Mandagsportrettet BB, Belgiskbård

BB og Lance på Teide, Tenerife i 2002

Ny måned og ny mandag = mandagsportrett.

Denne gangen er det en av veteranene i Sagene Sykkel vi har gleden av å snakke med. Siden dette er mai-portrettet kunne det vel ikke passe bedre å presentere en av hærførerene fra 1. mai toget, nemlig BB, belgiskbård som med sin bakgrunn kan beskrives som å sitte på «feil» side av spørsmålene.

– Først: BB, BelgiskBård, hvor stammer navnet fra?

«Når jeg kom til Sagene hadde vi en diktatorisk formann. Andreas Tveitereid bestemte kallenavn på alle. Jeg hadde akkurat flyttet hjem fra Belgia og da ble belgiskblå til BelgiskBård. Andreas er en legendarisk formann. Han kjørte hardt med stil. Alle vi andre som har vært formenn, har bare hatt vervet til låns mens Andreas har hatt pappapermisjon.»

Han sier videre at han liker kallenavnene i klubben, det er jo en litt gutteaktig greie som tar bort litt av alvoret på en fin måte.

– Ditt hjemfylke Vestfold har fostret flere av våre største sykkelprofiler, har de et bedre tilbud enn andre steder for sykling?

«Borrevannet» kanskje sier han og ler. I gata jeg vokste opp, Steenbergs gate, var det tre norgesmestere, blant andre Jørn Skaane.

Horten og Omegn Cykleklubb er en bra klubb med gode tradisjoner som har fått frem flere gode ryttere også i nyere tid som Sondre Holst Enger og Vegard Robinson Bugge.

I tillegg til gode klubber, er veiene gode for sykling. Det er variert terreng, god asfalt og det er nesten mulig å sykle landevei hele året.

Han kommer også inn på LP Nordhaug som er nåtidens største rytter fra fylket, og brødrene Pedersen som tidligere storheter.

– Hva savner du mest ved Vestfold når du bor i Oslo?

«Å se sjøen» kommer det kjapt. I tillegg nevner han familien og det fine landskapet å sykle i. Som hjemmepatriot prøver han å få med seg 12 mils utgaven av Vestfold Rundt hvert år.

– Har sykkel vært en del av oppveksten, eller kommer du som de fleste andre mosjonister fra andre idretter?

Han mener det kanskje ikke var ventet at han skulle bli så ivrig på trening i voksen alder selv om han kommer fra en meget aktiv familie med en far som er norgesmester på skøyter og 3 meget spreke brødre med idrettshøyskole og NM-medaljer i triatlon. Bård selv var med på orientering, ski og friidrett i oppveksten, men falt fra i 15/16 års alderen når andre typiske ungdomsinteresser tok over.

(hørte vi jenter, gitar og moped? red)

Da han startet på Blindern i 93 tok han opp igjen treningen, og ble med i OSI. Der, i terrengsyklingens barndom, ble han kjent med flere av profilene rundt dagens terrengsykling. Han møtte også Brede, som den gang var med i en annen «gjeng» syklister i gule drakter med navn Coma Tours.

– 20 år sier han plutselig, jeg har jammen meg vært på sykkelen i 20 år, sier han med et smil.

– Du har tidligere kjørt for andre klubber, var det draktene, æren eller det sportslige som lokket deg inn i Sagene IF:

– Det var svoger, Hallingsokken som gjorde det.

– Etter å kjørt for OSI, fikk jeg lyst til å kjøre landevei og gikk til BOC. Der ble det satsing på blant annet Trondheim-Oslo før han tilbragte 3 år i Belgia.

Når han kom hjem derfra sa svogeren at det var en kul klubb han burde prøve, og han ble med på en trening. Der likte han så godt den harde kjøringen og den gode stemningen at han meldte seg inn.

– Du hadde en relativt kort periode som leder for sykkelgruppa i Sagene IF når KJT reiste til Birkebeinerland. Noe du fikk gjennomført eller noe du angrer på at du ikke fikk gjennomført?

Han tenker seg om en stund før han sier:

– Når sant skal sies, så var det ingen forslag på leder før årsmøtet i 2013, og 15 minutter før årsmåtet sa jeg meg villig til å ta ett år som leder. I det året har vi jobbet for å få på plass en mer robust organisasjon for våre nesten 100 medlemmer.  Vi har etablert en valgkomite og vedtatt vedtekter. Vi tok en vikitig avgjørelse om  at alle skal kjøre i klubbdrakt. I tillegg har klubbmesterskapene utviklet seg, noe som medlemmene ser ut til å like. Aldri har det vært større oppslutning om KM.

BB under Grenserittet 2013

Jeg nevner styrkeprøven og Bård mener det var en god beslutning, ikke minst sportslig at klubbene tar ansvar for å utvikle landeveissyklingen gjennom ritt

Merkelig nok kommer han ikke inn på de gule klubbskoene han prøvde å innføre.

– Er moderne mosjonister for opptatt av resultat i prestisjeritt og ikke av helsegevinsten og gledene ved trening i en klubb/treningsgruppe ?

Sånne som oss sier han spørrende, og ler. Han resonerer litt før han kommer til et bestemt; – Nei, jeg synes egentlig at problemstillingen er litt negativ. For det har vært en vanvittig økning i interesse for sykkelsporten, det har gitt flere ritt og bedre tilbud til de aktive. Så det å moraliserer over at noen er for seriøse, vil jeg ikke. Når det er sagt, mener jeg det viktige med treningen er å ha et langsiktig og varig perspektiv. Det er mange som satser for hardt for fort og går på en smell. Jeg skal i hvert fall sykle til jeg er 100.

– Som en av hærførerne for Sagenes 1.mai tog, hvor stolt er du av gutta som stadig nærmer seg målet om å kjøre rundt Enebakk på under 2t?

– Jeg var bittelitt skuffet ved målpassering over de 3 minuttene, for vi startet litt for forsiktig. Men er veldig fornøyd med at vi i år fikk med en stor gruppe helt inn. Det alle beste var at vi hadde en stor rulle, hvor alle ofret seg for laget. En klar forbedring fra i fjor. I tillegg hadde vi en god stemning med et veldig bra lagarbeid under vanskelige forhold. Og når vi ser at vi bare er 8 minutter bak de vi ser på som blodseriøse, må vi være fornøyd! Vi har en sterk kjerne i laget nå!

På sykkelsetet kan man oppleve opp og nedturer. Kan du gi oss noen?

Birken-uka i fjor var bergogdalbane. Jeg hadde kalasbein i KM grus tirsdag og satt med Carl Fredrik og co til Movann, og kjørte solo siste 20k inn til 5.plass. Så gikk det til helvete i Birken lørdag.

Landevei: Gøy å vinne klassen i Vestfold rundt 2012. 🙂 På hjemmebane.

– Som tidligere journalist har du kanskje stilt spørsmålet: – Hva føler du nå?
Hva hadde du selv svart på det etter Birken på 2:59:59?

Han ler litt under spørsmålet, – Jeg hadde vært utrolig glad, en av mine største skuffelser var under Birken i fjor. Jeg var i kanonform og det var siste år i klasse 40-44. Så kom regnet, og jeg fikk tekniske problemer på fjellet. Kom i mål på 3:06-3:07. Neste år er det klasse M45 hvor det ofte er mer taktisk kjøring og færre under 3:00.

– På vinteren går enkelte syklister i dvale, noen sliter ut rulla og reiser på treningsleir, mens andre går på ski eller kjører Fatbike: -Hva gjør du?

-Kjørte Fatbike-ritt i vinter på lånt sykkel, sier han entusiastisk. -Var som å spurte på en ergometersykkel med max belastning, med morsomme hopp underveis.

Eddy og Bård

Selv om han er vestfolding går han mye på ski, og denne vinteren har han kjørt mer rulle en noen gang da planen var å finne sykkelformen noe tidligere. Under rullekjøringen koser han seg i kjelleren med å se ritt han har tatt opp.

– Favoritt ritt, hvorfor?

Landvei: – Vestfold rundt med start og mål i perlen av Vestfold, Horten. Passer meg bra da jeg liker den harde starten i Holmestrandbakken. Så passer løypa ellers bra for en kar på 80 kg.

Terreng: – CyckelVasan, kombinasjonen av sti, rask flytsti og tempoflater. Et ritt med mye høyt tempo, som er forholdsvis flatt. Stein Arne advarte, men jeg valgte å kjøre med stiv gaffel. Det var en litt annen pakking av løypa, så trikset med stiv gaffel gjør jeg ikke igjen.

– Har du en «hemmelig» økt/favoritt-økt som gjør deg til en bedre syklist?

Trekker pusten og gliser. – Må være PFPI 8×2.

Intervjueren skjønner han er på tynn is, og kaster på oppfølgingsspørsmålet han har forberedt om Time Crunch som han vet enkelte av Sagene-gutta kjører.

PFPI står for peak and fade power intervall. Det er et intervallprogram for folk som har trent en del før, og det består av korte harde økter. Så har du liten tid og liker å trene hardt, passer det fint. De få timene du legger ned gir resultat. Det er ikke et veldig sosialt opplegg, for det er nesten umulig å trene med folk som ikke driver med det samme.

Forskjellen mellom dette og andre intervaller han har trent, er at her kjøres det max og gjerne med kort restitusjon.

Det finnes også tempoøkter med litt lavere intensitet i programmet, men kvalitetsøktene er på en time. I Time Crunch øker intensiteten og volumet går ned. Det er Dala som har fått ham inn på det og de har gjerne kjørt opplegget med mål mot CyckleVasan/Birken. Så om du er i nærheten av dem tidligere i sesongen, bør du har mer å skuffe på med mot slutten av august om du ønsker å henge med.

Mannen bak opplegget er Chris Carmichael, og i bøkene hans er det bilde av Lance Armstrong på nesten annen hver side. Programmene er vitenskapelige og basert på bred forskning, men
sammenkoblingen med Armstrong er jo ikke noe pluss i disse dager.

– Hvor opptatt er du av sykkel generelt? På tv, utstyr, planlegging av trening?

Han elsker alt ved sykkel, og etter 3 år i Belgia hvor han fikk oppleve flere av klassikerne live, setter han stor pris på å se klassikerne på tv. Han leser landevei og beskriver seg selv som utstyrsfokusert.

– I gamledager handlet terrengsykling om å kunne sykkel. Forskjellen på å bryte eller komme til mål. Han klarer ofte å fikse ting selv, når uhellet er ute, og klarer ikke å moralisere selv om enkelte tar helt av.

– Sykling er et tett samspill mellom mann og maskin. Kan du utstyret du kjører på, går det bedre og du kjører ofte fortere.

– Sykkel på TV: Eurosport eller TV2?

TV2 kommer det kontant. Kaggestad og Paasche er gode karer, og jeg liker Stoltenberg også.

– Bør personer som doper seg utestenges på livstid, forfølges hardere økonomisk, eller er straffene i dag strenge nok?

Han kommer fort inn på tidsaktuelle Ricardo Ricco, som må være relativt nedsnødd som gjentar idiotiet vel inne i sin andre dopingdom.

BB mener sykkelsporten har gjort mye for å rydde opp, men at det historisk sett har vært for lave straffer. De landene vi har ledd litt av tidligere som Frankrike og Italia har kriminalisert doping, og det er nå et lovbrudd å dope seg,

– Det har vi ikke i Norge ennå, men her er kanskje ikke problemet størst, sier han og lar det henge litt i luften.

– Det er forskjell på EPO og mildere stoffer. De som blir tatt for EPO må straffes hardere, men skal en dum handling som 18 åring straffes resten av livet? Han mener vi må se det litt i sammenheng med andre lovbrudd. Skal det være verre å ta EPO enn å ta livet av noen?

BB og Atleten oppsumerer Grenserittet

-Stormesteropplegget i Sagene endret seg i fjor. Ble sjansene dine større eller mindre med
endringene?

– Hva endret vi egentlig?

Vi oppsummerer at vi fikk inn et nytt KM, nemlig det Bård selv arrangerte: KM-landevei, og at vi gikk fra tellende poeng i alle 4 konkurranser, til poeng fra de tre beste av fem ritt.

– Da svekket nok mine sjanser som allrounder seg. Jeg er ikke spesielt spiss på verken klatring eller tempo. Halvgod på alt.

Tempo tror han at han kan kjøre seg opp med litt spesifikk trening, men han har ikke trua på klatringen selv om han satte pers under klatringen i fjor til tross for litt hodeløs kjøring med å støte sammen med Geir Inge tidlig.

Still got the Blue(s)

– Hva fyller du helst fritiden med? (selvfølgelig utenom trening)

– Det å følge opp 2 barn er naturligvis viktig. Prøver å få dem med på turer og til å like ski og sykkel. Minsten er litt interessert, men ennå leder fotballen hos begge.

Jobben tar en del tid. Han bruker også tid på musikk, og går gjerne på konsert i tillegg til selv å spille gitar. Men i motsetning til i syklingen, foretrekker han den elektriske varianten.

– Sist men ikke minst, mål for sesongen og drømmescenario på sykkel. Altså både et realistisk mål og en «en gang i fremtiden»-drøm. 🙂

2:59 er igjen målet på Birken. – Brede sier det er umulig i M45, så derfor må jeg prøve å motbevise dette.

Han ønsker også å bryte under 3 timer på CykelVasan, med riktig redskap.

– KM har jeg glemt! Jeg klarer jo ikke vinne noen av dem, og får kanskje ikke vært med på terreng eller tempo i år grunnet jobb. Er best på grusbanking med 5. plass i fjor, så målet i år må være pallen! Steike det blir hardt…

– Hvem er den heldige nestemann?

Han sveiper innom de profilerte veteranene, men lander på at vi kanskje skulle gi det til en av de nye som har kommet inn, og legger vekt på verdiene Sagene står for; kameratslige og vennskapelige, god sportslig tone og hard kjøring.

– Ja, stafettpinnen går videre til en sånn, vår nye Directeur Sportif, Frokol, Frode Kolvik.

6 Responses

  1. Avatar Langpilsen sier:

    Bra saker gutter! Gleder meg allerede til å lese intervjuet med Directeur Sportif.

  2. Herlig! Fornøyelig lesning. Nå vet jeg enda litt mer om en ekte hedersmann.

    Var du forresten servicemann for Lance den gang i 2002? Mye i positur og klesprakt som kunne ligne på en mann med et slikt verv.

  3. Nordboer Nordboer sier:

    En legende i sin egen tid.

  4. Avatar ConteNegro sier:

    Herlig portrett og herlige bilder! Særlig dette bildet med Lance! For meg virker det slik som om Lance kom bort til deg, Bård, og spurte om det var greit å ta bilde med deg 😀

  5. Avatar BB sier:

    Atleten – du får gi beskjed om du blir lei av tog, da kan du få jobb hos oss.

Legg igjen en kommentar