Askerrunden på Himmelspretten

Prinsen sier:

Påmeldt master her også

Prinsen sier:

Askerrunden starter med 1,5 km utforkjøring og det siste speakeren sa før startskuddet gikk og pulje M30-39 satte avgårde var «ta det rolig og hold dere på høyre side av veien» – finn 3 «feil»/utfordringer… Her skulle det bli kjemping om å ligge i front og i første mulige sving tok halve feltet innersvingen i venstre felt med det som skulle vise seg å være en møtende bil rundt fjellskrenten, men alle rundet venstre forskjerm på en elegant, om noe tett, måte og feltet rullet videre ned. Den neste mila gikk i grei fart og FroKol og ArniLar lå pent plassert i front av feltet. Taktikken var å henge med over Slemmestadbakken, la HCK med sine 16 mann få jobbe litt og heller ta ting som det kom deretter. Ved inngangen til bakken kom jeg på at alt som går opp også må gå ned og jeg skal vel være såpass ærlig å si at nedkjøringer ikke er min sterkeste side så min posisjon midt i feltet var på ingen måte ideell så her måtte det avanseres; ut til venstre (i høyre kjørefelt selvfølgelig) og opp bar det. Da jeg nærmet meg front var det en 6-7 andre som var i ferd med å få en liten luke til resten av feltet og med tanken om den nært forestående nedkjøringen og det å ligge i front av et halsende felt vs det å kjøre med en mindre gruppe falt valget på at det nok var tryggere å komme seg videre opp til gruppa som var i ferd med å stikke avgårde. Noen tråkk senere var gruppa tatt igjen og nedkjøringen kunne begynne. Her gikk det unna og vi klarte å holde luka til resten av feltet og etter litt klabb og babb, litt dytting, røsking og kjefting med påfølgende langfinger pent til værs mellom et par av syklistene klarte vi å få i gang ei rulle som skulle vise seg å bli hard å henge med i – tanken om at det var selvmord å være med var definitivt til stede, men her fikk det briste eller bære, bedre å ha prøvd enn å angre på å ikke ha gjort det! Rulla funka bra og vi holdt avstanden til feltet, men jeg har nok sjelden vært så glad for å se en bakke som når vi kom til Lierbakkene, håpet om at det ikke bare var jeg som kjente det litt i lårene viste seg å stemme og det ble kjørt litt roligere slik at det gikk an å hente seg inn igjen. Med politibil i front suste vi gjennom Asker sentrum og vi nærmet oss siste bakke opp mot mål. Etter å ha ligget konstant i rød sone begynte det å lugge litt i leggene og når det ble støtet i siste bakke var ikke beina helt på plass ift å henge med de sterkeste opp, men 2 km senere rullet jeg over målstreken og inn til en 5. plass i M30-39 og jeg kan ikke si meg annet enn godt fornøyd!
Ikke lenge etter kom feltet hvor FroKol utmerket seg i fremre rekker, kudos for god spurt!