Mallorca by Strava

Mener ikke å konkurrere med ConteNegros Mallorca initiativ her, dette er mer en beskrivelse av et alternativt opplegg skulle man plutselig befinne seg på samme sted, uten et like velregissert opplegg.

Ikke sykkelrelatert historie kort; onsdagen midt i påsken opplevde jeg nettopp dette. Etter å ha skaffet meg leiesykkel, flytur og hotell dagen før, rett etter at jeg konstaterte at penicillinet faktisk begynte å ta effekt mot ørebetennelsen. Bonus for å være sent ute med fly var at hjemreise ikke kunne bli før torsdag i uken etter påske!

Tidlig avreise, effektiv transfer og innlosjering, samt valg av ikke-siesta-utøvende tysk utleiefirma (anbefales på det sterkeste) sto jeg midt på Playa de Palma, med en fullcarbon Eddy Merckx EMX-1 med Ultegra gruppe, sånn passe tidlig på ettermiddagen.

På tidligere treningsleire har jeg alltid vært i følge med kartlesere, og har ikke fulgt nevneverdig med på skilting. Vei valget ble derfor noe tilfeldig, med siktet rettet mot Col de Sóller. Merkelig nok kom jeg opp dit, og ned igjen, mens ettermiddagen enda var ung. Så valgte å legge inn noen omveier på vei hjem. Resultatet ble at jeg fikk overvære solnedgangen midt inne på øya, og endelig tilbake på hotellet var kveldens buffet redusert til et eneste stort dessertgilde!

Grep måtte tas; googlet litt, fant noen stedsnavn, og kunne dagen etter glede meg over en langt mer vellykket runde, kvantifisert ved at bufféens forrett var innen rekkevidde. Runden inneholdt et greit antall høydemeter, så en lettere Strava analyse av økten ble naturligvis kveldens sengelektyre. Som forventet var det få høydepunkter der, men aller verst var dødtiden på flere titall prosent! Nesten utelukkende grunnet full stopp og navigering i tredjehvert kryss.

Men Strava analysen ble også oppholdets redning. Og også hensikten med denne artikkelen. Strava er nemlig en ypperlig tilrettelegger for treningsleir! I et av segmentene dukket nemlig navnet på en kjenning opp. Klikket naturligvis inn på ham, og så at han i grove trekk hadde syklet samme runde som meg, men samtidig med et noe annerledes vei valg. Ruten hadde rett og slett litt færre linjaltrukne streker!

En kjede av klikk senere, samt en tur innom Mac app store for å laste ned et gratis GPS redigeringsprogram, satt jeg med neste dags rute, halvt bestående av denne karens spor, renset for det jeg allerede hadde syklet av veier, og halvt bestående av tilsvarende fra en for meg ukjent Strava profil. Og alt dette rett foran meg, som en fin grønn strek med svinger i alle himmelens retninger, skinnende fra min Garmin 705 skjerm!

Dagen etter gikk som en drøm, blåste gjennom ethvert kryss, og dødtid ble nesten identisk med lunsjtid i lengde. Fantastisk! Så å si ingen navigeringsstopp, og enda mer tilfredsstillende, 180 grader vendingene forsvant helt.

Samme kveldsrutine ble fulgt resten av oppholdet. Å finne nye veier ble mer eller mindre en besettelse. Sammen med å konstruere riktig høydeprofil for økten som ventet. Noen unntak måtte selvfølgelig gjøres for utfartsveiene i området rundt hotellet, disse ble naturlig nok syklet mang en gang. Men i det hele ble det så mye variasjon at resten av syklingen ble for ren sightseeing å regne, med guide! Som følge av effektiviteten ble heller ingen ruter for lange, og i høydemeter ble turen inneholdende Col de Sóller, Puig Major, bortimot loddrett ned til Port de Sa Calobra og opp igjen, samt over enda en topp, totalt 4345 klatremeter, bokstavlig talt påskens høydepunktet. I lengde ble vinneren turen til det nordligste punktet på øya, over fjellene på vei ut, og flatene på vei hjem, totalt 189 km.

Redigeringsmessig ble den siste turen mest interessant. Utover det grunnleggende kravet om nye veier, samt en høydeprofil som på dette tidspunktet ga seg selv – færrest mulig høydemeter, ble et siste krav introdusert; Lengde minimum 163.3 km. Med så knapp margin som praktisk mulig. Akkurat nok til å bikke 1000 km totalt. Det hele endte 7.9 km over, lagt inn som sikring mot feilmarginer. Grafisk er resultatet for de 8 sykkel dagene fremstilt i bildet øverst i artikkelen. Vertikalt akkumulerte det hele seg til 16563 Strava – og dermed en del overdrevet – høydemeter.

At hver meter ble syklet solo gjør at jeg ikke kan skilte med et triumferende portrett bilde på toppen av en knaus, så legger isteden ved et bilde jeg tok i et forsøk på å illustrere turens suverene opplegg; behagelig, men knalltøft!