KM Tempo 2015 – Resultater
Øvelse nummer to i Stormesterkampen, KM Tempo, ble i går arrangert i Hvervenbukta. For fart og spenning gikk turen bort til Tusenfryd før vending hjem. Et konsept som tydeligvis tiltaler mange, antall startende holdt ihvertfall til klubbmesterskaprekord!
Været var som seg hør og bør, greit med sol, ikke altfor varmt, og medvind hjem. Skal man være kritisk var medvinden hjem kanskje litt i underkant av hva motvinden ut indikerte. På utstyrfronten sto det heller ikke tilbake, hele 12 temposykler, i tillegg til 15 tempobøyler, vitnet om at mye fart ventet.
Som første og eneste kvinnelige deltager i vår tids klubbmesterskap startet Superambi showet kl 20:00. Tett etterfulgt av 40 menn, med regjerende Klubbmester TT som sist startende.
Så mange startende betyr også utfordringer for tidtakerstaben. Ikke minst på grunn av de mange nye fjesene. Med seg i busskuret hadde Jørn, Adde, RStoltz, Vegetarianos og Runner derfor alliert seg med Bell’s GoPro. Og selv om gutta gjorde en utmerket innsats, tusen takk til de, viste denne alliansen seg å være gull verdt. Etter noen timers gjennomgang tidligere i dag ble et fåtalls feil rettet opp. Som bonus kan vi da også presentere en resultatliste som med stor sannsynlighet ikke skal inneholde en eneste feil. Takk til Bell’s GoPro – trolig ikke siste gang vi benytter høyteknologi.
Vel i mål vanket det Cola, Solo og sjokoladekake – dobbel langpanne, men ikke nok – arrangør legger seg langflat. Og en god stund senere ble en foreløbig resultatliste lest opp for de som hadde holdt ut lenge nok.
Rent sportslig sett er det lett å finne mangler i denne oppsummeringen, håper hver og én av dere krydrer kommentarfeltet med denslags! Alltid morsom lesning å høre andres rittopplevelser. Legg gjerne inn lenker til bilder også, hvis noen besitter det.
Resultater
| Plass | Navn | Alias | Tid | Diff | Km/t | Merknad |
| 1 | Tom Richard Lund | TT | 27:17 | 45.9 | Temposykkel | |
| 2 | Lars Sølna Rødsdalen | LSR | 28:30 | 1:13 | 43.9 | Temposykkel |
| 3 | Geir Henning Lund | Prinsen | 28:48 | 1:31 | 43.4 | Temposykkel |
| 4 | Jonathan Martin Studsrød | Svante | 28:56 | 1:39 | 43.2 | Tempobøyle |
| 5 | Anders Røynås | Havregampen | 29:00 | 1:43 | 43.1 | Tempobøyle |
| 6 | Martin Paul Hoff | Hoffern | 29:06 | 1:49 | 43.0 | Temposykkel |
| 7 | Mattias Dahlberg | Dala | 29:22 | 2:05 | 42.6 | Tempobøyle |
| 8 | Atle Rømo | Atleten | 29:25 | 2:08 | 42.5 | Temposykkel |
| 9 | Arnstein Larheim | ArniLar | 29:26 | 2:09 | 42.5 | Tempobøyle |
| 10 | Jørgen Sørensen | Jørsa | 30:00 | 2:43 | 41.7 | Tempobøyle |
| 11 | Espen Thorstensen | Thorst | 30:04 | 2:47 | 41.6 | Tempobøyle |
| 12 | Stig Rognes | Sticko | 30:06 | 2:49 | 41.6 | Tempobøyle |
| 13 | Simen Boretti Weiglin | Beretta | 30:09 | 2:52 | 41.5 | Temposykkel |
| 14 | Magnus Johan Fjeldsbø Jordahl | Magnito | 30:38 | 3:21 | 40.8 | Temposykkel |
| 15 | Marcus Liebold | ConteNegro | 30:56 | 3:39 | 40.4 | Tempobøyle |
| 16 | Helge Kolstad | Loppa | 31:01 | 3:44 | 40.3 | Tempobøyle |
| 17 | Per Nord | Pedro | 31:01 | 3:44 | 40.3 | |
| 18 | Espen Kildebo Jensen | KildeBike | 31:12 | 3:55 | 40.1 | |
| 19 | Henning Auestad | Presenning | 31:12 | 3:55 | 40.1 | Tempobøyle |
| 20 | Stig Bjarne Dørmænen | Professoren | 31:26 | 4:09 | 39.8 | Tempobøyle |
| 21 | Geir Inge Hansen | Cav | 31:28 | 4:11 | 39.8 | |
| 22 | Olav Magnus Moen | Nordboer | 31:30 | 4:13 | 39.7 | Tempobøyle |
| 23 | Per Christian Evensen Helme | Evans | 31:46 | 4:29 | 39.4 | Tempobøyle |
| 24 | Pedro Matos | ImPedrovski | 31:49 | 4:32 | 39.3 | Temposykkel |
| 25 | Espen Vedeld Sjeggestad | Sjeggis | 31:56 | 4:39 | 39.2 | |
| 26 | Knut Olsen Hvattum | Knutolini | 32:08 | 4:51 | 38.9 | |
| 27 | Magnus Wien Klæboe | Wien | 32:10 | 4:53 | 38.9 | |
| 28 | Håkon Stensbak | HS | 32:22 | 5:05 | 38.7 | |
| 29 | Bjørn Ellingsen | Bell | 32:25 | 5:08 | 38.6 | |
| 30 | Lars Martin Birkeland | TubuLars | 32:29 | 5:12 | 38.5 | |
| 31 | Fredrik Krey Berntz | LanterneRouge | 32:31 | 5:14 | 38.5 | Temposykkel |
| 32 | Eirik Sausjord | Sausobank | 32:35 | 5:18 | 38.4 | Temposykkel |
| 33 | David Brødsgaard Berntsen | Goliat | 32:37 | 5:20 | 38.4 | |
| 34 | Stian Eldre | Stiano | 32:52 | 5:35 | 38.1 | Tempobøyle |
| 35 | Mats Døving | Sykkelfisen | 33:05 | 5:48 | 37.8 | |
| 36 | Jan Sverre Asmyr | JSA | 33:12 | 5:55 | 37.7 | Tempobøyle |
| 37 | Mikkel Alexander Tysland | BeefCake | 33:31 | 6:14 | 37.3 | Temposykkel |
| 38 | Espen Rønning | Lapskaus | 33:35 | 6:18 | 37.3 | |
| 39 | Bjørnar Saursaunet | LoneRider | 33:37 | 6:20 | 37.2 | |
| 40 | Bjørn Tscherning Hjulstad | Hallingsokken | 34:53 | 7:36 | 35.9 | |
| 41* | Caroline Vamnes | Superambi | 35:36 | 8:19 | 35.1 | Temposykkel |
* Dessverre ennå ingen egen dameklasse i KM – håper dog dette kun er spørsmål om tid!
Formannen er imponert over deltagelsen! Og applauderer selvsagt første kvinnelige deltager på KM! Det skal bli tett i kampen om Stormestertittelen.
Takk til de som stilte i sekretariatet, godt at vi har litt dugnadsånd i klubben.
For min egen del gikk det som vanlig alt for hardt fra start. Stående start ga sikkert en fordel, men kunne aldri veie opp for daue bein. Flere resultatløse forsøk på å lete etter kjellerlemmen endte med et voldsomt magadrag av en spurt over mållinjen, igjen uten at det kan ha gjort særlig mye godt for sluttiden. Alt kan revansjeres…
Dagen var endelig kommet, nå skulle det slås fast en gang for alle at stupid utstyrshysteri trumfer sunn fornuft og kvalitetstrening hver gang. Prosjektet var fra starten av tuftet på tvilsomt teoretisk materiale fra Specializeds vindtunnel ispedd min egen sviktende realitetsorientering og logiske brister og kan ikke sies å ha vært mer enn måtelig suksessfullt.
Med nyrigget tempohest var målet klart definert; mindre enn tre minutter bak TT (som historisk sett skulle holde til topp 10) og ihvertfall ikke bli slått av noen av Merxx-gutta. Uten rittdeltagelse siden Grenserittet 2012 og med manglende evne til å svare på Sekretariatets forespørsel om antatt slutt-tid var tidlig start sikret og 20.00.30 bar det avgårde.
På forhånd hadde jeg ett eneste punkt på gameplanen; ta det rolig ut, finn rytmen og ikke stress. Selv om planen var enkel skulle det vise seg overraskende vanskelig å holde seg til den…
Ryggen til Superambi ga drahjelp fram mot Kolbotn , men da kvinner vanligvis synes det er litt truende å forfølges av svette, pesende menn på øde landeveier var det eneste hensynsfulle alternativet å slite seg forbi og starte en ensom, ryggløs kamp mot klokka. Midtveis på Gjersjøen var kruttet brukt opp, men det førte i hvertfall til at beina fant tilbake til den opprinnelige planen og det begynte å flyte litt.
Oppmuntrende tilrop om «great pace» fra bunadskledd tilskuer ved runding på TusenFryd ga selvtilliten en liten bosst, men møtte jeg ikke de første konkurrentene mistenkelig tidlig på vei tilbake? Jeg skulle gjerne sagt at jeg beit tenna sammen og satt opp farten på det tidspunktet, men jeg hadde sett ut som Tony Martins åndssvake (og utrente) fetter i 10 minutter allerede, så å få lukket munnen var på dette tidspunktet utopisk. Med skriking og kjefting klarte jeg å true meg selv til å holde farten sånn nogenlunde (ok, lydene ga ikke noen mening, men jeg visste jo hva jeg mente), og var godt fornøyd med å komme til Kolbotn før jeg møtte TT på vei utover. Prøvde å regne meg fram til hva det betydde for målsetningen om maks 3 minutter bak, men ga opp da jeg etter noen forsøk fortsatt ikke klarte å komme videre i resonnementet utover å ha slått fast at det sannsynligvis fortsatt var mandag…
Viser jeg jo at jeg holdt tidsfristen, så da får det heller være at tiden som hadde holdt til en femteplass i fjor ikke rakk lenger enn til en ulykkessvanger 13. plass i år – det er jo tross alt et sunnhetstegn for nivået i klubben 🙂
Med premium-skyss i bilen til formannen var i hvert fall de ytre rammebetingelser på plass når det gjaldt å kunne prestere på toppnivå i KM tempo. Fremme ved start i Hvervenbukta var det en fryd å se såpass mange Sagene medlemmer – fra eliteutøveren vår, som heiet på deltakerne, til mange engasjerte sekretariats-funksjonærer og tilskuere. Tommel opp for alles innsats!
Med motvind ut til Tusenfryd var strategien klar – gå hardt ut og øke intensiteten gradvis. Jeg skjønte at jeg ville tape verdifull tid, dersom jeg skulle «spare» meg på vei ut. En kommentar fra Pedro (jeg skal hente deg der og der) tente konkurranseinstinktet og jeg sverget innerst i meg – ikke f#$% – i dag blir du ikke hentet av noen, og skulle du ta dine siste åndetrekk i kveld, så har du i hvert fall gjort det under et KM med bunad på! Som min kjære bestemor pleide å si – husk og skift underbukse hver dag, når du nemlig plustelig skulle dø har du da i hvert fall ren undertøy på deg…
Jeg syklet altså det remmer og tøy kunne holde og ble mer og mer optimistisk da ingen Pedro dukket opp. Som Beretta, tenkte også jeg på Tony Martin, men jeg lurte mest på om DER PANZERWAGEN noen gang i karrieren sin under et temporitt har hatt samme vonde blodsmak i kjeften som den som jeg hadde ved vending ved Tusenfryd. Blodsmaken ble etter hvert fortrengt av oppkastsmaken og jeg tenkte at det nå snart var på tide å be om den siste velsignelsen.
Ved Tyrigrava fikk jeg ikke nok oksygen mer og jeg gispet etter luft som bestekompisen Tony Martin pleier å gjøre. Hver gang jeg ser ham på TV så tenker jeg, herregud gode mann, du må jo tørke deg rund munnen, når du sykler – du er jo best av alle og har god tid til det -, disse slimete, enkle greier som henger ut av munnen din ser svært uappettilig ut… Men der og da – ved Tyrigrava – ute på temporittets ingenmannsland – bå jeg om forlatelse og sverget at jeg aldri mer ville tenke stygt om spyttemengden til Tony Martin. Jeg ber med dette fotografen om at han måtte slette alle bilder som viser Martins landsmann!
Jeg ble helt fra meg, da jeg endelig så en rygg jeg kunne fokusere på – ryggen viste seg etter hvert å tilhøre Wien. Dersom jeg hentet Wien kunne det vel ikke gå så dårlig da, tenkte jeg. Wien er alltid en hedersmann og en hedersmann legger seg pent til høyre når man passerer ham. Selv om jeg ikke så på ham, så er jeg sikker på at han smilte da jeg tråkket forbi.
Tilbake ved Gjersøens utløp giret jeg ned det jeg hadde – klikk klikk bæng bæng – og ville bare begrense skaden. Det jeg ikke visste var at jeg lå ganske godt an på tidsskjemaet og jeg kunne ikke tro mine egne øyne da jeg klokket inn nesten minuttet bedre enn persen. Men best av alt – ingen hadde hentet meg. Ingen. Og jeg var fortsatt i livet. Tony: vi ses i Touren! Temporittet ER den beste av alle KM-øvelser. Basta!
Nivået i Sagene er i ferd med å gå i taket! Skikkelig imponert over mange sterkt kjørende tempohester, som jeg fikk merket trekken av da alt for mange raske tempohjul som passerte i forrykende fart (Atleten, Dala, Havregampen, TT og Prinsen).
Da alle disse hadde passert var jeg sistemann, og måtte fortsette det ensomme fokuset med å jobbbe knallhardt. Pulsen lå jevnt over syregrense hele veien og nedoverbakkene på tur hjem var blitt borte, men alt i alt var jeg fornøyd da jeg rett og slett ikke er bedre.
Tusen takk til de som arrangerte og full forståelse for at det ikke var en kjapp regneøvelse!
Først vil eg takke for eit topp arrangement. ITT er der mann og maskin møter virkeligheten, så dette var eit ritt eg både gleda og grua meg til. Med lånte tempobøylar var målsettinga klar: 40 i snitt og plassere ca midt i resultatlista.
Taktikken var grei: gå hardt ut og sprekke på målstreken. For å klare dette, bestemte eg meg for at eg undervegs skulle meditere over spørsmålet «Kva ville Bradley Wiggins gjort?».
Dette funka ganske bra: Eg hadde eit skrått blikk på watt-tala frå Garmin-dingsen i starten, men etter runding blei displayet uklart og skriftstørrelsen blei etterkvart veldig liten. Og då knea begynte å subbe i ramma(!), konkluderte eg med at stil er underordna. Her er det berre å karre seg til mål.
Etterpå viste det seg at eg persa solid på segmentet, 30-min watt var også ein solid pers (berre 6 watt under 20-min pers), så det er klart at eg sykla så fort eg greidde. Check! Eg plasserte midt i resultatlista (check) men bomma på 40-i-snitt-målet med 0.2 (fail).
Men neste år! Då blir det revansj. Eg har allereie visualisert neste års ritt. Då blir det Bradley Wiggo Wiggins, tempo-rigg og flatt jern. Og in the spirit of marginal gains: glattbarbere bort skjegget i ansiktet. Plan B: trene meir og bedre.
Takk for eit supert arrangement tll alle, og særlig dei som tok på seg arrangør-jobben.
🙂
Spenningen var stor før debuten i Sagene trøya. Formen kjentes ok, men planen om å få kjørt inn temposykkelen før KM ble glemt i ukene før L-O. En nedstøvet temposykkel og urørt de siste ~12mnd ble gravd frem fra boden. Allerede på vei til start kjente jeg at nakke og håndledd ikke var helt fornøyd med tempo-sitte stilling, og målet ble justert fra en grei plassering til å ikke bli sistemann. Vurderte aliaset «Bleikfeit» da jeg meldte meg inn, og noe sier meg at jeg burde ha gått for det. Kun 3km/t raskere enn jeg gjorde IM Haugesund på i fjor var vel ikke noe skrive hjem om. Men uansett moro med så mange som er bedre enn meg, trøsten er vel at jeg knapt kan gjøre det dårligere neste år 😉 Bare en ting å gjøre, komme meg på trening!
Takk for hyggelig kveld folkens, sier meg enig med ConteNegro i at KM Tempo ruler – noe også etterfølgende referater gjør – særdeles bra undeholdning – det er rom for flere 🙂
Sportslig sett visste jeg ikke helt hva som kunne forventes av egen innsats, bortsett fra at det ville bli trøblete å kjøre raskere enn i fjor. Hylte innpå coffein gel nummer 2 i sekundene før start, og etter å ha vært innom 1100+ i watt de første meterene, falt begge tallene Garmin displayet viste. Funderte en stund på hvilket av de som viste snittwatt, det som skulle peiles inn mot 370, og hvilket som viste siste 3 sekunders watt, syrekontrolløren. Uten annet å fokusere på burde dette vært en enkel øvelse, begge lå godt på oppsiden av nevnte tall, og da fakta endelig slo igjennom var det helt innenfor å senke intensiteten.
Smakte litt på en blanding av spy og coffein, sendte det ned hvor det kunne gjøre nytten sin igjen, før søket etter Prinsens rygg begynte. Skimtet den på rettstrekket ved innkjørselen til Ingjerdstrand, men fikk likevel god føling med frustrasjonen da ryggen forble like langt unna hele veien til Tyrigrava. Derfra lysnet det litt og Prinsen ble passert akkurat tidsnok for Ås skiltspurten. Ga grei boost etter å ha tapt den tilsvarende inn i Oppegård.
Brukte tiden opp til Havregampen for påfyll av energi, og i kombinasjon med påfølgende medvind ga dette det nødvendige pushet forbi rett etter vending. Fant fin flyt og Cav og Atleten ble innhentet før golfbanen. Rakk å tenke at det var noe mindre aerodynamisk over den ellers komplette pakken sistnevnte innehar, før synet atter ble rettet fremover. I etterkant viser Strava at 20 sekunder bak pers ved vending hentes inn her, og at Tyrigrava passeres 1 sekund foran. Helt klart mengder med sønnavind. Men så svartner det litt igjen, og på veien inn forbi Magnito og Dala tapes 6 sekunder. Fjorårets pers vil nok nå for alltid stå, men forventet jo aldri å ta den heller, så godt fornøyd likevel. Etter å ha vært veggimellom havnet snittwatten der den skulle, 376.
Ellers var det morsomt å se hvor mange temposykler og bøyler som viste seg frem i år, og ikke minst hvor mange som håndterer disse inn til høy snittfart. Ingen skal få noe gratis til neste år heller! Man må vel bare glede seg 🙂
Dette var gøy! Målet om å perse (på karrierens andre forsøk på tempo noensinne) og samtidig unngå sisteplassen holdt med knappest mulige margin! Storfornøyd med det! Vil samtidig påberope meg retten til å syte og klage over å ha stilt med feltets mykeste og minst tempovennlige maskineri.. Sett fra den lystige siden er det ikke mye som skal til for å endre på dette til neste år. Smaken på både å trene og kjøre tempo er med andre ord tent! Takk til alle som orger og står på for disse KM-øvelsene! Det er gull for sånne som meg som omtrent aldri har tid til en fellestrening. Moro å lese alle beretningene også 😀
Med Hoffern, LSR og Svante på startlisten, oppgradert utstyr hos Arnilar, Jørsa og Thorst, i tillegg til de regjerende stormesterne og en Dala i storform var jeg forberedt på at fjorårets 3. plass ville bli tøff å forsvare. Jeg var ok fornøyd i fjor og bestemte meg derfor for at målet var pers. Det klarte jeg med 22 sekunders margin og er derfor fornøyd til tross for at jeg falt 2 plasser på resultatlisten. Nivået og bredden i klubben har tatt et steg i år og det er gøy og se.