KM Klatring 2016 – Resultater

KM Klatring 2016 - 2. Jonathan, 1. Carl Fredrik, 3. Erik, 1. CharlotteI senhøstes skumring stilte hele 27 ryttere i årets siste klubbmesterskap, regnbygene rakk heldigvis ikke start. På vindfronten ble det derimot levert nesten i overkant mye. Men med Klatringen til Tryvann som arena takker man gjerne ja til sønnavind, så får man heller prøve å tråkke fornuftig der den er mer utfordrende. Det var derfor en spent gjeng som satte i vei 18:30 sharp.

Det vil si, klubbmesterkåringene i seg selv var jo ikke all verdens spennende.

Allerede før start utpekte Charlotte seg som den soleklare favoritten på kvinnesiden. Ingen andre stilte! Likefullt, svært fortjent vinner, Strava Flyby vitner om at det ble en relativt ensom ferd opp til toppen, og det til meget god tid. Gratulerer. De skal få litt å bryne seg på de som utfordrer henne.

KM Klatring 2016 - Carl Fredrik setter ny KTT rekordAnnen logikk, favoritten i klassen for menn var selvfølgelig like soleklar. Spenningen der lå i om Carl Fredrik ville klare å sette ny Strava KTT rekord, etter å den siste tiden ha syklet på seg overskudd i såkalt bakkeløse ritt nede på kontinentet. Første utfordring, det å komme seg effektivt forbi et tjuetalls overivrige løskruttkanoner, må ha gått noenlunde greit. Samme Flyby viser at kun én mann hang på rundt første sving, ingen rundt neste. Dårlig med analyse etter det, men mot målgang holdt staben selv spenningen oppe ved å mene at Carl Fredrik kom for sent til syne. Feil. Denne mannen forflytter seg faktisk ganske langt på kun kort tid. Ny rekord med hele 9 sekunder, 13:06! Spinnvilt, gratulerer! Veldig gøy at du gikk for nettopp det under klubbmesterskapet. Ja og gratulerer med tittelen! Andreplassen gikk til Jonathan etter å ha spurtslått og henvist Erik til tredjeplass. Svært sterke tider det også. Er liksom ikke midt i sesongen lenger heller.

På herresiden hadde man også fortsatt spenning rundt Stormesterkåringen. Dessverre for Espen røk hans muligheter til å dele tittelen i det starten gikk, potensielt tilgjengelige bonuspoeng forsvant da en konkurrent samtidig nådde sine nødvendige tre tellende ritt, men Henning ville med riktig resultat fortsatt kunne dele tittelen. For Jørgen holdt det å slå Henning for å alene bli Stormester. Alt lå altså tilrette for et lureritt de i mellom. Detaljer her kommer kanskje i kommentarfeltet, forøvrig noe alle oppfordres til å bidra med, men for å hoppe rett til resultatet kom Jørgen i mål før Henning, og på oppløpssiden dro han for sikkerhets skyld forbi Espen også. For Jørgen’s del var det siste unødvendig i forhold til Stormestertittelen, gratulerer så mye og vel fortjent, men for Henning ble dette avgjørende for at han fikk beholde andreplass i kåringen, delt med Espen. Gratulerer til begge.

Blant damene har vi fra før kåret Klara som Stormester, men nå har vi også fått resten av pallen klar. Charlotte ender på andre plass, Sunniva på tredje. Gratulerer til alle her også.

Fullstendig resultatliste fra KM Klatring finner dere nedenfor, endelig Stormesterliste er også oppdatert.

Premiedrysset kommer på julebordet (annonseres snart).

Vil benytte anledningen til å takke Caroline og Per Christian i staben, samt Charlotte, Flemming, Henrik, Håkon, Karl Axel og Linn som også dukket opp som hjelpere/heiere. Alle viktige skal vi kunne arrangere klubbmesterskap som dette.

Resultater;

Flere av tidene er nok noen sekunder for svake, da mange glemte å spare pust til kunngjøring av startnummer. Tidtakerordningen er litt var i forhold til slike forsinkende elementer. Men rekkefølgen i mål skal være korrekt, og vi har derfor ikke brukt nevneverdig tid på å korrigere tidene. Dessuten er vel de fleste mer opptatt av hva Strava segmenttiden ble. Til de som faktisk forsøkte å kunngjøre startnummer, kudos! Var mye god underholdning i akkurat det.

Plassering  Tid Diff
Kvinner
1 Charlotte Lie 19:49
Menn
1 Carl Fredrik Hagen 13:15
2 Jonathan Martin Studsrød 15:52 +2:37
3 Erik Hannisdal 15:54 +2:39
4 Frode Kolvik 16:03 +2:48
5 Jørgen Sørensen 16:17 +3:02
6 Espen Kildebo Jensen 16:19 +3:04
7 Stig Rognes 16:41 +3:26
8 Geir Henning Lund 16:43 +3:28
9 Daniel Brodshaug 16:46 +3:31
10 Martin Paul Hoff 17:10 +3:55
11 Mats Døving 17:12 +3:57
12 Helge Kolstad 17:31 +4:16
13 Atle Kvien 17:39 +4:24
14 Bjørnar Saursaunet 17:51 +4:36
15 Fredrik Krey Berntz 18:05 +4:50
16 Simen Boretti Weiglin 18:19 +5:04
17 Magnus Johan Fjeldsbø Jordahl 18:22 +5:07
18 Knut Olsen Hvattum 18:27 +5:12
19 Johannes Halvorsen 18:43 +5:28
20 Martin Orderud 18:46 +5:31
21 Marcus Liebold 19:10 +5:55
22 Kjetil Eng 19:13 +5:58
23 Olav Magnus Moen 19:25 +6:10
24 Robin Pettersen 19:26 +6:11
25 Martin Lien 20:21 +7:06
26 Aleksander Spets Solheim 21:57 +8:42

4 Responses

  1. Jørgen Jørgen sier:

    Tusen takk for et knirkefritt arrangement Tom og til resten av arrangørstaben. Prikken over ien KOM, og leverte til de grader. Grattis Carl Fredrik. Ingen over og ingen ved siden av. Jo, Martin halsende bak i 4-5 minutters tid som han sikker forteller mer om.

    Tuten på Q5en gikk og jeg skled ut i andre rekke bak Daniel og Espen. Vi var i gang. En pen åpning i ca 50 meter hvorpå Carl Fredrik kom opp på siden og suste i fra alle. Noen valgte å følge, men jeg holdt samme kontrollerte åpningstempoet, det ble luke allerede etter 400 m, noen jeg ikke brydde meg nevneverdig om. Dette er for har åpning for alle andre enn CF. Henning brydde seg om luka og tok et magadrag og kjørte inn til feltet foran. Jeg ventet og hadde is i magen da jeg ikke ville brenne for mye krutt i starten. Jeg hadde kun ett mål, det var å slå Henning. Allerede da vi passerte Ankerveien roet feltet seg og jeg skled inn til feltet. Derfra og opp til restauranten gikk det kontrollert og vi ble nesten tatt inn av noen ryttere bak. Deretter økte farten oppover forbi hoppbakken, og etter hvert passerte vi Martin. Omtrent ved krysset til Frognersetern skled Frode, Erik og Jonathan forbi og fikk en luke på Espen, Henning og meg. Jeg hadde meget god pust og bein akkurat da, og vurderte å tette luka og henge på, men klarte å holde igjen. Jeg visste ikke hvor mye power Henning hadde igjen, så jeg valgte å ligge bak han å spare meg. Kampen stod mellom Espen, Henning og meg. Alt annet var irrelevant. I ettertid ville jeg nok klart pr under 16, men det får vi ta senere. Selv i brattbakken under brua hvor jeg lå sist av oss tre hadde jeg veldig lyst til å stikke, men klarte å holde igjen. Det angrer jeg ikke på for når det nærmet seg oppløpet startet Espen spurten fra front, mens Henning ikke klarte å svare. Jeg hadde overraskende masse krefter igjen til å spurtslå Espen. 1-1 Espen etter spurttapet på KM landevei. Yes. Armene over hodet og stormestertittel sikret alene. Dette smakte godt. Nå gleder jeg meg bare til julebord sammen med en fantastisk gjeng i Sagene sykkel, men først noen rooolige stiturer utover høsten.

  2. Olav Magnus Olav Magnus sier:

    Formannen er fremdeles over seg av glede etter at årets KM-sesong. For en klubb med ambisjoner om å holde fokus på det sosiale aspektet ved sykling, med bakevarer og pizza som hovedmål for langtur og bakkedrag. Det generelle nivået er imidlertid langt høyere, og enkeltprestasjonene viser at mange her hevder seg høyt oppe blant landets, og ikke minst hovedstadens, ryttere.

    Også Calle, da. Drar til med KOM, på en så overbevisende måte, i Sagene KM… og etter sigende kan vise seg god for enda bedre tid. Hva skal man si…

    Dette bringer meg i hvert fall ikke over på min egen prestasjon. Forventningene før start var … lave. Tryvann er liksom så langt borte, så jeg trener heller bakkedrag i GK. Det har ikke blitt mange bakkedrag i år. Dermed endte årets eneste tur opp KTT på racer med å bli KM Klatring. Optimale forberedelser, mao.

    Da feltet hadde spredt seg godt nok ut, innså jeg at det faktisk kunne bli en alvorlig kamp om å unngå sisteplassen. Forbi butikken, og forbi Besserud, kjentes det ut som om jeg kanskje hadde undervurdert beina. Ved Doktor Holmsvei innså jeg at antagelsene likevel var spot on. Helt opp til Holmenkollen lå jeg ganske snart på halen, av enden på siste del av slutten av feltet… Magnus, Marcus og Knut skle ifra. Alt for stor luke til å tette. Men i noen paniske titt over skulderen kunne jeg konstatere at noen lå bak meg. Jeg var ikke sist. Ikke enda.

    Ved kapellet var Kjetil ikke lenger en av de som lå bak meg. Oppe ved Frognerseteren var også Robin forbi. Men mens jeg hadde latt alle andre skli unna, bet jeg meg fast i bakhjulet hans, og klarte etter hvert å få opp frekvensen såpass at jeg ikke stoppet opp. Ved Øvresetertjern gikk jeg forbi, og holdt tempoet. Robbin gikk muligens for en langspurt, men den døde (heldigvis) i siste sving. Derfra var det en slags sitte-spurt for å forsøke å ta igjen Kjetil, men det var for langt opp. Godt kjempet, karer!

    Kaken smakte helt vanvittig godt på toppen! Takk til Tom, Caroline +1, Per-Christian og Charlotte for arrangementet, velsmurt organisering igjen, folkens!

  3. Avatar Simen sier:

    Noen ganger går en sesong fryktelig fort, og plutselig står man der med ussel høstform og sin desidert dårligste øvelse som eneste mulighet til å oppnå tre tellende KM-resultater. Forventningene var med andre ord under null og plusspoeng for tre fullførte ritt den eneste motivasjonen.

    Med wattmåleren kalibrert og påslått var man «klar» for et drøyt kvarter i Froome-modus – keep calm and look at your stem.
    Men plan er plan og ritt er ritt, og man kan jo ikke slippe feltet heller, så starten gikk og i rygg på Kjetil viste telleverket 50 % høyere watt-tall enn planlagt. Heldigvis fikk feltet kjørt av den verst jævelskapen oppover mot Ankerveien og nistirrende på måleren knep jeg noen plasseringer oppover mot butikken. Der spratt Knut(?) forbi i en helvetes fart med uttalte ambisjoner om å kjøre inn luka et lite tremannsfelt hadde tilranet seg, så det ble to hakk ned på kassetten og opp i bukken, og et magadrag senere var vi et femmannsfelt oppover mot Holmenkollen.

    Nå begynner det å bli noe uklart; noen skled framover, andre bakover, personlig ble jeg litt for komfortabel i en rygg oppover forbi Midtsubakken, for foran der gikk det et tog jeg kunne/burde vært med på.
    I kneika ved Frognerseteren begynte jeg å ta innpå bakerste vogn i toget, men beina var alt annet enn spurtklare så eneste farbare vei var å forsøke på «utpsyking» med å holde farten inn i bakken mot T-banebrua og satse på at Fredrik(?) ikke orket å ta hjulet.
    En bomgiring og en mental kollaps senere var det bare å slå fast at den taktikken hadde snudd i døra og truffet meg midt i trynet, og med åpent vann både forover og bakover forsvant det siste av krefter og motivasjon som høstløv i vinden.

    Takk til arrangører og deltagere – opplevelsen var ihvertfall uforglemmelig.

  4. Avatar Frode sier:

    Nok en gang takk til alle som stiller opp og arrangerer sånn at resten av oss kan gi utløp for konkurranseinstinktet.

    Jeg stod på startstreken og lurte på hvilken taktikk jeg skulle legge opp til. Endte med å henge på Carl Fredrik noen hundre meter bare for morro, men bestemte meg fort for å droppe Martin-taktikken og heller se an hvordan resten av rittet utviklet seg. Slakket av og tok det relativt rolig i front oppover helt til tempohesten Erik tok over i fronten og skrudde opp tempoet noen hakk. Lå fint på det hjulet, og klarte å motstå fristelsen til å forsøke støting i kneika ved Frognerseteren og under t-banebroa. Tempoet ble økt betraktelig i bunnen av siste bakken, noe wattprofilen også bekrefter. Hadde Jonathan klistret til bakhjulet og skjønte vel egentlig allerede i starten av bakken hvordan dette kom til å gå. I etterpåklokskapen ser jeg at jeg burde ha latt meg friste til å støte lenger ned i bakkene.

    Støting eller ikke, det er uansett milevis opp til vinneren. Stor kudos for den prestasjonen. I den store målestokken er Tryvann en liten bakke, i en liten by og tiden spiller nok liten rolle for proffkontrakten. Men, jeg synes det er fantastisk gøy at Carl Fredrik stiller opp og viser hvor stort gapet faktisk er ned til (over)ivrige mosjonister. Det gir litt ekstra motivasjon når en får testet seg mot en proff. Verdt å merke seg er også sitatet i Landevei: «Selve KOM-en er ikke så viktig. Men ny personlig rekord er viktig! Det viser at treningen jeg legger ned gir resultater».

    Stor kudos også til Stormester Jørgen!

Legg igjen en kommentar