Mandagsportrettet TubuLars

Mandagsportrettet holder seg i Vestfold, og under vinterdvalen er vi så heldige å få noen ord med en av klubbens virkelige stil-ikoner. Under denne samtalen kom vi blandt annet inn på tema sadeltasker som ble beskrevet som noe som er fint å ha om du skal flytte. Take it away Tubulars, i kretser med hår på beina bedre kjent som Lars Martin Birkeland.

Hvorfor forlot du solfylte Vestfold for Oslo? Vi har tidligere hørt av Svante at du valgte Sagene IF mye på bakgrunn av Google. Hva var det som gjorde Sagene unikt nok?

Da guttedrømmen om å bli fotballballspiller ikke materialiserte seg, ble karrierevalg plutselig brennaktuelt.  Etter å ha vokst opp i vannkanten med et nært forhold til påhengsmotor og en sjøkaptein til far, lå det maritime hjertet nærmest. Han reiste derfor til England og tok en utdannelse innenfor shipping. Tidligere hadde han servet kongen som drillgardist på Huseby og således hatt et år i Oslo, så veien til hovedstaden var kort for å finne passende hyre. Det skytes inn at en ekte Nøttlending aldri egentlig forlater øya, uten å ha utsikter til å forlate Torshov og Sagene i overskuelig framtid. -Kanskje går det 5 år, kanskje 50, før jeg søker tilbake til vannkanten, sier han.

Jeg har nok alltid vært litt jålete og det har fått sitt uttrykk i forskjellige former. Da sykkel og jeg møttes (etter en litt for rask forbikjøring på vei til jobb en sommerdag i 2010) var jeg uvitende om at jeg bare skrapet på overflaten av noe langt større. Først resulterte det i et lån av sykkel for å komme meg på jobb i Sandefjord hvor det den første dagen ble sykkel til jobb og buss hjem, etter det som på den tiden var en tur på svimlende 30 km.

Jeg var løst på utkikk etter en klubb i lengre tid, uten noe håndfast. Jeg syklet litt fra tid til annen over et par år, men det var først under en tur til Tryvann i 2012 at jeg fikk mitt første glimt av bunaden.
I svingen ved Besserud så han en lekker drakt i sort/hvit, men klarte ikke tyde hva som sto (les: klarte ikke følge hjulet) og søkte hjelp hos Google.
-Jeg tror søkeordene faktisk var noe sånt som: ”Sykkel+Oslo+fet drakt” sier han med et smil.

Som en av få nyere medlemmer har du hatt 2 nick, først Innfløttern og nå TubuLars, var navnebyttet selvvalgt eller påført av den knallharde ledelsen? Og hva er bakgrunnen for de to nickene?

Da jeg ble medlem i Sagene ble jeg fortalt at jeg måtte ha et nick for å kunne bruke nettsidene. Lite visste jeg hvor mye tyngde som ble tillagt et nick i Sagene, så jeg skulle vel ha valgt det første med litt mer omhu. Å spille på den tjukke østlandsken min var i beste fall begrenset rent kreativt. Heldigvis hadde ikke kallenavnet blitt forankret gjennom gode prestasjoner eller utmerkelser for øvrig, og jeg kunne enkelt velge noe nytt foran fjorårets sesong. Jeg er rett og slett blitt så glad i tubulardekk at jeg tror aldri jeg skal kjøre på noe annet igjen. I tillegg viste jeg min begrensede kreativitet nok en gang, kombinert med ordspill som selvsagt er den beste formen for humor.

Beste og verste dag på sykkelen?

Beste: Grand Fondo i Juni i år. Grand Fondo er en månedlig utfordring fra Strava, og den 1 juni skred han til verket. Han har etter hvert blitt ganske kjent også på ”feil” side av fjorden, i likhet med mange Sageneryttere med kjærlighet for landeveien.
Denne Junidagen satt jeg meg på sykkelen uten mål, uten å gi klokka oppmerksomhet, uten bekymring for mangel på dagslys, men med blank sykkel, 130 psi på karbonhjul og solkrem på baklomma. Det endte i en 6-timers tur rundt indre Oslofjord, bånn gass, alene, på de veiene som passet best akkurat der og da. Selvfølgelig med innlagt Espresso-stopp i Drøbak og bakverk i Son.

Verste: Gylne Gutuer i år. For uinnvidde er det et NCF rankingritt på tjukkeste Hedmarken bestående av 4 runder á 35km, med en bakke og knekker og partier på grus som kjøres på racer. Trodde jeg hadde trent godt og forberedt meg riktig, men ble kledd av i første bakke, nr. 2 som falt av tror jeg. Potte tett i huet. Rakk å hente en KOM på en grusflate, så aldri så gæærnt at det ikke var godt for noe. Rakk en vaffel etterpå også.

Vi kan ikke finne noen registrerte poeng på deg i tidligere stormesteroversikter når det ikke er snakk om asfalt. Allergisk, eller rett og slett knallhard ideologi?

Jeg er på ingen måte allergisk, har faktisk kjørt noen Kongeritt i jobbsammenheng, med varierende hell.
Noe av dette kan jo ha med å gjøre at det var i det siste Kongerittet han fant ut at max trykk i dekkene er noe man kun har på landeveien.

Det er noe veldig spesielt med naturen du først får oppleve når dekkene er mer enn 25mm. Tjukk skog, store vann og ingen biler. Jeg er gal etter CX , men grus og sti har nok aldri tiltalt meg på samme måte, selv om jeg gjerne skulle utvidet utstyrsparken; lages det italienske MTB’er? sier han undrende. Dessverre blir nok aldri Birken eller terrengsykling å finne i mitt repertoar, og jeg blir nok ikke noen trussel i klubbmesterskapene med mindre jeg får disp. til bukkestyre (og EPO).

Ville du kjøpt og stilt på terrengsykkel i en kjempesesong for å klatre ennå høyere i stormesterkåringen?
Om jeg får en så super sesong får jeg heller låne en for å få poeng, men jeg blir uansett kjørt fra når det er snakk om terrengsykling.

Du blir beskrevet som relativt opptatt av sykkelkutyme, hva er det med disse litt sære reglene som appellerer?

Jeg kom over Velominati og Euro Cyclist da jeg først ble nysgjerrig på sykling, og det appellerte til meg hvordan sporten er innhyllet i kutyme, gamle skikker og rariteter. Da ”the rules” ble hypet i fjor, vekket det ikke bare flere nysgjerrige sjeler, men også kritikere. Reglene er skrevet med humor, men det er mange som ikke tar humoren. Jeg mener budskapet i ”reglene” ikke nødvendigvis er én nøyaktig sokkelengde eller at du MÅ ut å sykle i 20 sekundmeter vind og sidelengs regn, bare fordi reglene sier du er tøff hvis du gjør det. Budskapet er for meg at du skal ta vare på metoder og skikker som har vært utviklet og etterlevd av syklister i et århundre. Samtidig er sykkelsporten god på utvikling. Det jaktes stadig på marginer, og det betyr stadig nye og bedre produkter, perfekt for oss sykkelidioter/amatører som også jakter på betydningsløse marginer.

Tubulardekk er for meg blitt et lite symbol på dette – nye produkter, men gamle metoder. Du kjøper kliss nye dekk, høyteknologisk utviklet med intrikate mønstre og gummi blandet til perfeksjon i et laboratorium, men du må fortsatt kline rundt med en limtube, akkurat som oldefaren din gjorde. Det er helt konge sier han entusiastisk!

Det er blitt sagt at du en gang har kommet med en velformulert sammenligning til det å barbere beina for syklister med det å gå i dress på jobb til kritiske kolleger. Hvor fornøyd er du selv med denne sammenligningen/kommentaren?

Veit ikke hva det kom av, men jeg får litt tyn på jobben når de veit at jeg har nybarberte legger under buksene.

Sykling er på en måte min Fight Club, jeg kan komme på jobb litt herja og sliten (uten annen sammenligning til filmen for øvrig), men er alltid klar til dyst etter en kopp kaffe eller tre.

Og han tar gjerne opp kampen for sin sport. Har tenkt på at jeg egentlig burde dratt den ennå lengre, og er klar med; hvis du kommer med hårete bein på sykkeltrening er det som å komme i Max-Mekker kostyme på jobb, er du keen på det?

Om du hadde 24t til disposisjon en helt vanlig lørdag, hvor mange av dem ville gått til sykkelrelaterte ting?

Da ville sannsynlig 5-6 timer gått med til tur, 2 på vask, rens og polering og kanskje en Tour de France etappe på tv. Så jeg kunne fint brukt 10 timer, kommer det med et smil.

Jeg er i ferd med å bli skikkelig sykkelidiot, sier han og ser ned.

I 2014 fikk vi skivebremser på landeveissykler, er det tingen for fremtiden?

For meg personlig skurrer det, men man skal ikke undervurdere produsentenes påvirkningskraft. Markedsføring pluss det faktum at produsentene utstyrer flere nye sykler med skivebremser, så kommer det til å komme. Mange rynket på nesten av elektriske gir, men det kom jo.

Elektriske gir er ……….. ?

Det er for folk med for lite peiling, kommer det kontant etterfulgt av et lurt smil. Litt av sjarmen er jo å skru og ta vare på sykkelen.

For meg føles det som å tukle med naturen, siden sykler har vært mekaniske fra starten.

Du kjører Italiensk, finnes det andre gir/bremser enn Campa og noe annet enn italienske sykler, og er du italiensk i blodet når det kommer til biler, mat og fotball også?

Ja fader heller, Japanerne selger jo desidert mest og det er jo en grunn til det, de lager solide saker. Et tankekors er at det nesten ikke finnes kjente japanske ryttere, annet enn banesyklister og at Campagnolo fant opp det bakgiret som ser ut som det har gjort helt til i dag.

Sram er jo den tredje store, men der har jeg lite erfaring.

For meg er det Campa som gjelder, det har mest med originalitet å gjøre, og funksjon/vekt og nøyaktighet/presisjon. Når det er riktig skrudd, vel og merke.

Ellers når det kommer til sykkel må det bli alt som ikke er amerikansk, sier han og ler. Det bør være europeisk, og fortrinnsvis italiensk selv om andre også lager kvalitet. Min neste sykkel blir nok også italiensk, men det må ikke være en Bianchi.

De italienske syklene er fete, mens mange av de andre store merkene ikke tiltaler meg. Og det ville blitt feil med en Cervelo-sykkel med Campautstyr.

På bil er jeg fullstendig tysk. Har bare kjørt tyske biler hittil, og har tenkt til å fortsette med det. Jeg er helt nerd på Porsche, og bruker mye tid på å lese blader og jeg går gjerne på utstillinger.

På fotball er jeg britisk, men der er jeg ikke like ivrig som før selv om fotball fra øya står høyt. Er på ingen måte interessert i italiensk fotball, men har fått en liten dragning mot la-liga (spansk toppserie, red. anm. til evt syklister totalt blottet for fotballkompetanse) i de senere år.

Mat og drikke er enkelt, det er italiensk.

Favoritt-økt, som i én som gir mest for sjelen og én som gir mest for formen?

Mest for sjela må være..., han stopper og drar litt på det, jo det må bli rolig langtur med stopp for kaffe og croissant. Ren sykkel.

Mest for formen: Jeg er glad i 5×6 på sweetspot med varierende kadens. Dette er en økt som kan kjøres 3 ganger i uka om man er flink med mat og søvn, og har relativt knapt med tid. Føler at denne gir god fremgang på watten.
 For de som lurer på hva dette er kan lese mer her.

Er sykkelritt best på tv eller live?

Har ikke sett så mange ritt live, men har vært og sett Flandern. Svante og jeg sto i målområdet og så på storskjerm før Cancellara kom dundrende solo. Tror man må nedover i Europa for å oppleve det med trøkk.

Så svaret må nok bli at det ennå er best på tv, men med øl.

Har ikke sett CX live i Belgia ennå, men har lyst til å ta med støvlene for å drikke øl og spise pommes.

Ritt du ennå ikke har kjørt, men som står på to-do listen din?

Paris-Roubaix Challenge, det skal kjøres. Ikke fordi jeg elsker brostein, det er nemlig helt jævlig. Etter å ha kjørt Flandern hadde jeg vondt i hele skrotten, men det gikk bare noen dager før jeg tenkte at jeg måtte kjøre Paris-Roubaix også. Gjør det for å oppleve det de store gutta gjør.

Paris-Roubaix full versjon hadde vært magisk, så om noen der ute har lyst blir jeg nok med. Les mer her.

Rotet du som flere andre bort ungdomstiden din på andre idretter, eller har det kun vært sykkel?

Det var ikke bare ungdomstiden, jeg rota bort alt på fotballen. Ja sånn ca de første 15-16 åra, sier han.
Om vinteren kastet han litt håndball som han beskriver det, bare for å korte ned ventetiden til neste fotballsesong. Fotballen gjorde at han sleit litt med skader som hamstring, skjøre ankler og vond rygg.

Når jeg først innså at det ikke ble noe greie på det, så var jeg ganske kjapp med å gi meg. 
Spilte litt fra og til for moro skyld frem til jeg var ca 20, men etter å ha blitt utvist etter 30 min i en 4. div kamp hang jeg opp skoene.

Ryktet skal ha det til at du er en godværsyklist, påvirker dette treningen din eller kjører du etter en plan, om du har noen, samme hva?

Det er hold i ryktene, sier han og ler. Jeg er ikke noe opptatt av å sykle i regn så det er klart det påvirker treningen, for jeg går jo glipp av masse treningstid. Du kan se av Strava-kalenderen min om det har vært regn eller ikke.

Han mener det kan sammenlignes med å ha en strøken sportsbil, den kjøres jo ikke i regn.

Skal du ha 500 treningstimer og mye mil bør man nok tåle litt dårlig vær, men da prioriterer han heller litt annerledes. I perioder med mange regnværsdager på rad blir han litt deppa, men er ikke fremmed for å ta frem joggeskoene og kan også trene styrke eller spinne. Han synes det er litt merkelig at mange mosjonister er veldig nøye med å bygge form på rulle og gjøre styrkeøvelser på vinteren, for så å glemme dette totalt på sommeren.

Sist men ikke minst, mål for sesongen og et «en gang i fremtiden mål»?

Mål for sesongen: Bli i litt bedre form enn i 2014, og kose meg enda mer. Må ikke bli for seriøst sånn sportslig, selv om det jo er langt gøyere jo bedre form man er i.

Han mener det er viktigere å kose seg på de 100 treningsturene, enn å kjempe for å bli nr. 20 kontra 22 i et ritt.

Et annet noe uortodoks mål er å se mer TDF enn i fjor.

En gang i fremtiden: Sykle Norge på langs er en drøm. Må være en tur som er planlagt med følgebil, helst bo på hotell, slippe sadeltaske og kunne sykle mesteparten i kort/kort. Det hadde det vært min type ekspedisjon. Må kunne slappe av litt med god mat og vin underveis og kose seg på sykkel på dagtid.

Neste mann ut?

Tenker at det bør være Magnus Jordahl aka Magnito, mannen med den mest imponerende barten.