Mandagsportrettet november 2021, Calle

Mandagsportrettet gjør comeback med vår egen comeback-kid. Strengt tatt kanskje ikke en kid. For han har faktisk fylt 30(selv om han ser yngre ut), men nå er han på gang i igjen etter et slags mini comeback. I dag skal du få bli kjent med klubbens egen proff.

Kjært barn har mange navn. Jeg kaller deg for Calle, i gamledager het du Runner i Sagene-sammenheng. Hva Anikken (samboeren) kaller deg er jeg noe usikker på, mens pappa Svein omtaler deg som CF. På tv husker jeg enkelte kommentatorer i starten bare kalte deg Hagen, noe som var litt trøblete siden vi jo har en annen norsk syklist med samme etternavn. (Har du selv et ønske om hva han skal bli kalt?)

Dette starter akkurat så deilig som man kan forvente for allerede på første spørsmål må Calle bruke et hjelpemiddel. Hva kaller du meg Anikken? Er du på CF eller Carl Fredrik? Fra kjøkkenbordet kommer det raskt frem at det er CF og at det var Anikken som innførte dette og at Svein har hengt seg på og det er ikke noe nytt. For det var en periode hvor søsteren min kalte meg bare Carl og da var pappa Svein også på Carl.

Grunnen til at han heter Carl Fredrik er en blanding av familietradisjoner og ønsker. Fra mor sin side het onkelen hans Carl Erik og morfar het Carl Emil, så Carl har vært et fornavn og noe de ønsket å ha med videre i familien. Mens pappa alltid har hatt lyst til å hete Fredrik fordi han syntes det var så fint. Så da slo de bare dette sammen og fikk Carl Fredrik. At sykkelkommentatorene i starten bare brukte Hagen gjorde at det flere spørsmål om de var brødre. Farmor og farfar har dykket litt i slekt og funnet ut at de laaangt tilbake trolig faktisk er i slekt, men vi har hverken spalteplass eller tid til et så stort slektstre.

I Rustad ble jeg kalt Geita, bare fordi jeg elsket motbakker og var helt gærn til å løpe i dem med staver, egentlig et ganske fint navn. Heller det enn oksen sier han med et lite glis.

En av sportsdirektørene i Israel kom oxo og spurte «hva er det egentlig du vil at vi skal kalle deg?» «Nei bare velg dere så lenge jeg skjønner det er meg.» Det tenker han også sånn ellers. Han har ingen favoritt og synes egentlig folk kan velge blant et av de mange variantene av navn/kallenavn.

For de som ikke har fått det helt med seg, du kræsjet i våres på Gamla under en treningstur og falt over styret, over autovernet og landet flere meter nedi skråningen. Fryktet du at det kunne være slutten på sykkelkarrieren?

Ja i starten før jeg fikk vite hva det var så fryktet jeg det. Under selve hendelsen så var jeg ved bevissthet hele tiden, og når jeg reiste meg opp og sto på min venstre fot som ikke var skada så kjente jeg ikke armen min. Da fryktet jeg at armen min var revet av, og det var jo ikke en kul følelse. Så kom det noen helvetes smerter, de verste jeg har hatt. Med kroppen full av adrenalin, 5 grader i lufta, vinterklær og 4 timer sykling, så rista jeg ganske godt i ambulansen selv om jeg følte meg rolig. Ristingen føltes litt sånn jordskjelvaktig. Så i ambulansen og på sykehuset måtte de sette en god del doser morfin for at kroppen skulle bli like rolig som hodet.

På sykehuset ble det scannet etter indre blødninger og jeg fikk for første gang opplevelse av kontrastveske som gikk rundt i blodbanen. Det var helt sjukt. Hele kroppen ble varm på bare 2-3 sekunder. Startet i henda og spredde seg i hele kroppen. Så etter 5 lange timer ble endelig skulderen satt på plass.

Dagen etter kjente han på hvorfor faan gjorde jeg dette? Måtte jobbe litt for å tenke på at det bare var et uhell mens jeg jo i det lengste håpet at det ikke var så alvorlig. Allerede i sykesenga starte en tankeprossesen på en rehab for å komme tilbake, men det var jo en prossess med noen bølgedaler, fra noen tårer og tanker på alt jeg kom til å gå glipp av, usikkerheten for hvor lang veien tilbake skulle bli, til mulighetene som faktisk lå der og gleden over at det faktisk ikke gikk verre.

Det var jo også andre mer praktiske forhold som endret seg over natta. Den nye tilværelse hvor det å bære noe og kjøre bil plutselig var umulig. Å pusse tenner, skjære brød og dusje var veldig utfordrende, men takket være Anikken, familie og venner så gikk dette greit. Ja og du var jo her med sjokolade, bakevarer og kaffe like raskt som TV2 var her for å lage reportasje så støtten fra alle sammen var gull verdt, og kroppen er jo også utrolig tilpassningsdyktig når den må legger han til. Det beviste Calle når han allerede få dager etter uhellet var på rulla og i gang med veien tilbake til landeveien, og det vanlige livet. (Godt hjulpet av Anikken som rista på hodet og strammet skoa)

• 

• 

Du har over snittet med energi, har det alltid vært slik og hva brukte du evt denne energien på i barn/ungdomstiden?

Jeg har nok hatt over snittet med energi for jeg har hørt at jeg sto klar med gummistøvler fra 06:00 for at noen skulle åpne døra. Så JA, jeg lagde nok et lite helvete for mamma og pappa innimellom, men var heldig for de var aktive selv og dro med meg og søstern på skautraver’n, turorientering, på fjellturer på hytta. Utenom familieaktivitetene var det fotball som var idretten mens han vokstre opp.

Ja for veien videre fra fotball går via løp, langrenn og til sykkel?

Ja jeg fant løping når jeg er 15, mens det var en glidende overgang videre, for jeg gikk langrenn mens jeg løp. Når jeg er rundt 18 finner jeg en klubb(Rustad) og Tomer’n(Morten Tomter). Begge disse idrettene legger han sjela si i og satser som det vel heter på folkemunne. Overgangen til sykkel kommer gjennom at han starter å jobbe på Lageret(Oslo Sportslager). Der henger han seg litt med på fellestreninger etter jobb med gamping i Maridalen, får en sort Rocky 26», min første skikkelig sykkel en gang rundt 2009. Ikke det at utsyr er alt, men det var moro å ha en skikkelig sykkel. Han sier han ikke har noen spesiell feeling på syklinga i starten, men fortsetter å sykle mer og mer og er med lageret på LLH-Oslo i denne perioden. Når et par av gutta på verkstedet drar han med på Skiptvetrittet 2009 skjønner han at han har en fordel med å bruke beina i stedet for armer og bein i langrennsporet. Det er Erik som får han til å skifte retning og som ber han om å legge skia på hylla en gang rundt 2013. Det er et samarbeid som skal vise seg å bære frukter.

Fra mosjonist på jobb til sykkelklubb, hvorfor ble det Sagene Sykkel.

Når jeg skulle kjøre ritt måtte jeg ha lisens. Jeg visste bare om to klubber, Frøy og Rye. Så jeg spurte hvem av de jeg skulle få lisens i. Jeg fixer det jeg sa Erik. Så fikk jeg en beskjed om at jeg blitt medlem av Sagene. Det er en fin klubb for deg sa Erik.

Hvordan har du opplevd klubben og hva har den betydd for deg på veien?

Når jeg ble meldt inn var det typ 20 stykker i klubben. Det er mange som har spurt hvorfor er du medlem i Sagene inne i byen? Jeg har ikke vokst opp med noen klubb i området, så selv om noen har prøvd å få meg til å bytte beite så har jeg ikke latt meg friste, men jeg både har og vil bidra for lokale klubber med foredrag eller andre ting når jeg har muligheten.

Selve Sagene har betydd masse. Det har vært mange hyggelige folk både på de fellestreningene jeg har vært på, klubbmesterskap og på ritt. Flere, som Marcus og deg har jeg oxo blitt kjent med utenfor klubbens arrangementer og blitt kompis med.

Klubben har også bidratt med stipend til meg og skal ikke legge skjul på at det ikke var så veldig lukurativt å være satsende syklist, for jeg bodde jo hjemme til jeg var 28. Så frem til jeg ble utenlandsproff så kom stipendet godt med for å finansiere en utlandssamling og fikk økonomien til å gå rundt. Vi velger å ikke spørre Svein om han er enig i at det gikk rundt. 😊

Felleskapet og det at det er en laidback klubb, ja sånn positivt laidback legger han til. Ikke noe stress og folka som er medlem liker å sykle og ha det gøy. Det er grunnen til at jeg fortsatt er i Sagene.

Det snakkes ofte om talent for ungdommer, hva tenker du om ordet og er ditt største talent, gleden ved å bli sliten, tålmodigheten eller noe så «enkelt» som at du klarer å holde treningsgleden vedlike?

Det største talentet mitt er nok at når jeg bestemmer meg for noen ting så er jeg dritsta. I genene mine har jeg nok et talent for utholdenhet. Jeg er ikke føtt med 90 i O2 og kan ikke legge meg på sofan i 2 mnd å så kjøre til Tryvann på ny rekord, sånt idrettstalent har jeg ikke, men jeg restituerer fort, tåler mye juling og har herdet kroppen gjennom mange idretter og timer uten å være mye skadet. Gleden ved å være ute har jeg alltid hatt.

Du har hatt en stor støtte fra pappa Svein, rykter sier at han hadde en egen perm med info om ritt/traseer/profiler, ja det sies til og med at han kjørte igjennom etapper med bilen for å ha førstehåndskunnskap hvis du/dere ikke hadde vært der før? Hvor viktig har denne støtten vært for deg?

Stemmer det, han har permer hvor han skriver ut og visste alt om løypebeskrivelser, teknisk info. Alt som fanten av info var klart lenge før rittet skulle start. Han har kjørt igjennom alle lovlige grusveier, for å vite hvor langesoner, akkurat hvor han skulle stå og korteste veien mellom. Han er jo en veldig lovlydig kar, alltid tidlig ute med vinterdekk, kjører aldri for fort, men mellom langesoner har nok iveren tatt overhånd og han har råkjørt bittelitte gran.

Støtten har vært alfa og omega. Vi var nesten slags tomanns-team. Mamma var med og støttet, men pappa var sportsdirektør, og var den som var på alt mulig og gikk på lagledermøter. Vi runna nesten alt som var av Maraton-ritt som var i Norge en periode.

Tror pappa synes det var litt kjedelig når jeg vokste ut av laget og kom på Sparebanken (Landeveislaget Calle gikk til i 2015) og videre på Joker, hvor det ble mindre og mindre oppgaver på han, men han reiste likevel rundt og sto langs løypa så ofte han kunne.

Når jeg ble utenlandsproff ble det å reise og stå i løypa byttet ut med Eurosport, Tv» og tjuvtitting på Live stream i arbeidstiden. Det har nok ikke bare vært kult, så får håpe at når Corona’en får roa seg litt ned at han får reist og sett litt ritt i utlandet også.

Bruker du Svein i dag i trening/logistikk-opplegget dit?

Ja, han var med i fjor på Tour de Cabin. Han var også med i år når Phan Åge og jeg var i fjellheimen og kjørte noen fine bakker. Sinnsykt fin med den støtten, med sjåfør som handler, har med klær/utstyr, lager mat og tar oppvasken når jeg skal fokusere på å trene. Tror og håper at han innerst inne synes det er kult å kunne være med der det skjer.

Under din rebabperiode møtte undertegnede Svein i marka hvor vi snakket om når du sist slapp deg ned fysisk litt sånn som nå. Han anslo at det var i 15-16års alderen. Tror du denne ufrivillige pausen kan være det som gjør at kroppen responderer så godt etterpå og gjør at du tar det neste steget? 

Ja jeg tror det for jeg fikk jo i hvert fall den ufrivillig rittpause la ned mye alternativ trening. Formmessig følte jeg at jeg kom styrket ut av skadeperioden. For i Kroatia, kjempet jeg jo med de beste gutta selv nesten uten løpsdager mens de som hadde 60-70 dager i beina. Nå som resten slipper seg ned så holder jeg det bare gående. Det har kosta mye å trene så mye alternativt, både fysisk og psykisk, men jeg har ikke hatt det ritkjøret å tenke på så det har vært positivt.

Han er spent på neste år, første del av sesonplanen for 2022 legges nå i november på samling i Israel. Har fått 100% go på skuldra nå sist uke, selv etter en intensiv høst med mye trening og ritt, så det også er positivt, han ser ofte det positive denne fyren.

Med en litt oppgitt stemme sier han at det er jo litt todelt og måtte gjøre en så stor jobb på noe som ikke er med på å gjøre det bedre på sykkelen, men han er fast bestemt på å stille best mulig rustet til neste sesong. Han følte aldri at det var helt håndbrekket på etter krasjen, for han slapp seg aldri sånn helt ned rent O2-messig. Jeg fikk ganske raskt trent styrke beina så heller ikke muskulært ble det noen krise.

Krasjen var fredag og mandag var jeg på rulla. Anikken måtte bære sykkel, rulle og stramme skoa for han kunne hverken bære eller bøye seg, men sitte oppreist som en postmann med armen i fatle på rulla klarte han, den sta jævelen.

• 

• 

• 

• 

Før jeg kommer til neste spørsmål ramler vi innpå varmetreningen han så vidt nevnte.

Varmerommet på OLT(Olympiatoppen) ble jo bygd for å forberede seg til Tokyo. I tillegg er det blitt forsket på Lillehammer og det er viktig å skille mellom de ulike grunnene til varmetrening forteller han ivrig. Prosjektet på Lillehammer går på om man kan få HB-massen opp, øke antallet røde blodlegemer. De på Lillehammer fikk en positiv effekt og konkluderte med at de fikk dette. Andre forsinkingsprosjekter utenlands har fått andre svar på tilsvarende prosjekter.

Han har ikke kjørt dette på grunn av høydeeffekten, men pga hjerte, å få høy puls. Perfekt å kunne bruke dette på en skånsom muskulær måte. Dette kommer han til å ta med seg videre å bruke i hvert fall en gang i uka når han er hjemme.

Når jeg spør om han tror dette kan være noe for mosjonister sier han:

Ja, absolutt, å gå motbakker, på tredemølle er god trening. Du må ikke løpe, alle er ikke bygd for det eller har teknikk. Du skal være over snittet gira om du systematiserer varmetrening som mosjonist, men om du sitter du på rulla har litt småvondter, kan du forske litt på det ved å la det bli litt varmt ved å ikke åpna vinduet, men kle litt på deg. Da kan du gå drastisk ned på watt for å få puls. Da får du en god økt for hjertet og 180 i puls ER 180 så den effekten vil være der selv om du mister den lille spesifikke muskulære belastningen.

Hvordan var overgangen fra terreng til landevei, og savner du noe fra terrengsyklingen i dag?

Det som var digg med terreng var å sykle alene (lett å si når du kjører fra de andre), å kjøre din egen fart. Maraton og Landevei er to forskjellige idretter. I de første landeveisrittene var han livredd og vurderte helt seriøst å legge opp for overgangen var brå. For på landeveien så var det stadige taktomslag, rykk og napp sittende i et felt med 130 andre gærninger du ikke har kontroll på. Så fra å ha en «enkle» taktikk med å kjøre bånn gass i bakkene på maraton og holde til mål så var overgangen til å kjøre billigst mulig lengst mulig på de andre bekostning helt til du MÅ kjøre fort en stor overgang.

• 

• 

Du gikk raskt fra ung og lovende til Norges beste marathon-rytter og videre til et klatrehåp på landeveien i Sparebanken sør. Så vant du Birken, hvorfor først etter overgang til landevei klarte du dette? Taktikk, flaks eller kjørestyrke?

Utelukkende kjørestyrke, jeg fikk mye mere kjørestyrke, klarte også å være med på rykk som ikke drepte meg. Birken er nok også sammen med Grenserittet de maratonrittene som ligner mest på et landeveisritt. (Norsjørittet har hverken Calle eller reporteren kjørt så ha oss unnskylt om dette er ennå mer et landeveisritt med terrengsykkel)

Når tokk det av i interessen rundt deg. Når du signerte proffkontrakt med Lotto-Soudal, eller når du leverte tidenes norske sammelagtresultat i en 3 ukers Grand Tour?

Følte at det ble mer og mer interesse siste våren min i Joker når jeg kjørte bra på Lillehammer og Tour of Norway. Da startet ryktene å gå om at jeg skulle forlate Joker.

Så ble det økende trykk når han skiver kontrakt med Lotto-Soudal og blir ordentlig proffsyklist.

Under og etter Vueltan tar det av. Prøver å si ja til mye, by på seg selv. Noen utøvere gir lite av selg selv og det er et valg man må ta. Han føler han prøver å gi noe tilbake samtidig som har jo ser at det er bra for markedsverdien å stille opp, men det må ikke gå på bekostning av jobben/treningen som skal gjøres. Skal dere være fotoshoot så deler han ut ruta og så får de være med på trening å gjøre sin jobb mens han gjør sin jobb, trening.

På en skala fra 1-10, hvor fornøyd er du med den prestasjonen i Vuelta’n?

10

Undertegnede var naiv og tok det for gitt at svaret ikke ble 10) og har følgende klar:
Du svarer som en toppidrettsutøver, hva kunne vært gjort enda bedre for å få en 10’er?

Så må raskt endre til, har du totalt sett mer inne enn du fikk ut i Vuelta’n?

Ja jeg har mer inne, men ikke der og da. Formen og forutsetningene tatt i betraktning så er det en klar 10’er. For han kom inn i Vueltan kun 3 uker etter en traumatisk opplevelse der en av hans beste lagkamerater Bjorg dør under 3. etp av Polen rundt.  Polen Rundt er siste oppkjøringsritt og Lotto-laget fortsetter rittet og Calle ender opp som 18. mann sammenlagt så formen var god, men når han kommer hjem så klarer han ikke å sitte inne. Han bruker syklingen som terapi og bare må ut å sykle. Så totalt sett ble det for mye sykling og det er lett å glemme at jeg ble kjørt av på lagtempo og var i pulje 2 eller 3 i Calpe på etp 2. Så hadde det vært endagsritt der hadde det vært lite å skrive hjem om. Kontrastene kunne ikke vært større og det en reflektert ung mann som sitter og forteller om en periode i livet hvor han sportslig opplever sin livs opptur samtidig som minnene om en traumatisk opplevelse river i han fra innsiden.

På sykkelen blir det bedre og bedre. Kommer med i et ganske stort brudd og kom plutselig er jeg oppi sammendraget der. Det ga en boost mentalt, men sett i ettertid hadde det lite eller ingenting å si på totalplasseringen tidsmessig. Fra etp 5 løsner det enda mer og etter hvert øker også interessen fra media hjemme i Norge når han er inne topp ti i en Grand Tour.

Han stiller opp, men blir mer og mer lukket utover i rittet. Sluttet å bruke sosiale medier. Kommuniserer med de nærmeste hjemme, men kun kortere samtaler og meldinger. Selv pappa Svein får ikke de samtale han er vant til.

Når det røynet på klarte han å bruke det triste fra Bjorg sin død til noe meningsfullt. Å sykle for Bjorg og tenke hva han ville at vi skulle gjort. Hendelsen setter også idretten i et litt annet perspektiv og viser hvor sårbart livet er. Nå er det bare å kjøre så fort han kan, går det så går det, det blir ikke verre en at det ikke går som ønsket. Det også var en litt deilig måte å se på det, man hadde egentlig Ingen ting å tape, selv om det sto om en milepel i norsk sykkelhistorie der han kjempe om en topp 10 i en Grand Tour.

Toppidrett handler om mye, fra konkurranser og gode prestasjoner til nedturer og skader, men mye handler jo om den daglige 24-timersjobben med trening, restitusjon og kosthold? Hva er det beste med å være profesjonell idrettsutøver og hva er medaljens bakside?

Det beste er at jeg kan livnære med å være ut å sykle og være ute. I dag har jeg vært på en 200km cruise-tur til Halden. Baksiden, er at det ikke bare er lystbetont. Mosjonister kan velge å stå over Cor- økter eller en tur i dårlig vær. Det er ingen unnskyldning for å droppe jobben for en proff. Så er det mange reisedøgn, på en vanlig sesong 250-270 med samlinger og løp, men så er det mange av disse turene som er kule og som har spennende løp og ligger på fine steder. Så er helt klart heldig som får oppleve mye. Om reiseperiodene blir for lange så ønsker man seg hjem. Vel hjemme må man prioritere, familie og noen venner.

Du ser Klæboe og Johaug jubler og vinner VM-gull og tenker ikke over at de har sittet alene i høyden i jula og ikke sett kjæreste eller familie i lange perioder. Når du hører at Echoff ikke tør kysse kjæresten i sesong i frykt for å bli syk så skjønner du at vi idrettsutøvere må være litt sære på en del ting.

Hva er det beste med å ha en toppidrettsutøver som kjæreste og samboer? Og er det lov å spørre om det verste? (At hun kaster deg ut av soverommet når du er småsjuk?)

Det beste er at man begge har felles forståelse for hva man driver med. Så kommer det et innspilll fra kjøkkenet. «Hvis du ikke har forståelse for idrett så kan du bare dra med en gang.» latteren runger bra i leiligheten, og skribenten sliter med å finne bokstavene på tastaturet. Ordene kommer fra han som har fått kontrakt og 30 tusen i stipend fra Sparebanken Sør og 30 fra moderklubben Sagene og som fortsatt bor på gutterommet. Tøffe ord fra en ung kar, som var klar på at skulle de bli et par så måtte hun skjønne hva han skulle gjøre de neste åra. Heldigvis skjønte for han som gikk høyt ut så skjønte Anikken mye om egen og andres idrett.

Det verste må være om en har vært borte lenge og den andre har vært hjemme, så overlapper man hverandre i døra. For da blir gleden av å skulle lage middag sammen, finne på morsomme ting og leve litt normalt noen dager raskt revet bort, men det kan vi ikke styre og har lært oss å leve med selv det ikke er noe hyggelig. Dette er det svært samstemt på at kan være litt slitsomt.

Å bli kasta på sofan er helt ok?(Reporteren var tilfeldigvis innom Calle og Anikken for en stund siden når dyne og pute lå i sofan og Calle, som den optimisten han er, trodde han skulle bli mirakelraskt frisk og rekke Lombardia som skulle gå bare noen dager senere)

Ja det er helt greit. Sier han med et smil. Under forrige spørsmål kom tema frykt for sykdom opp, og der må nok samboer Anikken innrømme at hun er som langrennsløpere flest, livredd for alle som hoster og harker. Calle selv sier han er rimelig relaxed med alt som har med sydom å gjøre. At han hadde havnet på sofan var pga at Anikken hadde samling på Mallorca om kun få dager, så ingen krangel om noen av dere trodde dette var Se og Rør.

Med en bra sofa får det gå med 5 dager på sofan. Så det var vel verdt å investere i en dyr og god sofa. Det viser seg at Calle ikke aner hva sofan koster og kun sendte hjem ønsker om en sofa med to cahiselonger til Anikken.

Ja så kjøpte jeg en solseng. Skulle være topp kvalitet, mykhetsmessig og god å restiruere i. Ikke noe jalla solseng. I beksrivelsen av den fantastiske solsengen klarer Calle å rote seg inn i setningen «Vi må investere i kvalitetsligg». Vi gutta starter å le når vi skjønner hva han akkurat sa. Anikken poengterer at hun overhørte dette, jeg justerer, man skal ligge godt sier han mens vi ler litt sånn gutta-stemning style.

Det viser seg at alle møblene ikke er kjøpt av Calle, men av Anikken på bestilling fra Calle under den tidligere omtalte Vueltan. Du vet, vi vant budrunden på vår første leilighet i teambussen på vei til lagpresentasjonen. Så der satt han vell vitende om at han akkurat hadde gjort seg til gjeldsslave, på vei til lagpresentasjon i sin første Grand Tour, akkurat mistet en god lagkamerat og ante lite om hva de neste 3 ukene skulle by på. Resten er historie.

Med så mange timer må de bli en del timers restitusjon på sofan, hva ser du på tv når du restituerer?

Jeg er Ikke en Netflix-type, det blir mest feelgood-tv som Neste Sommer, Side om Side og Hvite Gutter. Ja oxo, Ja vi elsker camping. Selv er han ikke en camping type, men husker ikke at han har lekt med en ide om Tour de Camping med intervjueren. Grunnen til at han liker å se det på fordi folka er seg selv, nyter livet og er lite selvhøytidelige.

Når han ser tv med Anikken blir det Basic Bitch.

Butikkene i Kolbotn/Oppegård område har i de siste årene meldt om økt etterspørsel etter Cottage Cheese, føler du deg skyldig her? Og finnes det andre produkter du spiser unormalt mye av? Evt tips til helt vanlig mat/produkter du tenker folk som trener mye bør spise mer av?

Ja der er jeg skyldig. Bruker det som pålegg på skiva sammen med syltetøy eller Kjartans Honning(beste og sunneste honningen sier han mens han spoiler at han er sponsa).
Også spiser jeg masse epler, norske epler, eller sud troll. Det ekslusive Pink Lady får han frysningen i tenna av.

Noen hang up på hva du drikker når du kommer inn fra trening?

Ja, på vinteren til det blir varmt i været så er restitusjonsdrikken kakao, ikke sånn vann og pose. Ekte saker, lagd fra skrætsj. Så en kopp kaffe.

Når det er varmere i været blir det oftere vanlig sjokolademelk.

Når vi er inne på kosthold, hvor viktig er Candy King og er det plass til å kunne kose seg litt nå og da?

Ja det er det jo, så er det perioder hvor jeg er mer strikt, Høyt inntak av sukker på trening, både på langturer og tøffe intervaller så blir det jo høyt inntak av cal’s(kalorier). Deler av året er terskelen for kos lavere på kveldskosen. Inn mot løp, er det litt redusert sukkermengde i kosten. Fortsatt mye kalorier næringsrik og heller doble middager og ikke 300g candy king på menyen.

Vi observerer at Sagan er på haribo kjøret? Spiser du oxo dette?
Ja er ikke så fan av vingummi. Kristoff kaller TDF for Tour de Hariobo for han kan ligge på senga å spise Haribo. Jeg er mer fan av tradisjonell smågodt med karamell-fudge, hval marsipan, størst andel sjokolade og speilegg. Speilegg er jo sunt, HI HI jeg spiser mest av det hvite hvor det er proteiner sier han og ler forsiktig av sin egen spøk.

Trening er trening og tur er tur. For deg er kansje dette noe flettet i hverandre, men når du er på tur og stopper, hva bør være på plass for at det skal være et vellykket pit-stop?

Om vi er hjemme må det bli typ Østfold, Engelsviken, eller i vikene ved Hankø, Skjærgårsstemning, båtliv, og sitte på brygga å spise en is mens utsikten nytes.

Innaskjærs er hans hemmelige favoritt de lokale Joker butikkene. Alltid hyggelig folk som kobber der og ofte har de kaffe på bakrommet som de villig deler. Han er sjeldent på kafe når han er på sykkeltur, men kan ramle innom et bakeri om det skulle passe seg også.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

For mosjonister som skal sykle ganske fort, hvor viktig vil du si at treningsplan, periodisering og wattmåling er?

Det er ikke det viktigste, det er ikke det som er avgjørende og skal du bruke det må det brukes riktig. Kan fort bli en besettelse og et jag hvor du fører til like mye skuffelse som glede. For Sagenemedlemer som ønsker å sykle litt fortere er det viktigere å ha god kontuinitet og prøve å unngå skader og basiluskene barna har med hjem fra barnehagen. Planmessig mener han det er like viktig å lage en plan for å få til økter i tidsklemma som mange har, som å lage opplegg med FTP-mål og bli skuffa om de ikke klarer å få full klaff på den terskeløkta. Det er vanskelig å gi et fasisvar, men det viktigste er at det skal være lystbetong og han mener det er en god følelse å være sliten etter en økt bør vare en premie til deg selv. Han legger til at en wattmåler eller fancy pulsklokke neppe er det som får deg til å ta det neste steget.

Trening er en vitenskap, hvilket utstyr kunne du ikke klart deg uten, den digitale treningsdagboka, wattmåleren, kadensmålinger eller pulsmåler? 

Som proff er jeg helt avhengig av å bruke utstyret vi er kontraktsbundet til å bruke, som Hammerhead-computere. Alt blir målt og tracket av watt, timer og puls. For meg er det like vanlig som andre kler på seg penskoa før de går på kontoret.
Men jeg har et avslappet forhold til det, sånn som når jeg har glemt å skifte batteri på pulsmåleren og den faller ut, ja så sprer ikke irritasjonen seg i kroppen og økta føles som ødelagt.

Å kle seg riktig(utseendemessig) er viktig i sykkel, men en å kle seg riktig er enda viktigere for sykkelglede og helsa. Hva er dine viktigst plagg i garderoben for å kunne gjøre dette?

For sommer: En digg lett og luftig sommertrøye. Oxo bukser, passform på sele, hvor mange vask før den mister passform, og passform på pad. Dette er jo det plagget man bruker mange timer i, og her kommer minuset ved å være helsponset inn for lagets bukse er din bukse, og dette er et problem han har kjent på tidligere.

Vinter: To ting, varmesåler, og fjellvotter med goretex utenpå og ull innervott. Klarer du å holde deg varm på bein og armer så skjønner du greia.

Når snøen kommer ned sidelengs i januar, Skulle du da ønske du bodde i Monte Carlo i stedet for Oppegård?

Nei, et klart nei.

Off-season har blitt et kortere og kortere begrep i sykkel med ritt over hele kloden, men hva gjør du i denne perioden for å lade kroppen, fylle hodet med motivasjon? Bruker du f eks andre treningsformer enn sykkel?

Vanlig off-season består jo av litt mer alternitive bevegelsformer. Starter gjerne med litt styrketrening på beina. Kjøre litt andre veier og underlag, gravel, CX og MTB. Tidligere tok jeg frem mtb’en og kjørte en del sti, sånn blir det dessverre ikke i år. Blir oxo litt løping og langrenn. Til og med tatt frem rulleski. Det kremte på kjøkkenet til påstanden om rulleskitrening og det viser seg at sist han gjorde dette var i USA når han besøkte Anikken der.

Vi observerer at du har sykla med blant annet den ganske sykkelintereserte Henrik Kristoffersen. Kun Coffe Ride eller trening, og hva kan du som syklist plukke opp fra en vinnerskalle som Henrik?

Stemmer det, han er jo ikke mye i Norge for tiden siden han bor i Salzburg. Vi har pratet en del sammen på meldinger og i sosiale medier. Han er supergira på sykkel og jeg er en relativt stor fan av alpin. Jeg liker mentaliteten til alpingutta.

Når de syklet hadde Calle kjørt en intervalløkt i GK før de møttes ved Skeidbanen og syklet 2 timer om Svartskog/Ski en runde. For meg var det nedsykling, for Henrik var det en bra treningsøkt. Pratet om løst og fast. Artig å høre hvordan han jobber, trener, perfeksjonere med utstyr, og sine samarbeidspartnere som RedBull. Fint å høre hans side av sakene som har vært i media.

Jeg har trent en del på OLT med alpinister under skadeperioden og har henta motivasjon fra hvordan de takler motgang, ikke stresse og jobbe seg gjennom skadeperioden. De er jo skada ofte og er gode på å gjøre jobben som skal til for å komme tilbake.

Hva driver du med når du er på Valverde sin alder?

Ler forsiktig, Jeg leste faktisk i dag på Cycling news at 2022 blir siste sesong for Valverde. Han legge opp sammen med Gilbert. Umulig å si, forhåpentligvis driver jeg ne jeg synes er kult og givende, men hva det er vet jeg ikke. Det blir teit å si at da sykle jeg fortsatt og er proff. De er absolutt ingen garanti.  

Kommer du til å sykle livet ut eller plukke opp andre idretter når karrieren er over? Hvilke og hvorfor? Plz ikke si golf.

Har testa golf for første gang på samling i januar. Bare ved å stå på drivingrangen skjønte jeg at jeg ikke har talent.  Så selv om han nesten bor på Golfbanen så blir det ikke golf.

Så må være enig med deg der, please ring om jeg kjøper golfutstyr. Da trenger jeg nok støtte.

Kommer alltid til å kose meg på sykkelen. Målet er at kroppen skal være sånn etter idrettskariæren at jeg at jeg kan kose seg med fysisk aktivitet som skigåing og løping.

Også har han et prosjekt som er satt på vent for før jeg satset på løp og langrenn så startet jeg på et prosjekt på å ta alle 2000m toppene i Norge. Har vel ca 70 topper til nå, men det er litt dårlig tid som proffsyklist til å drive med tinderangling i Jotunheimen sommerstid. Med ca 230 topper så har han en del topper igjen som han sammen med Anikken kan bestige etter idrettskariæren. Noen av disse kommer sikkert til å bli tatt med høy puls, men det er ikke tenkt at det skal bli noe jag. Han lover likevell ikke at han ikke skal forsøke å ta alle i Rondane på en rekordrask tid.   Flere av toppene har han allerede tatt flere ganger og Store Skagastølstind er den store favoritten. Han startet prosjektet sammen med Sondre Kvambekk, tok alle før 18. Går under navnet 500-fjell og han er nå tindeveileder. Han håper at han skal kunne lose han trygt opp på Stolen.

Fjellene er der så de ligger der og venter. Skal være sikkert, skal jo ikke dø, nei det er uaktuelt kommer det fra kjøkkenet.

Jo brattere jo bedre?

Nei ikke alltid, men spektakulæt utsikt, og ikke sånt røft alpint. Jeg er ikke så gærn til å kjøre sånn bratt som Anikken, Hun er damenes svar på Martin Andersen. 

Vi kjører et par enten eller for å runde av:

Hvis du måtte velge mellom aldri mere Instagram eller aldri mer Strava, hva hadde du valgt og hvorfor?

Instagram, fordi Strava har mange andre gode funksjoner som kan brukes til noe fornuftig.

Så på et enkelt enten eller sporer det helt av. Reporteren tar 100% av skylda, da hans barn ar sjekket antall followers på Instagram mellom popstjerner og syklister. Datter holdt en knapp på sine pop-helter, mens minstemann holde selvfølgelig en knapp på Calle og syklistene. Det viser seg at managementet har en jobb å gjøre for å øppe de snaue 9 tusen mot poppverdens 40 millioner. Tipset videreformidles til sosiale medier teamet, som sitter på kjøkkenet. Vi kommer frem til at det må lanseres noe i tillegg til syklingen for sport leder jo an på Insta med Ronaldos 370 millioner followers. Men Calle har ikke med søstera si med kamera på hver trening som enkelte skistjerner, Jeg legger opp kommer det fra kjøkkenet, så kommer jeg sånn snikende bak over alt.
Den røde tråden i feeden, som han har fått tips fra medieansvarlig, er å ha bilder av god kvalitet. Dette er lettere på samlinger og i rittsesongen når det tas bilder av proffe fotografer. På treninger og ellers blir det mest bilder i storyen fra mobilen med dugg på linsa.

KOM opp Tryvann eller en seier i et norsk etapperitt?

Seier i et norsk etapperitt. Hvilket? Tour of Norrway

Vinne NM å få flaggtrøya eller vinne en etappe i Vuelta’n?

Den ække lett. Med all respekt for den norske trøya, men det er større å ha på CV å vinne en etp i en Grand Tour.

Når seirene startet å rulle inn for Kristoff kom barna på løpende bånd. Blir det sånn her også?

Har ingen planer om å kopiere Kristoff der altså. NEI fra kjøkkenet så igjen er de samkjørt.

Så til siste spørsmål, hvem utfordrer du til neste mandagsportrett?

Vi glemmer dette spørsmålet og dagen etter får jeg svar på mld, Er Erik medlem av Sagene, i såfall utfordrer jeg han.

Skribenten blir noe usikker og må spørre. Trener Nordby eller Rømo?

Tenkte på Rømo. Ja så da blir nestemann ut, han med samme BMI som Calle, min egen sønn Erik Rømo.