Mandagsportrett Svante

Mens medlemmene venter på skiføre og jul skal vi korte ned ventetiden noe. I desemberutgaven møter vi et relativt nytt medlem i Sagene og for første gang i mandagsportrettets historie møter vi et medlem under 30. Han lar ofte beina snakke mer enn munnen og de beina kan virkelig snakke. Vi gir dere årets klubbmester på landevei, Svante. I andre sammenhenger er han nok mer kjent som Jonathan Martin Studsrød.

– Mandagsportrettet returnerer til sykkelfylket Vestfold. Hvordan havnet du i hovedstaden, og hva var som fikk deg til å velge Sagene IF?

Opprinnelig er jeg fra Sverige, men det er vel nesten en liten hemmelighet i Sagene sier han og smiler. I Vestfold har jeg bodd fra jeg var omtrent 3 år. For de fleste som skulle fra Vestfold og inn i studier, ble det Oslo. Bergen og Trondheim ble litt langt hjem. Det var tryggere å velge Oslo som bare lå en liten togtur unna mammas kjøttkaker og jobbing i sportsbutikk hjemme i Tønsberg.

Det med Sagene må kobles med Tubulars. De er kompiser fra barndommen, og begynte å sykle samtidig. Vi syklet Vestfold rundt, og Lars var gira på å finne en klubb. Med kriterier som; ikke for stor, passe avstand fra Torshov og estetikk fant han Sagene som den perfekte klubben. Lars meldte seg inn tidlig på året og etter en gjesteopptreden i Enebakk Rundt meldte han seg inn dagen før KM-Landevei i fjor.

Heldigvis for oss andre var han så beskjeden at han bare rullet rundt og tok bilder den dagen.

En ekstra motivasjon ved Sagene er at det en bra sosial klubb, med julebord som et stort utenomsportslig høydepunkt.

– Nicket «Svante» kan ikke kobles mot navnet ditt, hvor kommer det fra/hva betyr det?

Jeg vet neste ikke hva det betyr selv, men Svante er egentlig svensk og en kompis av meg fra Tønsberg som spilte i TFK(Tønsberg FK) plukket Svante på grunn av en svenske på laget. Han elsket kallenavn og ga dette videre til Jonathan. Egentlig er det bare han og en til som bruker å kalle han Svante.

Når han skulle melde seg inn Sagene og måtte registrere nick, sto det mellom Svante og JohnnyB. Men kallenavnet fra CS(CounterStrike) føltes som et tilbakelagt kapitel, så da fikk det bli Svante.

– Beste og verste rittopplevelse?

Verste: Begynte denne sesongen med kræsj i Stjernetråkken. Mange våryre og sterke ryttere ga høy hastighet, og etter 4km på vei ned en bakke kom en liten bro/overgang. Jeg skjønte at om alle skal komme gjennom her må noen bremse sånn at feltet kan strekke seg litt og bli smalere. Dette skjønte ikke han bak, som kjørte rett inn i meg. Den våte veibanen gjorde at jeg sklei langs asfalten, men jeg kom fra det med en litt forslått hofte og noen skrubbsår. Sykkelen derimot fikk brukket forhjul og gaffel.

Beste: Må bli Sandefjord Tour i fjor hvor jeg ble nr 6. Hadde en helt sinnsykt bra dag på sykkelen, og følte meg sterk hele dagen. Var en sånn dag du kanskje har 1-2 ganger i året.

4 mann hadde gått i brudd, og med 2 mil igjen følte han seg så bra at han vurderte å støte, men bestemte seg for å satse i en spurt.
-Spurten er en 200-300m bakke før det er ca 200m flatt til mål. Når vi kom inn i bakken så jeg bort på Håkon Lilland (en meget sterk lokal rytter) og jeg bestemte meg for å gå når han gjorde det. Det holdt til å ta han, men en unggutt (som han beskriver det som) kom først til linjen i hovedfeltet.

Han legger til en god/dårlig opplevelse: Må være da jeg vant Baglerrunden. Jeg stilte i kort/kort i 8 grader og regn som eneste i feltet, til mange kommentarer. Noe urutinert vil sikkert noen si, men jeg hadde reist fra Oslo dagen før og hadde pakket etter Yr.no.

Fra halvveis og inn hadde han problemer med å gire, så med frykt for å glippe styret av nummenhet spurtet han likevel for seieren, og vant. Så der kom nok seieren noe i skyggen av en usannsynlig kaldt opplevelse.

– Du har vist stor kjørestyrke under Enebakk rundt, og sterk kjøring underveis og i avslutningene på fellesstarter. Hva ligger hjertet nærmest?

Må vel innrømme at jeg som gammel skiløper nok er litt mer individualist, og liker å kjøre for egne sjanser. Hadde vi vært mere samkjørte og trent mer som et lag, hadde det vært gøy å lykkes sammen.

I sesongens siste ritt kjørte han Dokka Rundt med Knutta. De prøve seg i flere utbrudd, og når Knutta var løs på slutten både trodde og håpte han på Knutta, men dessverre var det litt for langt til mål.

Han ønsker enda fler Sagene-ryttere velkomne på fellesstarter sånn at vi kan dominere og kjøre aktivt.

– Etter å ha spurtet fra dødens posisjon i årets KM og vunnet ,må vi vel kunne kalle deg en kraftspurter. Er dette noe du trener på, eller er det «bare» et naturlig talent?

I rittene jeg liker å kjøre, går det mye i rykk og napp. Jeg er derfor bevisst på å trene på det, men føler mer at jeg har et bra rykk enn en spurt. Det er nok fler i Sagene som er raskere enn meg i en ren spurt, om det kun spurtes og ikke er kjørt hardt på forhånd.

Jeg er i hvert fall ikke kjapp på beina, for jeg var treigest i klassen på 40m på videregående.

– Hvor deilig var seieren i KM? Og er det den største triumfen din på sykkel?

«Du blir mannen å slå» sa Havregampen noen uker før, men selv følte jeg egentlig ikke at jeg hadde bevist nok til å få favorittstempelet.

Klubbmesterskap teller mye. Alle i klubben vet hvordan det går der, og når jeg ikke hadde vært med på de andre mesterskapene viste jeg at dette var mitt ritt. Skulle jeg bli Klubbmester i noe måtte det bli her.

Så det var skikkelig kult å vinne. Det er så mange sterke i Sagene, så det var moro å kunne slå dem i et av de største rittene.

Om det er den største triumfen, drar han litt på uten å ønske å virke for cocky, men det var i hvert fall det største i år, uten tvil.

– Hvor opptatt er du egentlig av sykling? På tv, internett, ritt, deler og stæsj

Der er jeg litt todelt, kommer det fort.

På tv og nett følger jeg med på nesten alt, og tar gjerne opp for å se det. Store deler av fellesstarten i VM har jeg sett 3 ganger.

På deler og stæsj er jeg dårlig, og når det kommer til mekking stopper det ved bytte av slange.

Han må få hjelp av Tubulars til å stille gir, og får kjapt en kommentar når sykkelen er noe møkkete. Han lover å skjerpe seg med vaskingen, og ikke smøre kjedet med motorolje når han er hjemme på ferie på Nøtterøy.

– Rittet du drømmer om å kjøre?

Noe jeg har tenkt på i det siste, er at det skulle vært morsomt å prøve seg i NM for å se hvor lenge jeg kunne hengt med i fellesstarten.

Lars og jeg kjørte Flandern Rundt for et par år siden, og jeg kunne tenke meg å prøve Paris-Roubaix selv om jeg sa jeg aldri skule kjøre på brostein igjen etter Flandern. Heldigvis er hukommelsen selektiv, og smerte er noe av det kroppen glemmer.

– Har du noen spesielle ritualer i dagene/timene før et ritt?

Siste uken før ritt er jeg nøye med treningen, men forbereder meg nok like mye inne i hodet.

Ellers gjør jeg det som er trygt og godt, og bytter ikke sportsdrikk dagen før start bare fordi noen sier at den er bedre.

Et kjennetegn er at han alltid er nervøs. Selv foran Eika-klatreren (et løp opp Tryvann med jobben som han vinner med et par minutter) ligger nervene tjukt utenpå, og resulterer i hyppige dobesøk før start. Heldigvis forsvinner alle nervene når startskuddet går sier han med et smil.

– Hvilke andre idretter har du drevet med (i oppveksten)/driver du med ved siden av syklingen?

Begynte med fotball og ski. Det var fotball som gjaldt på Nøtterøy, og skulle du bli noe måtte du spille. Etter hvert ble det mer ski, og jeg spilte også ishockey en liten stund.

Nå er det blitt 90% sykkel og litt ski ved siden av når forholdene ligger til rette.

– Trening er en sentral ting for mosjonister siden det er det vi gjør mest. Har du en klar plan, eller liker du å ta ting på sparket?

Han drar litt på det. Jeg har en overordnet plan, men den befinner seg nok mest inne i hodet mitt. Har på en måte 10 dager av gangen med hvilke økter som skal inn, og sjonglerer disse litt mellom jobb og dagsform. Prøver å få inn riktig trening, og leser gjerne en del om trening for å få input.

Denne vinteren/våren hadde han planer om å ta nye steg. Men det ble nok for mye trening på høy intensitet for han fikk ikke noen spesielt god form på våren når han slapp opp på treningen. Utover sommeren har han slitt med betennelse i lårene, men nå har han fått behandling og tatt en liten pause, så han er igjen klar for å trene ordentlig på sykkelen.

– Enkelte andre har pekt på deg som Stormesterkandidat, men vi er usikre på om du er i besittelse av terrengsykkel.
Er du det?/kommer du evt til å skaffe deg en for å kunne kjempe om den gjeve Stormestertittelen?

Jeg er ikke det, men har kjøpt en CX nå i høst og det har gitt mersmak til å sykle litt grus selv om jeg tidligere har sverget til asfalt.

Jeg kommer definitivt til å skaffe en. Litt usikker på om jeg kommer til å kjøpe en terrengsykkel, men kommer definitivt til å skaffe en sånn at jeg får kjørt grusrittet. Kjører jeg Rundbane får jeg nok kjørt meg, da det er alt for teknisk for meg, men jeg har jo ikke noe å tape.

Målet for 2015 er å være med på grusrittet for å få en bedre totalscore. Det er mange gode i Sagene, men ambisjonene for neste år er der. Jeg skal trene mye, og med litt flaks så kan man kjempe om en pallplass.

Jeg ser nyankomne Hoff som en annen kandidat, i tillegg til Brødrene Lund og Brede.

Med så mange gode er det stat bare vinne et Klubbmesterskap legger han til.

– Høsten har bydd på HTFU-vær. Er du av typen som trener ute samme hva, eller trekker du inn når været blir kjipt?

Jeg trener egentlig ute samme hva slags vær. Kanskje derfor jeg kommer med møkkete sykkel mens Lars sin alltid er ren, sier han med et smil. Jeg har regnklær så jeg kjører selv om det er dårlig vær.

Som gammel skiløper med løp i myr så kan man nesten ikke være kresen på været, og han avpasser heller lengden på økten for å ikke bli alt for kald.

– Ser du på vinteren som en friperiode, eller er det oppkjøring til neste sesong? Og hva gjør du i denne tiden?

Nei jeg ser definitivt ikke på det som en friperiode, jeg ser på det som en mulighet til å kunne komme ut på andre siden som en bedre rytter. Prøver å gjøre litt annet og trene mer variert og løper litt mer. I tillegg til løp og ski blir det gjerne noen økter ishockey eller inne-fotball.

– Hva ønsker du deg mest til Jul?

Ikke så lett å svare på, men jeg tenkte litt på det i bilen. I tillegg til de vanlige tingene ønsker jeg meg en skikkelig god vinter sånn at det blir skiføre, og at jeg ikke blir lurt til å finne frem sykkelen og ramle på glatta.

Eller ønsker han seg kult utstyr i kategorien «sykkelting».

– Hva gjør du helst etter en knallhard trening eller ritt?

Etter ritt som jo ofte er på søndager lager jeg som regel hjemmelaget pizza og ligger på sofan med litt cola.

Er dårlig på nedkjøring, så restitueringen er gjerne på sofan.

– Sist med ikke minst, mål for sesongen og et gang i fremtiden drømmescenario:

Målet for neste sesong er å få tilbake godfølelsen, og føle litt mer overskudd.

Drømmescenario er å vinnestormestertittelen ved å avgjøre opp til Tryvann, og feire dette på Sagan-vis over målstreken der oppe.

– Nestemann ut?

Selv om jeg kjenner han godt, må det jo bli han som fikk meg inn klubben. Siden januar er en inne-måned kan han sikkert oppdatere oss litt på utstyr, og kanskje litt etikette. Den går selvfølgelig til deg, Tubulars.