Runner vant dramatisk KM Maraton
Sagene IFs første KM Maraton ble akkurat så dramatisk som ventet. Det ble historisk kveld i Lillomarka med harde dueller og overaskende vendinger underveis – men vinneren ble akkurat som ventet.
Fersk norgesmester Carl Fredrik «Runner» Hagen hadde lovet å leke med oss en stund, men stakk allerede i Fugleleiken. Calle kjørte solo til mål og vant med en margin på over 7 minutter i en løype som krevde både klatreegenskaper, tempoferdigheter og teknikk. Finstudering av Strava-spor viser at Runner kjørte bittelitt feil over Vaggestein, men det blir bare pirk i en maktdemonstrasjon av et løp. Vi ønsker Runner lykke til i Birken!
På de neste plassene foregikk flere løp i løpet, og det ble en uhyre hard kamp om pallen hvor klatrekonge LSR knep 2. plassen foran en formsterk Dala med kraftig forbedrede stiferdigheter.
Det ble en historisk kveld på flere måter, ikke minst fordi vi for første gang hadde med to sterke jenter til start. Vos og SumperAmbi markerte seg bra i feltet, og vi gratulerer Vos med å gi flere av gutta real tjejbank.
Vi oppfordrer ellers alle deltakere til å dele rittreferater under!
Ikke alle satt like stor pris på den nye maratontraseen, som dessverre førte til en uheldig konfrontasjon ved Øvre Vaggestein Gård. Styret har sendte en beklagelse og vil justere løypa neste år.
Se også oppdatert Stormesterliste.
Særdeles sterke Sagene ryttere 🙂 Gratulerer!
Stor kudos til arrangørstaben (løypevakter, løypemerkere osv.) med BelgiskBård i spissen. Vel gjennomført:)
Tøff løype med både grusklatring, herlige flytstier, smårøffe utforkjøringer og raske asfaltpartier gjorde dette til en fullkommen maratontrasé! Lastet inn GPX-filen fra BB mens bollene hevet på kjøkkenbenken på formiddagen. Ukjente stier for meg, men destod mer spennende underveis da jeg ikke visste hva som ventet rundt neste sving. Beklager en liten feilkjøring over Vaggesteinåsen (her får rittledelsen vurdere tidsstraff). Kom ned en ganske bratt og sykt steinete utforkjøring som var veldig lang. Traseen gikk vel på en parallel sti rett ved siden av. Sløvt av Garminen å ikke varsel om «Ute av kurs» 😉
Var heldig å unngikk både hageslange og annet oppstyr over tunet på Vaggestein. Ikke alltid lett å skjønne seg på sånne folk, men bra styret tar ansvar. Sikkert lurt å legge om traseen neste år:)
Takk for en veldig hyggelig kveld!
Gamle resultatlister var studert, vurderinger var gjort og taktikken var mer eller mindre spikret, dog hadde den åpning for justeringer i real-time underveis. Runner, Langpilsen, Dala, LSR, TT, BB, LC og Prinsen skulle jeg uansett la gå tidlig, mens de øvrige deltagerne måtte regne med å bli fulgt med argusøyne med hensyn til åpningsfart.
Starten gikk og klatrebeina viste seg å være akkurat så råtne som fryktet, så det ble ganske raskt klart at noen flere enn planlagt måtte få stikke fra start. Fant en nogenlunde rytme oppover mot første terrengparti i felt med Professoren, Pottesur og LanterneRouge med Bell, Vesle-Foss og Cav innenfor skuddhold. Med kø i første kneika var det like greit å hoppe av og løpe opp, knota fælt med å komme på sykkelen igjen, men kjørte inn feltet på vei ned mot grusen igjen. Når den lille luka opp til Bell, Cav og Vesle-Foss ble tettet av LanterneRouge, som virket sterk og bestemt, ble det samlet felt over flatene mot neste klatring der også Kildebike ble innlemmet i gruppa.
Oppover mot den nå velfriserte steinrøysa kjørte Cav, Bell og Kildebike akkurat litt for hardt til at det var aktuelt å henge på, og da sykkelen bestemt overprøvde mitt ønske om å legge inn storskiva på vei nedover begynte luka å bli faretruende stor. Ble sittende å fikle med girjustering langs Movannene, hvilket bidro til at jeg mistet dem av syne for godt – derfra og inn ble det sololøp helt til Maridalsfuria sørget for samlet felt igjen.
Det passet meg egentlig bra å få tatt stien fra Laskerud uten forstyrrelser, men på vei nedover igjen langs Movannene var det ensomt og tungt. I utforkjøringen inn mot neste terrengparti fikk jeg et glimt av en ensom Sagenerytter som var på vei nedover stien og det hjalp litt på motivasjonen. Det fløt ganske bra i terrenget og på vei oppover langs Dølebråtbekken ble det tydeligere og tydeligere at ryggen foran meg kom nærmere. Jeg formante med selv om ikke å prøve å ta igjen forspranget for fort, men oppover i bakken viste det seg likevel at styggen på ryggen hadde hatt kontroll på gasspedalen og det gikk trått oppover det siste stykket. På vei nedover Vaggesteinåsen gikk det bra unna og humøret var på vei opp da jeg i rolig fart møtte veiblokkaden og Cav, Kildebike og Bell på gårdstunet.
Nå gikk lufta litt ut av ballongen ettersom jeg anså det som svært dårlig stil å forsøke å rappe plasseringer fra de tre andre som hadde brukt lengre tid på å forsere barrikaden enn hva jeg hadde, så derfra og inn ble det rett og slett ganske halvhjertet sykling. Målpassering som nr. 14 var litt under målsetting, men når jeg var foran tre ryttere som jeg hadde fått stryk av på rundbane tidligere på året måtte jeg likevel si meg tålelig fornøyd og innse at det må trenes bedre for at ambisjonene skal matche klubbens nivå neste år.
Den steinete utforkjøringen kjørte jeg også nedover, endte med (da jeg ikke har bakbremser) at jeg til slutt bare måtte lukke øynene og håpe på det beste).
Takk for en veldig hyggelig kveld og for at Prinsen ringte for å sjekke at jeg ikke hadde blitt tatt til fange av den slemme hageslangen!
Stor takk til løypevakter, kake- og bollebakere, løypeleggerne, rytterne, fredsmegleren på Vaggestein gård (Svante?) og alle rytterne for en fint ritt og en hyggelig kveld. Etter å gjort et forsøk på å henge med opp første bakken og lå tett oppunder maxpuls ble jeg grundig frakjørt av TT, BB, Thorst og noen til i første stiparti. Totalt fraværende stikjøringsegenskaper hjalp heller ikke på. Fikk etterhvert til litt samkjøring med BB, Cav og LC. Før de forsvant i stipartiet ned mot Sørbråtveien. Ble jagende opp neste bakke og rakk akkurat å komme opp i rygg før de forsvant igjen i utforkjøringen. Kom rundt svingen mot Vaggestein gård og så Cav sto parkert foran en, noe primitiv, veisperring. Etter drøye et og et halvt minutt (1.34 ifølge Strava) med kjeft fra en illsint (av forståelige grunner) bonde fortsatte turen, nå sammen med Beretta, Cav og Bell da «feltet» hadde samlet deg pga veisperringen. Litt mindre motivert var det nå bare snakk om å komme seg i mål, men et lite rykk i bakken ,etter avkjøringen til Sørbråten, av løypevakt Chris gjorde at konkurranse instinktet igjen slo inn og jeg fikk en luke i bakken. Fikk besøk av Bell igjen på siste stipartiet, men fikk noen meter i siste bakkene. Godt fornøyd med plasseringen da mine stikjøringsegenskaper er på nivå 0. Må si det er et meget høyt nivå på Sagens klubbmesterskap både på rytterne og serveringen i målområdet. Da er det bare å glede seg til neste KM.