Mandagsportettet Brødrene Lund, TT/Prinsen

Wien ønsket å vite hemmeligheten bak suksessen og satte samtidig redasjonen i Mandagsportrettet på en skikkelig prøve da han ønsket dobbeltportrett av Brødrene Lund. TT slo raskt til og mente det var best å skrive mest om Prinsen, mens den alltid beskjedne Prinsen satte en liten ektra støkk i redaksjonen når han skulle overbringe et «Lykke til med en umulig oppgave hvor du kun kan forvente Ja/Nei svar» fra den siste broren i Lund-slekten.

– To brødre fra sykkelfylket Hedmark, hvorfor Sagene Sykkel?
TT: Det startet i august 2003. På en fest traff jeg daværende formann Kveita og NX. De hadde syklet Skarverittet og det ble sykkelsnakk. En helg eller to etter ble det debut under Knapperrittet i lånt Sagene-trøye. Meldte meg inn året etter.
H: Hans skyld, sier han og ser på storebror. Syklet i 3-4 år før jeg meldte meg inn. Var med på ei trening i august 2010, og meldte meg inn for å ha ei trøye å kjøre Birken i. Første treninga var skummel, klubb og greier vettu, men det var en hyggelig gjeng som tok godt imot en førstreisende så da var det bare å være med videre. Det er for så vidt noe jeg virkelig liker med Sagene; alle er velkomne.

– Prinsen er blitt klatrekonge, men etter årets sesong kunne du like gjerne het NeveRest / nEverest? Vurdert navnebytte?
H: Hehe, har så absolutt vært inne på tanken om navnebytte, men sånn som årets sesong skred frem, var jeg redd for å bli nr. 2 på klatringen og dermed stå med tre 2. plasser som gjeldende resultat i Stormesteren. Å få kallenavn etter det… ja, kanskje ikke det aller kuleste…

Når det kommer til beskyldningen om at han aldri hviler, sier han at målet var å ikke drite seg ut i Cape Epic og å klare å henge med Tom. Etter dette var formen ganske ok og langturer var bare supert så det har blitt noen mil i år.

– Er TT navnet så enkelt som folk tror, eller ligger det mer bak?
TT: Bakgrunns-storyen til navnet dukket opp etter birken i 2004 hvor jeg hadde en ganske god dag, og etter egen oppfatning lå mye i front. Etter rittet skrev jeg en racerapport inneholdende i overkant mange tog-metaforer, med blant annet en togfører ved navn Tom og vogner som hang bak. Rapporten kan leses her. Forkortelsen TT ble en eller annen gang til TempoTom, og den moderne versjonen føles både passende og tidsriktig.

– Hva er den største fordelen med å ha broder’n i klubben, og hva er den største ulempen?
TT: For meg har det vært en fordel frem til denne sesongen, greit å ha noen bak seg i KM’ene. Så ulempen må bli at dette nå ser ut til å være over.
H: Liker å ha storebror som treningskompis, og spesielt når vi drar hjem til Braskereidfoss, i jula i fjor ble det mange fine sykkelturer. Ser egentlig ingen ulemper med å være klubbkompiser. Ellers har det jo vært fint at han har litt ekstrautstyr liggende, det være seg kassetter eller hjul til vinterbruk. Til og med et golfsett har funnet veien ned hit, selv om det nok samler like mye støv her som på loftet hans…

– I sosiale medier er det blitt skrevet at TT likte det bedre da han småtjukke med litt for stor sykkel alltid hang bak. Er dere overrasket over at det tok 34 år før dere var likemenn?
TT: Kommentaren refererte til en tur hvor jeg tok et drag, og ikke så Henning på en stund. Så den gang følte jeg vel at det var ganske langt frem for han. Og at Dumbo skulle bli klatremus var jo lite sannsynlig. Det unektelige faktum at jeg er 11 år eldre, gjorde jo at jeg visste at alderen en gang måtte komme å ta meg. Men kan jo ikke bare skylde på det.
H: På den tiden tenkte jeg «Her er det langt frem». Den «langturen» (red.anm. Kikutrunda) var et langt sammenhengende drag fra jeg gikk ut døra til jeg kom hjem.

– Hva slags idrett har dere drevet med før dere fant sykkel?

 

Etter hva vi kjenner til, har TT tidligere løftet jern. Kan vi tolke det dit hen at Prinsen ikke har drevet idrett før han tok Sagene med storm?
TT: Det var fotball først. Var også med på 3 orienteringstreninger etter at mamma kjøpte kompass. I tillegg var jeg med på sykkelkarusell en sesong. Konseptet var sånn som tur-ritt vel er ment å være, 15km og uten tid. Litt usikker på når det var, men husker at det var på racersykkel, tror kanskje det var i 12-13 års alderen.

Det var egentlig idrettskarrieren frem til jeg flyttet til Manchester for studier. Ble der stuet inn i leilighet med sju tilfeldige medstudenter, hvorav én trente på helsestudio. Dette resulterte i et 12 år løfte-jern-eventyr. De siste par årene kombinert med noe spinning.

I 2000 ble jeg invitert til Birkendeltagelse gjennom jobben. Takket ja og kjøpte sykkel (på White Water!), i den rekkefølgen.

H: Det var fotball fra barneskole-tid frem til ungdommstiden.

Som 7-åring prøvde jeg meg på skihopping hvor jeg var med på inne-trening, men jeg så for meg at jeg måtte hoppe i K120 når utetreningen startet. Så selv om storebror tilbød seg å kjøre meg på trening turte jeg ikke å dra.

Begge: Like før vi skal gå videre kommer de på at de gikk skirenn hver torsdag i barneskoletiden, og med faren som smører ble det alltid meg blå eller grønn smurning under skiene samme hva slags føre det var. Resultatlistene ble lagt ut på Samvirkelaget fredagen etter, hvor de gikk ned og fikk en stensilert utgave.

 

-Vår siste bror var den som hadde et talent, skyter Henning inn, han ble jo kretsmester.

-Ja den gangen han stilte som eneste i klassen, kommenterer TT kjapt.

– Favoritt-ritt, og hvorfor?
TT: Den morsomste episoden fra ritt må ha vært under La Ruta i 2005 hvor vi var 3 Sagene-ryttere og en innleid. 7:47 med sykling første dag. Forferdelig tungt, og jeg var grisesliten da det nærmet seg mål. Visualiserte at rett rundt neste sving skulle det være oppløp. Kom rundt svingen og fant en skikkelig lang grusbakke. I bunnen av bakken satt det to urgamle karer, på hver sin side av veien, og da jeg passerte reiste de seg opp og dyttet meg langt opp i bakken.

1 KM-Rundbane er kanskje det morsomste rittet, med action hele veien.
2 Vestmarksrittet hadde en morsom trasé. Godt innslag med terreng og ikke for langt.
3 KM-Tempo: Bra tempoløype, marginalt tøffere enn paddeflatt. Liker godt den lette avslutningen.

Han legger til at ritt som har blitt for store har drept litt av rittgleden.

H: Den morsomste rittopplevelsen var Cape Epic: Prologen hvor jeg havnet foran Tom på en utforkjøring på sti og bare måtte slippe på, den lange motbakken hvor jeg koste meg da resten rundt sleit, og opplevelsen da vi kom inn i en landsby hvor alle skolebarna hadde fått fri og alle ønsket å gi Hi-Five til rytterne som passerte.

1 Trysilrittet kommer det med et glis. Var skikkelig morsomt i år igjen (han vant M30-39), og jeg liker godt både trasé (den lange motbakken til å begynne med, og terrengpartiene) og det sportslige. I tillegg er grillingen hos Rømo etter rittet bra og kan annbefale til flere.
2 Grenserittet: Raskt ritt med god stemning når man er ferdig med masteren.
3 Asker-runden: Morsom, men litt trekk for noen skumle nedkjøringer som gjorde at jeg valgte å bli med i brudd i stedet for hovedfeltet.

– Hva fyller dere helst fritiden med, utenom trening?
TT: Det blir mye trening, men har trent mindre i år enn før.

Som innehaver av en liten hage er det moro å holde denne i grei stand. Er også god på å bruke tid på tidstyver, og fasinasjonen for gadgets og teknologi fyller ofte de timene man lurer på hvor ble av. Det beste jeg har gjort er å konvertere til iPhone, for da ble det litt færre gadgets å sette seg inn i.

H: I år? Har blitt mye sykling gitt. Mye langt på våren, ja egentlig i vinter også. Ja, har egentlig blitt mye langt helt frem til i august hvor jeg hørte litt på storebror og kjørte litt kortere og mer bakker. Så det er strengt tatt det jeg har gjort i år.

-Alle ferier jeg har hatt i år har involvert sykling, legger han til.

Så her har du «hemmeligheten» Wien, kun kjedelig hardt arbeid.

– Hvor gærne er dere etter sykkel i medier og sykkelstæsj generelt?
TT: -Lite, kommer det kjapt. Forstår at utstyret jeg har kan vitne om at jeg er det. Men både landevei- og temposykkelen er faktisk over 5 år gamle, og jeg kjøper nesten kun noe nytt når noe går i stykker eller er utslitt, som i sommer/høst da trofaste Zipp-hjul måtte byttes etter lang og tro tjeneste. Eller som når jeg nylig kjøpte nye sokker!

Jeg er lite interessert i hva som finnes på markedet, og er veldig sjelden inne på nett og sjekker nye modeller. Kjøp gjøres nesten utelukkende basert på andre i klubb og omgangskrets sine erfaringer/anbefalinger.

Når det kommer til sykkel på tv ser jeg noen ritt, men bruker helst tiden på trening ute og timer det sånn at jeg får med seg innspurt/siste fjell når jeg kommer hjem.

H: -Ingenting. Jeg vet hva krank er, men ikke navnene på leverandørene, sier han nesten litt flaut.

Jeg kan lite om ryttere, men vet at det er en kar som heter Edvald sier han med et smil. Ser litt TDF, men nesten mer på jobb enn hjemme.

Redaskjonen kan dog avsløre at Prinsen er litt mer oppdatert enn han noen ganger oppgir, for han hadde før Garmin Connect giftet seg med Strava funnet en tjeneste på nett som automatisk oppdaterte seg. Og nå har han funnet en ny tjeneste på nett som lar hans eminente Garmin vise Strava segmenter Live, så litt kan han om sykkelstæsj. 😉

– På vinteren kan man trene på ski og falle å slå seg, eller trene på romaskin. Hva gjør dere?
TT: Jeg trener litt på romaskin og hadde et stunt med nykjøpte skøyteski i 2003/2004, men vonde sko satte en stopper. Ellers blir det en del rulle.

Romaskinen er egentlig en investering for alderdommen. Så styrken i overkroppen har han planer om å vedlikeholde da han tror sykkelkroppen neppe er ideell for gamle folk.

H: Jeg gikk mye på ski i forfjor, men litt kjipere forhold ga mer sykkel ute i vinter.

Rullekjøring for intervaller, og langturer ute i helgene gjennom vinteren.

En gang tok han en test av vekt/muskelmasse og kom relativt «feilproposjonert» ut med vesentlig sterkere under- enn overkropp.

– Hva er Hennings sterke sider på sykkel, og uten sykkel?
TT om Henning: På sykkel er det åpenbart bakker han er best på, men han også blitt bra på flater.

Henning er god til å fokusere på det han gjør, om det er jobb eller andre ting man blir pålagt eller velger selv.

Han viste også svært gode stayerevner under Cape Epic, da han sleit med magen de første dagene.

– Hva er Toms sterke sider på sykkel, og uten sykkel?
Henning om TT: Flatene er den desidert største styrken hvor han kan holde høy fart lenge. Nå også med fordelaktig høy frekvens. På en av de flatere etappene i Cape Epic lå han foran neste halve dagen og holdt farten oppe og vinden borte. I tillegg er han god til å kjøre utfor.

Tom er også god på å peppe opp/oppmuntre.

Storebror blir litt overrasket, og ber om forklaring. «Om noen er slitne er Tom god til å holde ting i gang og hjelpe dem over kneika», sier Henning.

Brødrene kommer her inn på en dag fra årets store eventyr, Cape Epic, hvor Tom stadig spurte en værlei Henning hvordan det gikk?

-Selv om jeg lot meg irritere til slutt, er jeg imponert over hvordan han hele tiden passet på at jeg var med, sier Henning.

 

– Har dere treningsopplegg med struktur, eller trener dere etter lyst og følelser?
TT: Det er gått fra å være basert på feelingen, med mye langt og hardt i en slags suppe.

I år har det blitt mindre mengde, tøffere intervaller og mer periodisert trening. Han har i stor grad tatt til seg Langpilsens motto om aldri to harde dager etter hverandre.

Endringene kom litt av seg selv etter en langtur rundt Nordmarka/Romerike hvor det var 4 mils tempokjøring på slutten, og kroppen ikke reagerte på en stund.

Det endrede opplegget med mer struktur, har både gitt sportslige resultater, samtidig som det tar mindre tid. Så fremtiden vil nok også bli slik.

H: I vinter kjørte jeg bra struktur, intervall på rulla og langturer i helgene ute. Etter Cape Epic har det vært mye langturer. Nesten bare langturer, men etter å ha kommet i såpass god form ble alle turene bare morsomme, så her har det stort sett gått etter lyst.

– Favorittøkt?
TT: Favoritt treningsturen ligger i nabolaget. Opp Hotspotveien til Setra-, Lillevann- og Hospitsveien, Voksenkollenveien forbi Krag-støtten og Soria-Moria, og Holmenkollveien ned forbi Kollen tilbake til Besserud, runde etter runde.

Opprinnelig kjørte han motsatt vei, men den varierende kvaliteten på asfalten fikk han til å snu runden, og så slipper han å kjøre den kjedelige delen av Klatringen til Tryvann. Best liker han å kjøre noen rolige runder i denne løypen.

-Favoritt-trasé er tilbaketuren fra Son: opp til Garder via Kroer, og videre mot Ski. Småkupert på små fine veier med lite biler.

H: Må bli langturer på racer, og gjerne med Hurumlandet og/eller Nesodden som location.

Bullrunda er nok min favoritt klatreøkt. Opp Olaf Bullsvei, Jerpefartet, Hospitsveien, over Voksenkollen og videre opp til Tryvann. Er mer variasjon i helning enn i de andre bakkene rundt her, fra slake motbakker til ganske bratte, med noen flater for å hvile litt innimellom, blir bra intervaller der.

I år har han lansert noe han kaller Svaneturen, så om du trenger en guide på en fin liten 27mils tur rundt Oslofjorden, blir han helt sikkert med til sommeren. Egen svanemerket sykkeltur må virkelig være miljøvennlig.

– Nå som dere begge er Stormestere, hvem av dere blir den første til å forsvare tittelen?
TT: -Usikker på om jeg stiller til neste år, i frykt for å tape tempoen, kommer det kjapt.

-Den som har størst sjanse til å gjenta det, er Henning. Han har vist progresjon, og har ennå noe å hente på utforkjøringer og i terrenget.

H: Peker på storebror med et smil.

Det er mange sterke ryttere i Sagene og i tillegg er vi en populær klubb med mange sterke på vei inn, så det blir nok ikke noe lettere å vinne noe KM og Stormestertittel fremover. Han nevner Svante, FroKol, Knutta, Jørsa og HappyFeet som mulige fremtidige vinnere, men man skal heller ikke glemme de tidligere Stormesterne Dala, Langpilsen og ikke minst Runner, har han tid og stiller vinner han lett. Men som sagt er det mange sterke ryttere, i fjor var det 15 som slo meg i sammendraget så alt er mulig og hvem som helst kan vinne!

– Sist men ikke minst, mål for neste sesong, og drømmescenario på sykkel. Altså både et realistisk mål og et en-gang-i-fremtiden-scenario
TT: Planen neste år er å vinne KM-Tempo. Sannsynligvis blir det kun KM og NM-Master neste år. NM-Maser blir det kun om tempoformen er bra, og løypa er paddeflat.

H: Målet neste år er bare å fortsette å ha det morsomt, og jeg skulle gjerne vært under 4 min i Kongsveien, men høstformen har kommet allerede så jeg får «spare» det til neste år. Andre mål er å forbedre meg på de svakeste sidene mine, terreng, utforkjøringer og et håp må vel også være å knappe litt ned på forspranget TT har på TT, selv om det nok blir det tøffeste å gjennomføre.

Han har også planer om å fortsette å kjøre med hår på leggene neste år, #LaMennVæreMenn

Med under 3 blank på Birken i år, er egentlig tidsmål for ritt fullført. Resultatmessig er han vanskelig å lokke ut på glattisen, selv om storebror prøver å presse på, og redaksjonen hinter til gjentagelse av øverste pallplass i Trysil (og redaksjonens trofaste korrekturlester har her flettet inn en mulighet for hjemmelaget dessert etter grillingen?).

– Nestemann ut?
Henning prøver raskt å sette ut redaksjonen i mandagsportrettet, med å foreslå et umulig dobbeltportrett. Heldigvis har storebror kun drukket brus under intervjuet, og foreslår Den Sorte Greve, så da er det bare å finne frem gloselista og friske opp skoletysken før vi i november skal bli bedre kjent med ConteNegro.