleve gledestårer og bitre tårer, har du noen gang felt en?
Jeg tror faktisk det kom noen tårer på Norefjellrittet for noen år siden. Jeg husker ikke helt klart, men det er vel noe sånn som 7 mil med 2000 høydemeter som avsluttes med kilometervis på sti i motbakke. Det er det eneste rittet jeg har brukt granny’en. Glad jeg var alene i skogen på slutten for det var en del følelser der som primalskrik og tårer.

Gledestårene sparer jeg til jeg vinner mitt første rundbane KM.

-Andre opp/nedturer på sykkel?
Det å bryte Grenserittet i fjor, var rett og slett jævlig kjedelig. Og når sykkelen kollapset på Kvarstad under Birken i 2011, var det heller ikke topp stemning. Det å sitte på skammens buss på veien ned fra fjellet, det er den største nedturen i ritt, sier han mens han ser ned i bordet på Sagene Lunsjbar.

3.plass under forårets Km-rundbane var skikkelig moro, 7.-8.(?) plassen på ‘Nedenom og Hjem’ i 2012 var en opptur, og Lillehammer-Oslo på 4:29 med god rullekjøring og godt samarbeid med H.L. er alle gode sykkelminner, men den største opplevelsen på sykkel kom under fjorårets Tour de France.

Magnus hadde tatt turen til Korsika for å se Touren live for første gang, og endte opp med å sykle opp et 3. kategorifjell med en topptrent kar i bar overkropp, før feltet kom. Fyren han plutselig syklet sammen med var ingen ringere enn Mario Cipollini.

-Favoritt-ritt? Hvorfor?Valdresrittet er morsomt, en kul løype med mye flytsti. Akkurat passe uhøytidelig, med god stemning.
Han trekker også frem Vestmarkstirret, som selv med ny løype i år var overraskende bra.

En ting han liker på ritt er muligheten for å bade etter målgang. Derfor er TS (terrengsykkelrittet) kun på en 3. plass. Der møtte han et år opp med kne-/albubeskyttere på fulldemper med Big Betty.
-De 4 min med skikkelig nedkjøring var kult!
Resten av rittet beskriver han som litt småtungt, men til mål kom han.

-I 2012 hadde du tidenes «brudd» allerede på masteren på KM-grusbanking, og i år kom du ikke til start på KM-rundbane fordi du ikke fikk luft i slangen. Er du dårlig til å mekke, eller uheldig som Donald Duck?
Ehh, begge deler, sier han litt spakt. -Jeg har hatt jævlig mye uhell, og liker å tro at jeg ikke er dårlig til å mekke, men har en mistanke om at det i 50% av tilfellene kan være min skyld. Noe som egentlig litt rart med tanke på at jeg har brukt så mye tid i kjelleren.

Dette er grunnen til at han ikke kjøper oppussingsobjekt, legger han til med et lite smil.

-KM-rundbane var en serie uheldige ting hvor kropp og sykkel var ikke tunet inn. Jeg hadde sikkert klart å fullføre, men 3. plass fra i fjor var for krevende å forsvare, så jeg valgte ‘the easy way out’.
-KM skal uansett ikke bli så seriøst at folk ikke møter om man ikke er i knallform, så jeg tar helt klart selvkritikk.

Hva gjør du på fritiden når du ikke trener, sover eller jobber?
-Jobben tar mye tid, og det gjør syklingen også, men jeg prøver å få kommet meg litt på konserter og henge litt med venner.
Han liker godt å lage mat, og kobler godt av med noen HBO-serier.
-I år har jeg vært i bryllupsbonanza, alle gifter seg!
I tillegg til nevnte jobb og sykkel er selvfølgelig kjærstetid viktigst, hørte vi giftemål? 🙂

-Du er som flere i klubben god både på landeveien og i terrenget, men hva ligger hjertet nærmest?
Han trekker pusten mens han tenker seg litt om.
-Det blir terrengsykkelen. De par siste årene har jeg omtrent bare kjørt landvei. Rett og slett blitt sugd litt inn i landeveishypen.
Han fikk likevel en liten vekker under årets Vestmarksritt når han kjente på hvor kult det var.

-Jeg er vel egentlig en gammel stimann, men skal du kjøre fort/bli firma-mester i Birken, må du kjøre masse landevei, men neste år er planen å komme litt mer tilbake til røttene (bokstavelig talt).

-Har du en spesiell økt som du liker/ føler du får mye igjen for?
-Den økta jeg liker best, er langkjøring med Sagene med kaffe og kake på Pavels i Drøbak. -Den økta jeg får mest ut av, er 3×6 opp til Ullevålsseter.
Det er formbyggende. Turene til Drøbak er motivasjonsbyggende.
-Så til dere som ennå ikke har vært med, heng dere på!

-Ellers har jeg en økt som kalles ‘happyhour’. Bånn gass i en time rundt terskel. Bra trening for kropp og sinn, og så er den ikke hardere enn at alle kan gjennomføre i sitt eget tempo, men uten disiplin blir det fort som lapskaus.

-Når det kommer snø på bakken stivner blikket til enkelte syklister, mens andre er glade for en unnskyldning til å la sykkelen stå. Hva gjør du om vinteren?
-Tidligere kjørte jeg en del spinning, men nå går jeg på langrenn. I denne sesongen rørte jeg ikke sykkelen mellom oktober i fjor og mars i år (hverken ute eller inne). Jeg syns det er deilig med en avkobling, deilig å føle en dirring i kroppen når vinteren er på hell sånn at gleden ved å komme tilbake til sykkelen virkelig er der.
Vinteren er en psykisk og fysisk avkobling, hvor han tar en pause i forholdet til sykkelen. Skigåingen er bare for å holde kroppen i form, og for å mette abstinensene etter marka, men i vinter gikk han såpass mange turer at han vant alderklassen i den korte Holmennkollmarsjen. Selvfølgelig kledd i Sagenesykkels egens skibunad. Han tror ikke det er smart å parkere sykkelen helt om vinteren, men det funker greit selv om man har mål om å være en god mosjonist.

-Som relativt musikk interessert, kan du gi oss et par favoritter til restitusjon og trening?
-Nå som jeg trener lite inne, hører ikke på musikk under trening annet enn om jeg løper. Da blir det elektronika, ‘System of a down’, ‘Metallica’, generelt hard rock/musikk med trøkk. Jeg kan spise alt, men må være noen tunge rytmer.

Hjemme på sofaen glir det over i hipsterverden, indie fra statene er stort, f. eks local natives, men her også her liker han flere sjangre.

Hvor mange prosent av hjernen er opptatt av sykkelrelaterte tanker? Trening, ritt, stæsj, tour de france osv.
-Faktisk ganske liten del. Jeg har syklet på den samme sykkelen/utstyret i 3 år. Funker det så funker det, og tiden jeg har til disposisjon skal brukes til å sykle, helst ikke til å mekke.

-For meg er det viktigere å kunne sykle når jeg skal ut, ikke teste hver gang jeg skal ut, så jeg er ingen sykkelnerd på utstyrsfeltet.
Ellers følger han med på sykkel i nyhetsbildet, og han liker å få med seg klassikerne og Touren på tv.

Sist med ikke minst, mål for sesongen og et ‘en gang i fremtiden’ drømmescenario:
-Mål for sesongen var egentlig å få i stand et skikkelig ‘Lillehammer-Oslo’ med Sagene, og det gikk jo veldig bra.

Sommeren blir tilbragt i USA uten sykkel, så han har ingen store tanker om høsten
-Jeg skal kose meg med langturer på racer/og på sti, og nyte friheten uten konkurranse eller tidsmål.

-Det ultimate er å vinne KM-rundbane.
Han viste med 3.plassen at det er dette rittet som må prioriteres.
-Så hvis Brede punkterer og Prinsen får seg kjæreste igjen skal jeg gå til topps.

Neste mann ut:
Han bruker hjelpemiddel på siste spørsmål, og ber om betenkningstid. Svaret kommer elektronisk litt senere.
-Jeg vil egentlig ha et portrett av Brødrene Lund, klarer du det? Får jeg ikke det, ønsker jeg å vite hva hemmeligheten til Prinsen er. Så da får vi se hva vi klarer og om vi evt får vite hemmeligheten til Prinsen.