Mandagsportettet ConteNegro
Sagenesykkel består av en del osloborgere, en god dose innflyttere og et par importerte ryttere. I denne utgaven skal vi få bli bedre kjent med Tysklandsimporten Marcus. Han lever og ånder for sykkel og er vår mann i bladet Landevei.
– Mandagsportrettets første import fra Ullrich/Klöden og Kittels hjemland. Hva fikk deg på Kielfergen til Norge og så inn i Sagene IF ?
Tok faktisk ikke båten, jeg tok fly. På min første reise til Norge prøvde jeg båten, og der i en liggestol sammen med forfyllede trailersjåfører, på rommet med det noe ironiske navnet ”Jomfruland”, bestemte jeg meg for aldri mer. Så derfor kom jeg med fly.
Grunnen til at han flyttet til Norge var jobb. Og ingen skal ta fra Marcus stempelet som en effektiv kar. For fredag forsvarte han diplomoppgaven sin i Tyskland, lørdag flyttet han til Norge med to kofferter, søndag så han VM fellesstart på tv fra Stuttgart og mandag startet han på jobb i Norge.
Sagene ble det etter å ha gransket litt på nett. Han var med i OSI i 2009 men kom ikke helt inn i miljøet. Var derfor litt usikker på om det var sånn i alle klubber, men bestemte seg for å prøve en klubb til. Han så at Sagene var en passe stor klubb i medlemmer og at det var lokale oppmøtesteder så han ble raskt glad i både klubb og folk.
Grunnen til at det passer ekstra godt er jo at jeg er oppvokst i den gamle såkalte Arbeider- og bonderepublikken DDR, så da passet jo arbeiderklubben Sagene som hånd i hanske.
– Hva betyr det litt mystiske kallenavnet ConteNegro, og hvor kommer det fra?
SvarteGreven kom egentlig til etter at jeg leste en bok av min yndlingsforfatter Arnold Zweig. En av karakterene i boken het ConteNegro og siden jeg på den tiden hadde både sort sykkel og sorte klær, følte jeg dette var et passende kallenavn.
– Intervjueren føler seg litt kjipt, men tenker at det er greit å ta det kjedelige først. Årets sesong gikk skikkelig på tryne. Hva skjedde?
Huff ja, det var en trist sak. Det begynte i sommer hvor jeg følge meg slapp og sliten, og etter en søndagstur hvor jeg ikke klarte å holde følge, gikk jeg til legen. Der mente de at det kunne være kyssesyken og jeg fikk beskjed om å ta de det rolig.
Fikk etter hvert beskjed om at jeg hadde hatt kyssesyken, og prøvde meg på Pizzorne Challenge. Det gikk ok, men ble skikkelig dårlig etterpå. Fikk da henvisning videre til eksperter, og har nå tatt flere tester så venter ennå på den endelige dommen/løsningen.
– Blir det et comeback av de sjeldne, eller en forsiktig sesong for å kjenne på kroppen?
Venter jo på beskjeden om at jeg er i orden og at jeg rolig kan starte opptreningen. Har tenkt å få litt systematisk treningsveiledning, og skal ikke gå hardt ut for så å få tilbakefall, men det er vanskelig å huske at en skal skyndte sakte og ikke bli for ivrig.
Det er tungt å ikke vite hva som er galt, men jeg håper at vinteren blir en positiv periode hvor jeg kan finne tilbake til der jeg var før.
– Hva er forskjellen mellom norsk og tysk mosjonsidrett og mosjonsritt?
Det er rett og slett at tyske mosjonister er mye mer avslappet. Det er mer press på å skulle prestere i Norge. Her lukter det kamfer på startstreken og det er mer alvor. Tyskerne har mer fokus på å ha en god opplevelse og kjører for eksempel ikke over evne for plasseringer.
Nordmenn er relativt pengesterke, og fokuset på utstyr er god del større. Han deltok i år i en by-triatlon og så at utstyrsjaget også er i ferd med å spre seg til Tyskland.
Liker tilnærmingen i Tyskland hvor det er lavere terskel for å melde seg på arrangementer, og det er bra for vi er jo tross alt mosjonister.
– Beste og verste rittopplevelse?
Beste: Vattenfall Cyclassics i fjor. Løypa, været og kroppen var fin. Kjente tidlig at det var en bra dag på sykkelen, så jeg tok initiativ i gruppen for å holde farten oppe. Rett og slett en finfin opplevelse.
Verste: Årets Tyrifjorden rundt på lånt sykkel fra Torshov Sport. Etter å ha blitt påkjørt og veltet under Vestfold Rundt like før, mistet jeg gruppen i bakkene ned fra Sollihøgda på grunn av frykten av en ny velt. Brukte masse krefter på å forsøke å kjøre inn gruppen, men klarte det ikke. Måtte vente på neste gruppe, og mistet denne ved Sandvika i småkneikene.
Verste rittopplevelse på tv: Touren 2005. I det som skulle bli tett og fin tour mellom Armstrong og Ullrich var alt plutselig over på tempoen. Så den på tv hjemme i Tyskland, og det svei skikkelig når Armstrong kjørte forbi Ullrich.
http://www.youtube.com/watch?v=OjV9T7PeLyY
– Vi har ennå ikke sett deg på terrengsykkel, skjer det i 2015? Evt. hvorfor ikke? I det spørsmålet leses opp ser intervjueren en mtb hengene i leiligheten og skjønner at researchen har vært dårlig…
Kjørt Grusbankern i fjor hvor jeg røyk kjedet og kom til mål med Magnito til applaus lenge etter at kaken var servert.
Fikk mersmak på terrengsykling etter å ha vært i Alta Badia i sommer og syklet på sti, så om ikke rundbanen kommer for tidlig neste sesong skal jeg ikke si nei. I år kom rundbane alt for tidlig etter kræsjen i Vestfold, så det ble som tilskuer med kamera.
– Hva er det kuleste med å skrive for Landevei?
Det kuleste/kjipeste er at jeg er frilans. Noe som gjør at jeg er min egen sjef og kan velge hva jeg skal skrive om. Liker å sette meg inn i ting jeg ellers ikke hadde lært, og å komme i kontakt med personer jeg ikke hadde møtt ellers. Landevei er et blad som skriver mye om sykkelkultur, og jeg liker dette fokuset. Liker å bidra til dette gjennom mitt arbeid.
– Hvor opptatt er du egentlig av sykling ? Tv, internett, ritt, deler og stæsj?
Hva tror du? Sier han og gliser. Jeg er ganske opptatt av sykkel generelt. Jeg er opptatt av sykkelkultur og følger med på internasjonale ritt og ryttere i tillegg til at jeg liker å dykke litt ned i historien.
I tillegg har du trening og klubben vår, så jeg kan ikke nekte for at det er en høy prosent sykkel i livet mitt. Det er jo egentlig blitt en livsstil.
Nå som jeg gjør research blir det veldig mye sykkel. For å finne vinklinger og gode spørsmål legger jeg ned mye tid i dette arbeidet.
– Når Sinkewitz ble dopingtatt under Touren i 2007 stoppet tysk fjernsyn kommenteringen og reiste hjem(de fortsatte å sende bildene pga rettighetsspørsmål), og etter sesongen trakk T-Mobile(tidligere Telekom) seg ut av syklingen etter 16 år som sponsor. Hvordan har tysk sykkelsport kommet over noe mange kanskje trodde var starten på slutten for tysk sykkelsport?
Utrolig bra spørsmål sier han, og feil mann i rommet blir flau.
Den gangen han ble tatt tenkte jeg også at det her er nådestøtet. Jeg synes det var sleipt av tysk tv å trekke seg ettersom de hadde bidratt som sponsorer i denne perioden. Uten å skulle tenke på å forsvare utøvere som doper seg, mener jeg de selv hadde vært med å bygge opp enorme forventninger til Ullrich og laget helt siden han vant Touren i 97, og nå presset de ansvaret over på enkeltutøvere og trakk seg.
Syklingen i Tyskland ble satt tilbake og landets største ritt Tyskland Rundt fikk sin foreløpige siste utgave året etter, i 2008. I tillegg mistet landet flere mindre UCI-ritt, men heldigvis har de klart å beholde Vattenfall Cyclassics.
Der Spiegel f.eks skrev/skriver lite om sykkel og mest om evt. doping. Vinner Tony Martin en etappe i Touren får han maks en halv side.
Han mener det ikke finnes EN annen nasjon som hadde latt 5,6,7 etappeseire i verdens største sykkelritt gå forbi uten å vise det på bredere tv og ellers i media, men heldigvis vurderer nå tysk fjernsyn om de igjen skal begynne å vise Touren.
Unge stjerner med suksess i utenlandske lag har gir troen på sporten, men for virkelig å få fart på det, mener han det må dukke opp et eget Tysk ProTour-lag.
– Rittet du drømmer om å kjøre?
Ötztaler Radmarathon! Det går i Østerrike og er en skikkelig fjelletappe, så her trenger jeg å trene skikkelig mye for å kjøre. Start og mål er i alpinlandsbyen Sölden. Rittet går over flere fjellpass, og inneholder 5500 høydemeter og er 238 km, så det er ikke noe for pyser.
– Har du noen spesielle ritualer i dagene/timene før et ritt?
I timene før pleier jeg å spise en god frokost med havregryn, og drikke mye. Må ha god tid før rittet ellers blir jeg stresset før start.
– Hva er din viktigste motivasjon for å trene? Strava, klubbkompiser, komme i form til ritt eller bare må du gjøre det?
Kombinasjonen av at det er gøy å trene med Sagene og det at jeg liker å trene, har vært hovedgrunnen. Etter hvert har jeg blitt litt hektet på Stava og liker å følge treningen og forbedringer.
Treningen i seg selv er motiverende, og det å få fremskritt. Har vel som de fleste som legger ned litt tid, lyst til å bli bedre og kjenner på denne motivasjonen når jeg har vært på sidelinjen.
– Det er like før kulda setter inn og snøen forhåpentlig laver ned. Leter du frem rulla, smører skia eller legger deg i sengen?
Hadde jeg vært frisk hadde jeg satt meg på rulla, kommer det kjapt. Etter at jeg flyttet til Norge lærte jeg meg å gå på ski. Det er helt fantastisk å være i Norge om vinteren, og det er nesten helt magisk å gå i nysnø med blå-ekstra under skiene, og kjenne den friske luften.
I kombinasjonen med rulle og langrenn kjører han noe styrke i det han beskriver som off-season.
– Året er 2017 og Kristoff og Kittel er side om side på oppløpet i Bergen. Hvem banker hjertet sterkest for?
Helt klart Kristoff. Hvorfor? Kristoff er en fin fyr som jeg unner å bli verdensmester. Han har tatt steg for steg, og jeg liker den kontinuerlige jobben han har gjort.
Og det er jo noe helt spesielt å vinne på hjemmebane, så det må jo bli en nordmann i Bergen.
Kittel kan godt bli verdensmester, men da helst et annet sted. For eksempel under VM i Erfurt i 2019!
– Har sykling vært med deg hele livet eller har du drevet andre idretter?
Da jeg var liten kom de østtyske myndighetene på besøk i barnehagene og pekte på barna for å si hva de skulle bli. Jeg var liten og spinkel, så det ble bestemt at Marcus Liebold skulle bli isdanser. Barna var da i 3-4 årsalderen. Heldigvis falt muren i ‘89 så da slapp jeg å løfte rundt på pene jenter i korte skjørt.
Drev med litt dykking og svømming i ungdomstiden, men ikke noe organisert.
– Hva gjør du helst etter en knallhard trening eller ritt?
Prøver å komme meg hjem, sier han og ler. Det er skikkelig deilig å være helt kjørt fysisk, og mentalt kjenne på den følelsen det er å ha prestert.
– Sist med ikke minst; mål for neste sesong og et ‘en gang i fremtiden’ drømmescenario:
Rett og slett å komme tilbake der jeg var før sykdommen satte inn, og kjenne kroppen fungere igjen.
Veldig glad i tempo, så det å kunne kjøre meg lengre opp på resultatlisten og krige om en god plassering på KM-tempo er et mål.
– Nestemann ut?
Mange jeg har lyst til å vite mer om, men det er en av de virkelig gode som ikke snakker med store ord. Så stafettpinnen går til Svante. Vår egen spurtkonge og klubbmester på Landevei 2014.
Et herlig intervju av en kanon kar! Jeg er sikker på at jeg har hele klubben bak meg når jeg sier at vi gleder oss til at både intervjuobjektet ConteNegro og intervjuer Atleten kommer tilbake fra sykdom og skader! Jeg vil også takke begge for herlig innsats under avviklingen av årets klubbmesterskap både som deltaker og som frivillig mannskap, dessverre mest av det siste denne sesongen. Uten typer som dere ville vi ikke fått de samme KM’ene og vi ville alle vært noen opplevelser fattigere (feks gjennom samlinger i Frankrikegården og Mandagsportrettet). Dere fronter klubben på en veldig bra måte både sosialt og sportslig og jeg er stolt av å være i klubben med de feteste draktene sammen med dere (selv om jeg er noe mer kjedelig i fargevalget enn enkelte…). En stor kudos og takk til dere begge!!
Nå snakker vi!
Å bli skjøvet ned fra toppen av julebordartikkelen var tøft, men dette var langt mer svelgbart. Her snakker vi skikkelig intervju hvor også objektet viser sin erfaring fra fagfeltet. Rett og slett kjempebra, og ikke minst underholdende. Hvor det hele bygger seg opp til finalen. Tenker selvfølgelig på isdanseren 😀
Nå krysser vi fingrene for at Mr Hyggelig himself er tilbake for fullt neste sesong. Og takk for at du valgte Sagene Marcus 🙂
Rett og slett en hedersmann. Fra første trening og frem til i dag har ConteNegro vært en viktig bidragsyter til de gode verdiene som er Sagene IF Sykkel, med en god, gammeldags stå-på-mentalitet man bare må digge.
Satser på en heftig comeback for 2015!
Strålende portrett! Gleder meg til å se deg tilbake i feltet til neste år Marcus!
Samtykker til alle superlativene folk har kommet med her, både for Atleten og Contenegro. Begge tilfører klubben nye dimensjoner med sine glimrende gode og genuine bidrag!
Takk for gode ord, folkens! Setter veldig stor pris på all støtte jeg har fått fra dere i det siste. Dere er supre altså! Nå er det bare å jobbe seg gradvis tilbake. Med sjakk-vm på tv er det i hvert fall ikke mangel på underholdning 😉
Takk til Atleten for et veldig fint portrett – nok en gang! Jeg har veldig stor respekt for det du gjør!
Supert portrett av en super kar! Marcus er virkelig en som bidrar både sosialt og sportslig i klubben. Det blir aldri kjedelig når den svarte greven er med på tur. Skulle du ha en dårlig dag tar han attpåtil jobben som hjelperytter. Takk for i år, vi gleder oss til mer moro og samhold neste år!
Marcus er uten tvil min yndlings-Tysker! En fin fyr på alle måter.
Marcus Liebold, et forbilde for legender! Til våren har du krefter i mengder. Ett drag opp Tryvann her og ett drag opp Grefsen der, Sagene-kompanjonger; se og lær! Mang en lagkompis skal du dra på, og mange skal «få det». Men Greven viser ingen nåde, selv om han så det. Så tren godt i vinter alle mann, for Marcus – ja han kommer tilbake han..
(utdrag fra kapittelet ‘Den Sorte Greve’ i diktsamlingen «Bukken og Storeklinga – en fortelling om Sagene Sykkel»)
Fantastisk klubbkamerat – venter comeback i 2015
Jeg er mektig imponert over dine poetiske ferdigheter, TubuLars! Regner med at det blir en resitasjon av de første versene på julebordet! «Bukken og Storeklinga» – den er nesten for god til å la gå upåaktet hen altså! Skal jobbe hardt for å kunne leve opp til forfatterens forventninger!
Sagenes medlemmer er bare: supergeil! Takk til alle dere!
http://www.youtube.com/watch?v=jxVcgDMBU94