Rekordfall i dramatisk KM Grus

M7 sier:

Takk for ett flott gjennomført arrangement, og de frivillige som gjorde dette tryggere enn noensinne.
Grattis til Runner med sykt sterk kjøring, sterk løyperekord som kunne vært sterkere uten befaring rundt Sandermosen, forundrer meg ikke om du er i front av elitefeltet om en ukes tid fra Rena til Lillehammer:) Bra kjøring av brødrene Lund oxo,
ikke noe i veien med genene her nei:)
Til Bob Affe vil jeg bare si at du viser hvem som håndterer sykkel i utforkjøringene og hvem som ikke gjør det….

Prinsen sier:

Det stemmer nok veldig bra Havregampen; Runners gjeninntreden i sirkusmanesjen endret nok litt på mine egne (og andres) forutsetninger for å kunne klare å krabbe oppover på Stormesterlista, men et klubbmesterskap er for alle og en må jo ta høyde for at de til enhver tid beste stiller i de ulike KM’ene og at det er den beste som står igjen som Stormester når alle resultater skal gjøres opp! Og all ære til Runner i går, makan til sykling på den runda har man jo aldri sett! 🙂

Så til rittreferatet og jakten på 480 poeng…
Det skal nok innrømmes at det på forhånd (og underveis) ble gjort noen beregninger på ulike utfall i KM Grusbanking og sammendraget i Stormesteren og taktikken ble lagt deretter. 600 poeng var nok mer eller mindre plassert hos Runner i alle tenkelige utfall (riktignok overså jeg muligheten for at han skulle kjøre seg bort underveis…) og 2. plassen måtte for all del ikke gå til TT som dermed hadde avgjort Stormestertittelen til sin fordel og Langpilsen burde heller ikke få denne plasseringen da han ville stått med en 1., 2. og 3. plass som tellende og dermed umulig å komme forbi i kampen om Stormesteren gitt mine egne tidligere resultater. Her måtte det altså tråkkes til og sørges for å kile seg inn mellom Runner og de 2 ovenfor for at det i det hele tatt skulle være en teoretisk sjanse i sammendraget.

Starten gikk og vi dro avgårde ledet an av Formannen som master. TT og Langpilsen satt et par plasser foran og det var uaktuelt å slippe de ut av syne. Ved Monsetangen gikk startskuddet og ikke uventet og til et humrende felt stakk Runner enkelt og uanfektet avgårde. «Han ser vi nok ikke igjen før vi er i mål» tenkte nok de fleste av oss så overraskelsen var derfor stor når vi hørte «Hold høyre» og en rakett iført SL klær føyk forbi i bakken opp mot Steinrøysa. På dette tidspunktet var vi vel en ganske stor pulje som lå i front (med front menes selvsagt «front ex Runner») og med nevnte steinrøys rundt svingen så jeg min anledning til å smette litt forbi og være først inn i og ned bakken. Planen funka og i samlet tropp fortsatt ferden videre forbi Movatn. I bakkene opp mot Tømte begynte feltet å sprekke noe, men Naboen så særdeles sprek ut idet han suste forbi. Langpilsen kastet seg på hjul etterfulgt av TT og undertegnede. Litt lenger opp i lia smatt brått Langpilsen forbi Naboen (var kanskje her første punktering kom?) og fikk en liten luke. Valgene mine var å bli liggende på hjulet til TT eller svi av litt krefter på å hente inn Langpilsen. TT så frisk ut i tråkket og luken opp var ikke faretruende stor så valget falt på å bli liggende og spare mest mulig energi. Kynisk ja, men i jakten på sammenlagtpoeng til Stormesteren skys ingen midler… Både TT og Langpilsen hadde svidd av litt krefter oppover så ned fra Tømte var det min tur til å dra litt. Vi kikket til stadighet bak oss, men kunne ikke skimte noen andre så vi kom fram til at vi hadde fått en grei luke bakover. Dagens andre overraskelse kom når vi kom inn på «Kikutveien» og Atleten dukket opp for andre gang med fotoapparatet – hvordan i h……e kom han seg dit så kjapt og før oss?? Et lite tegn på at jeg begynte å bli noe sliten… Dagens tredje overraskelse kom når vi kom til Skjersjøen og det brått dukket opp en liten gruppe bak oss bestående av FroKol, Dala og LC. Vi 3 i «front» prøvde å kjøre på, men verken jeg eller TT klarte å henge på Langpilsens forsøk så det hele roet seg og vi ble 6 mann som kjørte sammen til Gamle Ankervei. Her skulle det bli kamp om plasseringer og FroKol prøvde seg, men det var Langpilsen som ledet an i de 3 beinharde kneikene med TT på slep. Her måtte jeg langt ned i kjelleren og det ble en liten luke og jeg bannet godt inni meg da jeg trodde løpet var kjørt. Heldigvis klarte jeg å kjøre inn igjen TT etter nedkjøringen på andre siden men når han økte tempoet og dro forbi Langpilsen måtte jeg igjen kaste inn håndkleet. Hvilte noen meter på hjulet til Langpilsen og klarte å komme forbi og til min store overraskelse tok jeg også igjen TT. Her skulle det bli spurtoppgjør. På med lockout’en; her skulle all kraft i pedalene og ut gjennom bakhjulet. TT lå fint inn i siste lille kneik og venstresving så her måtte jeg rundt på utsiden. Med litt stein og tilhørende lett dansing mellom disse var også TT på vei mot høyre side, det ble litt trangt en liten periode der, men heldigvis var det plass og jeg hadde igjen nok krefter til å komme meg rundt. Aldri har disse meterne frem til mål vært så lange, her var jeg sikker på å bli tatt igjen, men heldigvis fikk jeg den nødvendige avstanden jeg trengte og kunne rulle over målstreken og inn til 2. plass, riktignok et hav av tid bak Runner som nok hadde rukket å tatt en dusj hvis så hadde vært tilgjengelig…

Og en stor takk til støtteapparat, sekretariat, fotografer og tilfeldige (?) turgåere langs løypa som heiet oss fram! Det har vært utrolig morsomt og problemfritt å sykle årets KM’er! Gleder meg allerede til syrefesten opp til Tryvann!