Nordhordland Rundt

Totte sier:

Kjempefint ritt i går, med delvis tørre veier og lite vind, og temperatur nok til at føttene holdt seg lunkne med race-skoene.

Totte var fysen og slapp med lett hodepine da han sto opp og angret på hele påfunnet, men motet steg etterhvert. Totte er, til Totte å være, i form om dagen, en viss optimisme var det grunnlag for. Han startet i raskeste ikke-seedede pulje (2:30-2:35 på 90km) sammen med ca 100 andre. Noen av de større Hordalandsklubbene hadde mange ryttere med og flere av disse utgjorde rullen fra start. Totte la seg ca 20 plasser bak låsen og fulgte med ut fra start, spent på om han ville henge med helt inn. Tempoet var ikke avskrekkende, og etter å ha forhørt seg litt om hvordan dette foregikk med ryttere med erfaring fra rittet kjørte totte seg opp mellom rekkene, gjennom låsen og opp i rulla etter ca halvannen mil. Rulla fungerte til å begynne med dårlig, og hadde lengre perioder med tungt preg av saueflokk, særlig når det gikk litt oppover. Flere ryttere holdt heller ikke fart nok i hurtigfila og i front. Etter litt kjefting og utskifting av rullemannskap fra det som vel var «road captains» fra klubbene med mange ryttere var vi etter ca 3 mil rundt 20 stykker i rulla som begynte å fungere. Totte fikk vite ved målgang at på dette punktet lå vi 3-4 minutter bak 2:30-skjemaet. Herfra og inn gikk det fort, og Totte satt i rulla hele veien, den siste halvdelen var vi vel ikke mer enn ca 15 stykker, men det var greit. Sluttiden ble 2:25, og Totte, kry som en hane i Sagenedrakt, fikk massivt skryt for sterk kjøring av road captains fra de store klubbene. Svært stor stas når man er utenbys og representerer. De fortalte at mange ryttere ikke ville sitte i rulla, angivelig «helt ferdige» når de ble oppfordret til å trå til som forsterkninger, men de kom frem til finalen – dårlig stil.

En taktisk blunder som Totte egentlig ikke angrer på kom helt i slutten av rittet. Etter den eneste ordentlige bakken ca 8km (?) før mål var mange kjørt av og det var strekk også i fremre del. Totte kjørte seg frem til teten i utforkjøring og på flatene etterpå, og dro også med seg noen av de andre som også hadde slitt i bakken. Med kun kort vei og ca 15 mann igjen syntes Totte ikke det var noen grunn til å trille rolig til mål. Totte kjørte seg opp i tet, la seg i bukken og kjørte på i retning mål, ikke noe angrep, men en lang føring. Han så seg over skulderen og der lå de andre som perler på en snor bak Sagenerepresentanten i høy og fin fart. Etter en drøy km (?) mente Totte å vite at mål lå ca en km der fremme uten hindringer i veien, og lurte på om noen ville spurte seg til puljeseier, eller om de som en gest faktisk hadde tenkt å la den enslige Østlendingen få kjøre toget over målstreken? Det viste seg at det nok bare var Totte som ikke visste hva han drev med, for plutselig dukket det opp en liten og bratt bakke til. Her møtte Totte veggen, mens de bak fikk en fin flying start og suste forbi. Her ble det rundt 15 sekunders luke som Totte ikke klarte å hente på den siste kilometeren. Det Totte tapte på det var kanskje 10 plasseringer, men neppe noe tid, da kjøringen inn mot bakken også kuttet noen sekunder. På plussiden var følelsen av å være supermann med muligheter til å komme først, den korte tiden det varte, og å gjøre en svært god figur i fet drakt.

Svæært fornøyd, med et snev av hybris,
totte