Vårens Vakreste Sykkeleventyr(?)

Sammen med hjelperytter, moralsk støtte og sjåfør Paal Jetlund Thorsager, la undertegnede avgårde på en nostalgitur (jeg er oppvokst i området) vest over fjellet for å delta på Vårens Vakreste Sykkeleventyr(?); Nordhordland Rundt. Til tross for manglende ritterfaring (M syklet Enebakk rundt, P hatt racer i en uke) og dystre utsikter om klassisk vestlandsvær, regn og stiv kuling, hadde vi bagasjen full av frisk motivasjon og pågangsmot.

På rittdagen viste de vestlandske værguder seg fra en nådefull side og holdt tilbake regnet spådd tidligere i uka, men vinden var imidlertid i høyeste grad tilstede. Vi la avgårde bakerst i feltet til pulje 5 (sluttid mellom 2:38-2:46) og etter en noe nervøs start innså vi at dette ikke var noe blivende sted og med vinden i ryggen tråkket vi til og hoppet fra gruppe til gruppe inntil vi nådde igjen en gruppe på ca 25-30 stk som så smått hadde begynt å organisere en rulle. Med unntak av at noen nærmest ville bremse gruppa helt opp selv i de minste motbakkene så fungerte rulla brukbart frem til løypa snudde etter drøye 30 km. Da fikk vi vinden midt i fleisen og det viste seg at mange nesten slutta å tråkke når de la seg ut av akselerasjonsfeltet og det ble mye bremsing og tull i regresjonsfeltet. Et fåtall av oss prøvde å sette opp farten, men på grunn av vinden ble det vanskelig å holde trykket oppe.

Til tross for et middels tempo slukte vi en del grupper underveis og rulla talte etterhvert rundt 80 mann. Med drøye 16 km igjen svingte vi inn på en smalere lappeteppe av en vei og det var om å gjøre og være i tet for å kunne ligge mer komfortabelt i den midterste delen av veien, en strategi som viste seg vellykket.

Feltet strakk seg og sprakk litt opp, og vi klarte å stikke fra det noe uorganiserte feltet. Som Sagenes kanskje tregeste mann opp Grefsenkollen forventet jeg at vi ble tatt igjen i den bratte stigningen 7-8 km fra mål, men å ta igjen ryttere fra både pulje 4, 3, 2, og 1 ga motivasjon og vi klarte å holde unna. Derifra og inn ble det et blodslit med vinden i fjeset, men føltes utrolig kult å kjøre fra feltet.

Vi klokka noe skuffende inn på ca 2:40, men forholdene tatt i betraktning var vi brukbart fornøyd. I etteråpklokskapens navn hadde begge hatt mer å gi i en raskere rulle men undervurderte muligens egne evner i valg av startpulje. Etter målgang fikk vi også stukket trynet frem i lokalpressa som dessverre ikke klarte å få frem at jeg var fra Sagene.

Håper flere Sageneryttere kan tenke seg å være med neste år!

Løypekart (sånn omtrentlig)

Arrangørklubben