Dala imponerer i Grenserittet
I helgen gikk det populære Grenserittet av stabelen, og med hele 14 Sagene utøvere til start, samt felles busstransport tur/retur grensetraktene, var det duket for mye moro. Undertegnede valgte selv solo treningsopplegg fremfor skikkelig konkurransetrening (!), og innser at det vil være relativt vanskelig å skrive så mye spennende rundt hvordan rittet utviklet seg for vårt mannskap, men konstaterer fra bildene at været var knall, men at det likevel var noen våte partier i traséen.
For å likevel sparke i gang en artikkel fra Grenserittet, som mange karaktiserer som høstens høydepunkt på terrengsykkelen, ser dere Sagene resultatene til høyre her. Vi har etterhvert blitt mange nye, så det er ikke så lett å si så mye om de relative tidene heller, men noterer ihvertfall at Dala imponerer voldsomt. Ikke så overraskende kanskje, vi visste jo at motoren lå der etter utallige timer oppover fjellskrentene i løssnø, og nå med litt mer erfaring på tohjulingen måtte det jo komme. Eneste Sagene gutt foran var Petter Jørgensen, men fra det holdet er vi jo vant med denslags. Ikke langt bak var vår yngste junior Carl Fredrik Hagen. Ennå ikke ute av tenårene, så derfra har vi nok mye å vente i fremtiden. Gratulerer, i praksis topp 100 totalt sett på alle disse.
Bittelitt lenger ned på listen ser vi at det var mange flotte dueller, og svært mange under 3 timer. Tipper personlig beste på flere! Heller ingen tvil om at Sagene fortsatt er en klubb å regne med. BB kommer som vanlig inn til en solid tid, og høy plassering i M40. BTF banker nykomlingen Vesle-Foss, og ble med det nest best i den interne Foss-feiden. I samme klasse plasserer også KJ og Hallingsokken seg hederlig, noe som også gjelder for M7 i M45. Til slutt, og ikke for å diskriminere her, men som nevnt besitter ikke artikkelforfatteren all verden med bakgrunnskunnskap på våre nyeste medlemmer, men noterer ihvertfall at M45 slår M40 i familien Oppi Christiansen. Gledelig å se at man kan forvente positiv utvikling også ved neste klassehopp! Gratulerer til alle her også.
Oppfordrer samtidig alle, både nye og gamle medlemmer, til å legge inn sine skildringer som kommentar nedenfor (se BTF’s eksemplariske innlegg). Har noen kommet over bilder med noen av Sagene rytterne i aksjon, kan disse mailes til undertegnede, artikkelen vil bli oppdatert umiddelbart!
Et veldig bra referat fra sidelinjen fra TT, men dette blir litt som å kommentere Champion Leagues kamper fra et studio i kjelleren på Bjerkebanen. Dramatikken underveis har lett for å utbli. Og for en dramatikk det var i helgen:
Hallingsokken innledet det hele med et stup over styret etter vel 1 mil. Heldigvis var dette på et av de mange gresspartiene, for det første som traff bakken var ansiktet. Tilsynelatende gikk det bra med Sokken, men halve ansiktet var rødt og begynte gradvis å bli blått på bussturen hjem. Det er i skrivende stund usikkert hvordan utfallet av uhellet ble tatt i mot på hjemmebane. Vi venter i spenning. Heldigvis gikk det bra med sykkelen.
SAF (Vesle-Foss) klarte nok en gang å rote det til med tekniske problemer på slutten av rittet. Det har neste blitt en slags tradisjon at det skjer noe med sykkelen for denne karen etter at grensen er passert. I år røk kjedet en eller annen gang i løpet av den siste milen inntil mål. I sin iver etter å få en god tid tok han beina fatt mot mål. Den første og beste tilskueren som han møtte klarte han å «overtale» til og få låne sykkelen av. Dette var jo, i følge han selv, en sykkel på en 17-18 kg som var tung å få opp de siste bakkene til mål, men uansett må det ha gått fort siden slutt tiden ble så bra som 2:52 (i følge han selv dette også).
Også SWE aka Dala aka Mattias var utsatt for uhell. Før start ble jeg hånet av både Dala og Belgiske Bård fordi jeg kjørte med veldig tunge XTR pedaler og ikke slike lette og flotte Crank Brothers pedaler som de hadde. Som kjent er det den som ler sist som ler best, fordi vel 300 meter før mål i bunnen av den siste bakken når Dala skal reise seg opp for å spurte inn en seier i feltet han sitter i knekker en av disse lette og flotte (og nå, ifølge han selv) Crap Brothers pedalene med det resultat at Dala går rett i bakken og knekker både bremsehendler og det som er. I desperasjonen over å komme til mål (og etter tips fra Belgiske Bård) prøver han å sykle den siste bakken med bare en pedal. Det funket dårlig, og Dala må derfor løpe de siste 250 meterene til mål. Uansett, en knakende god slutt tid ble det.
For min egen del gikk det greit. Har tidsmessig vært +/- 2:50 de siste 4 årene, og de samme negative tankene omtrent ved Prestebakke om at jeg skal selge mitt startnummer i Birken hadde jeg i år også. Godt er det at menneskesinnet har en utfallelig evne til å glemme slikt vås relativt raskt.
Det var sikkert mye dramatikk underveis for de andre fra Sagene som også deltok, uten at det har kommet meg for øret. Om så skulle være tilfelle er det bare å ta tastaturet fatt og få kommunisert sine opplevelser på denne eminente blogg.
Det gikk hardt utover utstyret denne gangen. Værst var det vel egentlig med busssjåføren som behandlet syklene som sekker med ved. På vei nedover lå syklene til BB og undertegnede oppe på en hylle uten sikring. Dette resulterte i at syklene datt ned på gulvet i hengeren og setet til BB knakk i railen. Stilig å betale 1500 spenn for et halvkjipt sete 1 time før start. Så at min egen sykkel hadde fått mange nye flotte riper og merker etter bussturen, tusen takk sjaffis! Når BB forsiktig prøvde å ymte frempå til sjåføren at setet hans hadde knukket grunnet omtalte episode over fikk han til svar: «Tåler ikke disse sykla noen ting eller». Herlig :). Ellers var det bra vær og god stemning. Rittet ble for mitt vedkommende en lite morsom affære med en konstant kamp mot kropp og psyke. Bryte IL dukket opp som et alternativ mange ganger underveis, men fikk heldigvis hanket meg inn og over streken. Ellers var det hyggelig å sitte og nyte solen og stemningen på tribunen etter rittet med klubbkompisene 🙂
Når kommer bildene fra Hallingsokkens helmetcam? God bedring, håper den fløyelsmyke haken ikke har fått varige men. Ellers godt å se at nye medlemmer markerer seg!
Ja, vikten kanske inte är allt :), Nästa års xtr ser fina ut och lite lättare är dom också, hmm… Tur i oturen att det skedde vid mål.
Till helgen bär det av till hemlandet igen och cykelvasan. Vi har en ledig plats i bilen och flera sovplatser i SAFs lägenhet i Sälen om nån vill att hänga med. Väldig kul ritt!
Først må jeg si, utrolig bra jobbet av Hallingsokken som fikk organisert bussturen. En sosial tur og rytterne blir litt bedre kjent. Bussopplegge gjorde det hele til en kjempe rittdag, bortsett fra røff sykkelbehandling. Buss til grensa må bli en fast tradisjon.
Hadde selv æren av å starte i samme pulje som Sokken. Om ikke nervene hans lå på utsiden, gjorde han så godt han kunne med å psyke seg selv ut på start. Jeg er i dårlig form, starter alltid som en strikkmotor og kommer til å sprekke som en dårlig dong. (Kan du legge ut bilde av selvportrettet ditt i mål?) Siden vi hadde varmet opp havnet vi bakerst i puljen. Men i år var puljene mindre en tidligere år, vi kom oss raskt frem, ikke nevneverdig hindret i starten. Vi lå ganske lik ut fra start, men sokken hadde strikkrefter og jobbet seg raskt frem i de første sti partiene. Da jeg nådde ham igjen, stod Bjørn og hjalp en fyr ut fra buskene. Den barmhjertige samaritan tenkte jeg i det jeg suste forbi. Men det viste seg at han hadde kjørt fyren i senk. Han kom jo fra puljen bak, og det verste var jo at fyren var grei og tauet Sokken de neste milene.
For min egen del gikk rittet greit, angrer litt på sommel for å komme seg inn i startfeltet, men startbåsen var alt fylt opp 25 min før start. Så for Birken og andre fremtidige ritt, skal jeg drite i oppvarming, med mindre jeg har veldig god tid. Evt legge inn sykkelen og løpe seg varm. Det gikk bra og jobbe seg opp i feltet, syntes jeg var heldig med folk rund meg hele tiden som syklet i et tempo som passet meg. Ved halvgått ritt falt tempoet noe, men nedtelingen 40,30 og 20 km var ingen pine, satt bare som en annen spurtkanon og ventet på 10 km igjen, slik at jeg kunne svi av de siste rakettene før mål. Rett før Colatoppen kom det en sterk rytter fra Rye. Tetta luka hans på toppen, dro’en med i 29 dragsuget ned bakken og lot han taue inn for så å dra motbakkespurten inne på festningen stående på storskiva. Passerte ham og skrek” Rye poeng!”
Hadde et par nesten uhell på de lettrillende Stans the Crow dekkene. Følte jeg ikke hadde full kontroll i gjørma, da fikk jeg wabling følelsen. Men syntes løypa var fint preppet tross mye nedbør siste døgn. Ikke mer gjørme en det som var gøy. Norges artigste maratonritt?
Noen erfaringer å dele med andre, ikke viktig å vinne starten, løypa er 8 mil lang. Er man oppe og drar en rekke med ryttere, sørg for å komme deg inn på rekka som nummer 5-6. La meg selv inn bakerst, nr 12-15. Så kom det opp en rekke på ti til i venstre spor. Vips hadde jeg 30 mann foran meg. Da tar det tid å jobbe seg opp igjen når felte sprekker opp i kupertterreng. Andre erfaringer fra bussen, først inn i bakker og sti partier. Når man kommer ut av sti blir det alltid luke til de foran, og den luka svir det å måtte tette gang på gang.
Hilsen KJ, en fornøyd Sagene rytter som hadde krefter helt til mål, slo persen i fra 2006 med 2 minutter.
PS. Trening i dag, oppmøte Hamer’n kl 18.30, cowboy grus?
Bra innsats under Grensepasseringen.
Jeg skal også kjøre Vasan til helga. Har allerede unskyldningen klar på hvorfor jeg blir slått av Dala: Han kjører på hjemmebane.